murmansk- korridoren

Russlands formannskap i Barentsrådet
Under det tredje sesjonsmøte mellom utenriksministrene i Rovaniemi
11.oktober 1995 overtok Russland formannskapet i Barentsrådet etter Finland. Andrej
Kozyrev tok i mot denne posisjonen med å understreke at Russland ville fortsette den
kurs som Finland hadde staket ut, med å økonomisere Barentssamarbeidet. Dette var
med og bidro til at sesjonen godkjente en felles erklæring, som inneholdt en liste over
femten konkrete prioriterte prosjekter i den russiske delen av Barentsregionen.
I avslutningen av sin tale sa Kozyrev som for spøk at han med sitt foredrag
startet sin valgkampkampanje for valgene til Statsdumaen (som ble holdt
17.desember). Analytikerne forstod at dersom Kozyrev ble valgt inn, ville han måtte
forlate sin post som utenriksminister, som jo også skjedde. Kozyrev, som ikke hadde
lagt skjul på sitt engasjement for Barentssamarbeidet, gav med sin avgang næring til
pressen om at samarbeidet med dette ville være for nedadgående. Forfatteren måtte gi
flere intervjuer, der han i tillegg til å fortelle om det andre miljøvernministermøtet
(14-15.desember i Rovaniemi, som ble forberedt ennå mens Finland hadde
formannskapet i Barentsrådet), også opplyste om at det den 12.januar 1996 hadde
planlagt det første møtet i Embetsmannsgruppen, og om arbeidet som to
utenriksdepartementer hadde nedlagt for å utplassere en representant for russisk UD til
Barentssekretariatet (den første representanten begynte i midten av februar 1996).
Ledelsen i det russiske utenriksdepartementet godkjente forfatterens idé om å
ikke arrangere møtet i Embetsmannsgruppen i en av hovedstedene, men i byen
Zapoljarnyj i Murmansk fylke. Ambassadører og representanter fra ambassadene i
Danmark, Norge, Finland, Sverige, EU-Kommisjonen samt observatører fra
Storbritannia, Tyskland, Polen kom til Zapoljarnyj. Der kunne de ikke bare drøfte den
arbeidsplanen som Russland la frem, men også se hvordan livet i den russiske
periferien egentlig er.
I tillegg til informasjonen om potensialene i Murmansk fylke, gjorde besøket
på “Petsjenganikels” smelteproduksjonsanlegg et kraftig inntrykk på diplomatene.
Etter dette besøket var det ingen som stilte spørsmål ved behovet for å intensivere
søket etter måter å bygge om anleggene på en økologisk forsvarlig måte.
78