murmansk- korridoren

I sin svartale fremhevet den russiske presidenten blant annet: “Norge er
Russlands nærmeste partner i den nordlige del av Europa. Å utvikle et flersidig
samarbeid med Norge er et prioritert område i den russiske politikken for denne
regionen”.
26. mars undertegnet Russlands president og Norges statsminister Erklæring
om basisen for forholdet mellom Den russiske føderasjon og Kongeriket Norge.
Samtidig undertegnet man Overenskomst om handel og økonomisk samarbeid,
Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning samt Protokoll for realisering av
ombygging av metallproduksjonsfabrikken “Petsjenganikel” (i tillegg til de russisk-
norske prinsipper av september 1995).
Undertegnelsen av Erklæringen ble et ekte gjennombrudd i forbedringen av
forholdet mellom de to land. Med grunnlag i de lange tradisjonene med fred og godt
naboskap, og med spesiell vektlegging av det bilaterale og multilaterale samarbeidet i
Nord-Europa, først og fremst i Barentsregionen, og med understreking av den
gjensidige interesse for å utvikle regionen til et solid element i den nye europeiske
arkitektur, hadde Russland og Norge utarbeidet felles fremgangsmåter for å fremme
både det bilaterale og multilaterale samarbeidet.
Fra dokumentet, som består av en innledende del, fire kapitler og 17 paragrafer
(totalt 21 sider, hvorav to er viet Barentssamarbeidet), er det hensiktsmessig å utheve
følgende aspekter:
En av de mest sentrale oppgavene i det globale og regionale samarbeidet er
å løse problemer knyttett til det indre avhengighetsforhold som eksisterer
mellom energi, miljø og økonomisk utvikling, bl.a. på grunnlag av Avtalen
til Energicharteret.
Det er viktig at Russland får en full integrering i det internasjonale
økonomiske systemet, og er enige om å utdype samarbeidet med Det
internasjonale valutafondet (IMF), Den internasjonale og Europeiske Bank
for Rekonstruksjon og Utvikling (IBRD og EBRD) samt med andre
europeiske og internasjonale finans-, handels- og økonomiinstitutter med
det formål å fremskynde denne prosessen.
Partene bekreftet at de er rede til å aktivisere samarbeidet og koordineringen
i løsingen av den nye generasjonens globale utfordringer. Dette gjelder i
første rekke interetniske, interkonfesjonale, territorielle, politiske og andre
80