murmansk- korridoren

annet enn å normalisere situasjonen i nord”, og at “dette er et resultat av den
spennende reformprosessen i Russland”. 99 Som avslutning sa Stoltenberg at “vi står
overfor en historisk sjanse, som vi er forpliktet til å gripe”.
Andrey Kozyrev begynte sin tale med en tese om at tiden selv har definert
hvilken retning samarbeidet, som ligger nedfelt i Erklæringen, skal ta, og at det å fylle
den med konkret innhold vil være et av elementene i prosessen med å regionalisere
vedtak som fattes av KSSE.
“Dette, - fortsatte han, - kan bli et forbilde for et fremtidig system av
samarbeidssoner som er gjensidig knyttet til hverandre, og som strekker seg fra
Barentshavet via Baltikum til Sentral-, Vest- og Sør-Europa. I realiteten er dette også
veien til et forent Europa, fritt for militærpolitiske gnisninger, og som er klart for et
bredt økonomisk samarbeid”. 100
Etter å ha gitt uttrykk for sin støtte til Thorvald Stoltenbergs idé om danne
strukturer for Barentssamarbeidet, påpekte Kozyrev at en slik struktur kan bli et
“vindu for Russland mot Europa, som skal opprette tette forbindelser med Nord-
Europa og resten av kontinentet”. Kozyrev la videre stor vekt på nødvendigheten av å
utarbeide et handlingsprogram (som senere fikk betegnelsen “Barentsprogrammet”)
for det økonomiske, vitenskapelig-tekniske, humanitære og kulturelle samarbeidet, og
utpekte følgende retninger som særdeles viktige:
- felles utnyttelse av naturressursene, bl.a. av olje og gass;
- samarbeid innen økologi;
- konvertering av forsvarsindustribedrifter innen telekommunikasjon,
skipsbygging, studier av naturressursene i Arktis, samt bygging av olje- og
gassutvinningsplattformer;
- utvikling av små og mellomstore bedrifter, transportinfrastruktur, deriblant
Den nordlige sjørute og turisme.
I sin avslutning kom Kozyrev med et forslag overfor konferansedeltagerne om
å be Norge om å ta på seg ledervervet i Barentsrådet til neste møte.
Dette forslaget ble støttet av alle deltagerne, og som avslutning på konferansen
ble selve Erklæringen undertegnet. Utenriksministre og representanter fra følgende
98 Barentsregionen. UD, 1/93, s. 89
99 Ibid. s. 91-92
53