murmansk- korridoren

Denne pragmatiske innfallsvinkelen ble også tatt i bruk under de ovennevnte
møtene mellom transport- og økonomiministrene. Når det gjelder utviklingen av
produksjon under strenge miljøkrav, gav utenriksministeren som eksempel det norsk-
russiske programmet "ren produksjon" og inviterte de andre medlemslandene i
Barentsrådet til å slutte seg til dette programmet.
Ettersom Barentsrådets virksomhet tiltrekker seg oppmerksomhet fra land
utenfor regionen, for eksempel Japans deltagelse i utarbeidelsen av Den nordlige
sjørute, inviterte ministeren EU til et mer intensivt samarbeid, siden man i regionen
finner den foreløpig eneste felles grensen mellom Russland og EU.
Videre stanset Primakov opp ved "det viktigste problemet vi i dag står overfor,
nemlig finansiering". Ting har ikke falt på plass. Europeiske bankstrukturer har vist
interesse for en rekke prosjekter innenfor rammene av Barentsrådet, som for eksempel
utvikling av et digitalt telefonsystem, ombygging av havnene i Murmansk og
Arkhangelsk. Det er undertegnet en avtale med Verdensbanken om tilskudd til
prosjekter for vern av det biologiske mangfold i nordområdene. Man har fått et
positivt svar fra EU-kommisjonen angående muligheten av støtte til prosjekter
innenfor TACIS-programmet. En overenskomst med Nordiske Investeringsbanken er
parafert, bl.a. med tanke på Barentsregionen. Likevel er dette ikke tilstrekkelig.
Som følge av dette foreslo Primakov å gi Arbeidsgruppen for økonomiske
spørsmål i oppdrag og samtidig be Barentsregionen å sende detaljerte søknader om
finansiering av prosjekter til EU, Verdensbanken og EBRD. Samtidig, for å unngå at
midlene "forstøves", foreslo man å foreta inventarisering av prosjekter som
gjennomføres av Østersjørådet, Nordisk Ministerråd, Arktisk Råd etc.
I sin konklusjon understreket Primakov at samarbeidsmodellen i nord kan bli
et innlegg i det arbeidet som OSSE gjør for å skape modeller for europeisk sikkerhet
for det 21. århundre (felleserklæringen som ble vedtatt ble offisielt distribuert på
møtet i OSSE i Lisboa 2-3. desember 1996).
Norges utenriksminister Bjørn Tore Godal gav i sitt innlegg uttrykk for en
spesiell tilfredshet over de resultatene som er nådd på fylkesnivå. Dette skiller
Barentssamarbeidet i positiv retning fra andre europeiske regionale organisasjoner
(norsk UD arrangerte i mars 1997 et spesialseminar om utveksling av erfaringer
mellom høye funksjonærer fra Barentsrådet, Østersjørådet og Svartehavsrådet.
Seminaret fikk benevnelsen de tre B'er: Baltikum, Barents og Balkan. Godal gav også
98