murmansk- korridoren

Formelt sett eksisterte denne trippelunionen frem til 1523, da svenskene valgte
Gustav 1. Wasa som sin konge, og dermed kunne tre ut av unionen. Norge, som var
svakere enn Sverige, greide ikke beholde sin uavhengighet. I perioden frem til 1536
beholdt landet sin regjering, men ble deretter helt underordnet den danske konge, og
denne underkastelse varte helt frem til 1814. I kraft av dette kan man si at de
diplomatiske forbindelsene mellom Moskva-staten og Danmark, som ble opprettet 8.
november 1493, også angikk Norge. De første diplomatiske representasjoner ble åpnet
i henholdsvis Moskva (1672) og København (1700; en dansk handelsrepresentasjon
ble åpnet i Russland i 1627) 8 . I annen halvdel av det 16. århundre foregikk det en
kirkereform i Norge, under dansk innflytelse. Katolisismen måtte vike plassen for den
“enkle kirke” - lutheranismen, som var med å danne en kapitalisering og en
demokratisering av samfunnet.
På 1600-tallet ble de dansk-svenske motsetningene tilspisset, bl.a. om
kontrollen over Nord-Norge. Norge ble trukket med i en rekke utmattende kriger, og
bare i løpet av perioden 1610-1660 var den dansk-norske stat med i fem kriger.
Unionen gikk tapende ut av disse, og dette førte med seg opprettelsen av det absolutte
monarki og gjennomføring av en rekke reformer.
Annen halvdel av 1600-tallet og hele 1700-tallet ble en periode preget av
relativt rask utvikling for Norge. Dette skyldtes ikke så mye innenriksmarkedet som
de tette økonomiske forbindelsene med i første rekke Nederland og Storbritannia, der
nye produksjonsforhold var i ferd med å utvikles.
Under Napoleonskrigene var den dansk-norske kong Fredrik 6 helt og fullt på
Napoleons side. Napoleons nederlag var en avgjørende faktor for Norges skjebne.
Etter Kiel-traktaten i 1814, som på forhånd var godkjent av Russland, avstod den
danske kongen Norge til Sverige, som hadde deltatt i koalisjonen mot Napoleon.
Napoleons marskalk Jean-Baptiste Bernadotte, som i 1810 ble valgt som svensk
kronprins, tok navnet Karl Johan, og gav uttrykk overfor Russland at han ikke ville
kjempe for Finland dersom han fikk Norge 9 . Nyheten om at Norge hadde blitt
underlagt den svenske kronen ble møtt med opprør av praktisk talt alle nordmenn,
som støttet idéen om folkesuverenitet, en idé som hadde vokst frem som følge av
Opplysningstiden og den franske revolusjon.
8 V.P., s. 232-233.
9 G. Nørregård: Freden i Kiel, København 1954.
14