murmansk- korridoren

I og med vendepunktet i krigen, var de alliertes plan om landsetting i Norge
ved begynnelsen av 1944 (under navnet “Bodyguard”) bare av ren dekkarakter. I
London 16. mai 1944 inngikk Norge en avtale med de allierte - blant dem også
Sovjetunionen - om den sivile administrasjon og jurisdiksjon etter frigjøringen. Etter
at Finland trakk seg ut av krigen i september 1944, oppstod det en gunstig situasjon
for å jage tyskernes fasciststyrker ut av både sovjetisk, norsk og finsk Arktis. Dette ble
da også gjort under Petsamo-Kirkenes-operasjonen.
Den 14. armé startet offensiven sammen med Nordflåten den 8. oktober 1944,
og allerede den 18. oktober stod sovjetiske styrker på norsk jord. 25. oktober gav
tyskerne opp “Festung Kirkenes”, og etter at de hadde benyttet “den brente jords
taktikk” var det bare 28 av 1000 hus som stod hele igjen.
Mer enn 3.000 mennesker søkte sammen med sine barn tilflukt i stollene. De
møtte sine frigjørere med gledestårer i øynene. “Mellom nordmennene og russerne har
det blitt et svært godt forhold”, skrev den sørnorske undergrunnsavisen “Siste Nytt”.
Under Petsamo-Kirkenes-operasjonen i Norge mistet 2122 mennesker livet. 64
Den 8. november kom en norsk militærmisjon under sovjetisk kommando til
Nord-Norge via Murmansk. En norsk tropp, den sivile og militære administrasjon i
Finnmark, og senere en militærpolitiavdeling og en marinetropp kom senere via
Sverige 65 . De norske styrkene ble innlemmet i den 14. armé, og fikk full forsyning av
denne. Blant de norske troppene var også den unge offiseren Thor Heyerdahl, som
senere ble en kjent oppdagelsesreisende. Problemene i forbindelse med frigjøringen av
Finnmark gjorde det påkrevet at en regjeringsdelegasjon ledet utenriksminister Trygve
Lie reiste til Moskva. Under en frokost hos Molotov 10. november 1944 sa Trygve
Lie: “Fra uminnelige tider har det hersket fred og gjensidig forståelse mellom Norge
og vår store nabo i øst, og slik vil det bli også i fremtiden” 66 . Ved fascistenes
kapitulasjon 8. mai 1945 kontrollerte nordmennene allerede hele Finnmark vestover
fra de sovjetiske posisjonene (britiske tropper ble landsatt rundt Tromsø i slutten av
mai 1945).
Mange nordmenn gav også hjelp til Den Røde Armé, bl.a. ved koordineringen
av motstanden, og gjennomføringen av de kjente transportkonvoiene til Murmansk.
Mange av de sovjetiske krigsfangene (i Norge var det over 100.000, hvorav 10.000
64 Kan, s. 436-438
65 H. Sandvik: Frigjøringen av Finnmark 1944-45. Oslo, 1975, s. 47
33