murmansk- korridoren

- en forbedring av språkopplæringen (DKR 3 mill.);
- et utvidet samarbeid i menneskerettighetsspørsmål (DKR 3,7 mill.),
- en fortsettelse av samarbeidet innen industri, økonomi og miljø (DKR 4,9 mill).
4*
Nordisk Ministerråd godkjente Nærområdeprogrammet for 1997, med en
reduksjon av antall prosjekter fra 56 året før til 31. Dette er en del av prosessen med å
fokusere samarbeidet på større prosjekter som gir resultater. Årets slagord ble bestemt
å være "Demokratisk utvikling". Dette temaet vil utvikles gjennom en rekke
prosjekter rettet mot overføring av kompetanse og etablering av forbindelser.
Blant de konkrete prosjektene i Nærområdeprogrammet som er rettet mot de
russiske delene av Barentsregionen har Nordisk Ministerråd gitt DKR 1 mill. til
følgende prosjekter:
1. Videregående utdanning blant urfolkene i Nenets autonome okrug i form av
sommerkurs (DKR 150.000);
2. Miljøkonferanse i Arkhangelsk (DKR 200.000);
3. Utgivelse av informasjons- og undervisningsmateriell om Barentsregionen (DKR
50.000 til hvert land, 200.000 til sammen);
4. Dekning av den russiske delen av kostnadene til andre fase av transportanalysen
om veisikkerhet i Barentsregionen;
5. Ungdomsprosjektet "Arena Barents". Samfinansiering innenfor rammene av
Interreg Barents;
6. Nordisk Ministerråds tilskudd til opprettelse av sekretariat i Murmansk (DKR
50.000).
I begynnelsen av februar 1997 ble det i Oslo arrangert et møte mellom
utenriksministrene i Nordisk Ministerråd. Dette møtet ble helt spesielt, ettersom
Norge hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd, Danmark i OSSE, Finland i EU og
Sverige i Sikkerhetsrådet. I tillegg kunne man legge til at tre av de fem landene
(Danmark, Finland og Sverige) var EU-medlemmer, tre land (Danmark, Island og
Norge) var NATO-medlemmer og to land (Norge og Island) var medlem av EØS.
En så høy posisjon for de nordiske land på det utenrikspolitiske plan var ikke
tilfeldig. I hele verden kjenner man til den skandinaviske samfunnsmodellen, som kort
defineres som "konsensus-demokrati". Forsøket på å forstå opphavet til dette
nordeuropeiske fenomenet fører til forståelsen av de etiske verdier som har eksistert i
107