murmansk- korridoren

følge av dette ble det under miljøvernminister Thorbjørn Berntsens besøk til
Russland i mai 1994 undertegnet en spesiell overenskomst om samarbeid innen
kampen mot oljeforurensning i Barentshavet.
Situasjonen for kloakk- og avløpsvann er rett og slett dramatisk. Over 40% går
ut urenset, og nikkelinnholdet er 450 ganger over den tillatte norm, mens det er over
2000 ganger mer kopper enn tillatt! Nøytralisering av avløpsvann fra kvegavl etter
prinsippet “jo mere møkk, jo mer klor” fører til at det dukker opp dioksiner, som
forskere mener har en virkning på organismen som ikke er ulik AIDS. 104
Spesielt bekymringsfull er risikoen for forurensing fra radionukleider fra
atomflåten, bl.a. fra atomubåter og fra Kola Atomkraftverk. I lederartikkelen “Et
pålitelig naboskap?” (i Finnmarken 04.11.95) kommer følgende opplysninger frem:
10.000 atomstridshoder, 180 reaktorer ombord på Nordflåtens ubåter og kryssere, 100
utbrente reaktorer (som er lagret ved Zapadnaja Litsa), 150 reaktorer på kasserte
atomubåter, 20 enheter høyradioaktivt avfall som lagres ombord på skip i Murmansk
havn samt det faktum at to (av totalt fire) reaktorer ved Kola Atomkraftverk er over 20
år gamle, som innebærer at disse reaktorene klassifiseres som “høyrisiko-reaktorer”.
På grunnlag av ovennevnte ble det på møtet opprettet en spesiell ekspertgruppe
(Task Force), bestående av representanter fra internasjonale miljøvern- og
finansieringsinstitusjoner. Samtidig vedtok man en spesiell handlingsplan for
miljøvern i Barentsregionen. Det ble uttrykt forståelse for at mange av
miljøproblemene er umulig å løse innenfor Barentsregionens rammer, hovedsaklig på
grunn av det globale aspektet.
Handlingsprogrammet består av følgende syv områder: havmiljø,
radioaktivitet, forsuring og tungmetaller, biologisk mangfold, utvikling av bedriftenes
ansvar, helse, øke den økologiske bevissthet og påvirkning.
I kraft av dette ble det i Barentsprogrammet for 1994-95 tildelt flere midler til
miljøvernprosjekter enn til noe annet område: NOK 16.721.000 (totalt NOK
73.781.000). De viktigste prosjektene var:
Forbedring av drikkevannskvaliteten i Nordvest-Russland. Det er kjent at
mange byer henter sin vannforsyning fra overflatevann. Undersøkelser som ble gjort
innenfor rammene av det russisk-norske programmet “Priroda” har vist at det er
nødvendig med en teknisk modernisering av både vannforsyningssystemene og
71