murmansk- korridoren

Andre sesjon i Barentsrådet på utenriksministernivå
Utenriksministre og representanter fra Danmark, Island, Norge, Russland,
Finland, Sverige og EU-kommisjonen kom 14-15. september 1994 sammen i Tromsø
til den andre sesjon i Barentsrådet. På møtet deltok også observatører fra Tyskland,
Storbitannia, Canada, Nederland, Polen, USA, Frankrike og Japan, samt medlemmer
av Regionrådet og Regionkomitéen.
Utenriksminister Bjørn Tore Godals foredrag om det arbeidet som hittil var
gjort for å oppfylle Kirkenes-erklæringen gjorde et ganske sterkt inntrykk: Norge
hadde, i sin posisjon med formannskap i Barentsrådet, forberedt og arrangert seks
ministermøter (hvorav to utenriksministermøter), det var blitt holdt åtte møter i
Embetsmannsgruppen samt utarbeidet et femårig handlingsprogram for
Barentsregionen - Barentsprogrammet, der Regionrådet, Regionkomitéen og
Barentssekretariatet spilte en nøkkelrolle i forberedelsene.
I sin vurdering av de resultatene som var oppnådd i løpet av samarbeidets
første halvannet år, understreket Kozyrev nok en gang at det initiativ som Norge
hadde tatt var kontrollert både i tid og rom, og man hadde tatt hensyn til de historiske
erfaringer og tradisjoner for regionale kontakter. Man hadde også, fremhevet Kozyrev,
forandret den globale politiske virkelighet til det bedre.
Lignende vurderinger kom frem også i foredragene til andre deltagere under
sesjonen. Norge var det eneste landet som hadde gitt full finansiering til prosjektene i
Barentsprogrammet (for 1995 ble det tildelt 26 mill. NOK). Likevel var Bjørn Tore
Godal den første til å be om unnskyldning for at det ikke var oppnådd enighet om
finansieringen av Barentsprogrammet, til tross for de anstrengelser som var gjort. “Vi
har ikke oppnådd det vi ville”, - sa Godal, “men vi er forbløffet over bredden i
programmet, og vil gjøre alt som står i vår makt for at det blir gitt midler til
realiseringen av programmet”. Tatt i betraktning av at sesjonen ble avholdt like før
folkeavstemningene i Finland, Sverige og Norge om medlemskap i EU, rettet man
spesielt blikket mot mulighetene for å tiltrekke seg midler fra EU til Barentsregionen.
Alt dette førte til at avisen “Barents-Nytt” skrev en artikkel under overskriften “Lite
penger og mange diskusjoner om EU”.
Barentsrådet hilset velkommen vedtaket som Nordisk Ministerråd hadde fattet
om å innlemme den russiske delen av Barentsregionen i sitt nærområdeprogram. I
73