murmansk- korridoren

Recommendations

Info

Petsjenga-fjorden. Denne terminalen skal være mottaksanlegg for petroleumsråstoff som utvinnes fra forekomster på sokkelen i det vestlige Arktis. På denne måten har man offisielt vedtatt et prosjekt (med enkelte forandringer) som Barentsrådet godkjente allerede i 1994. Høsten 1995 undertegnet Murmansk fylkesadministrasjon og SND en avtale om arbeidet med dette prosjektet. I november 1996 ble det holdt en presentasjon i Murmansk av dette prosjektet. Presentasjonen ble forberedt av det norske selskapet Barlindhaug AS og Giprospetsgaz AO, med deltagelse av en rekke spesialistorganisasjoner på norsk og russisk side. Arbeidet var finansiert av SND. Under forberedelsene av de teknisk-økonomiske kalkylene vurderte man fire forskjellige varianter: Gremikha, Teriberka, Kola-fjorden og Petsjenga-fjorden. Den siste varianten var den som passet best. Man har her tilstrekkelig dybde slik at supertankere opp til 200.000 tonn kan gå inn fjorden. Det finnes god plass til manøvrering, farvannet er beskyttet mot vind og det finnes vei- og jernbaneforbindelse i området samt at den nødvendige infrastruktur er utviklet. Undersøkelsene av de miljømessige konsekvensene blir utført av vitenskapsfolk fra Murmansk Havbiologiske Institutt, og ledes av professor G.G. Matisjov. I sin ovennevnte tale til Stortinget opplyste Bjørn Tore Godal om at Norge har foreslått et samarbeid med Russland i Barentshavet, spesielt innen utvinning av olje og gass, men bare etter at gråsone-spørsmålet er løst. I kraft av dette vil gråsone- problematikken bli hevet opp på et høyere politisk nivå (etter Boris Jeltsins besøk i Oslo ble spørsmålet tilført ny dynamikk). Dersom dette spørsmålet blir løst vil havnen i Petsjenga få fullstendig nye perspektiver. I mai 1997 organiserte Murmansk fylkesadministrasjon og Finnmark Fylkeskommune sammen med selskapet Storvik & Co en presentasjon av havneprosjektet under den store internasjonale oljemessen i Houston, USA. Som første viseguvernør A. Malinin understreket var presentasjonen en suksess. Det eneste som holder utenlandske investorer borte i dag er manglene i den russiske lovgivningen (21. juli 1997 undertegnet Jeltsin den føderale loven ”Om ressurser i jordens indre, og rett til utnyttelse av disse under vilkår av prouksjonsdeling”. Blant andre henviste man til oljefeltet Prirazlomnoje, som utvinnes av Rosshelf). 96
Ikke desto mindre har vestlige selskaper som tenker langsiktig allerede investert ganske store summer i Timano-Petsjora-området. Sammen med amerikanske og britiske selskaper arbeider også Norsk Hydro og Statoil aktivt i denne regionen. På dagsorden i dag står bl.a. opprettelsen av det internasjonale konsortiet "Varandej oljeterminal", hvorfra man planlegger å frakte petroleumsråstoff om bord på isbrytertankere til Nordlige sjøhavn. Det er heller ikke uinteressant sett fra et økonomisk synspunkt at råstoff kjøres landeveien derfra. I følge opplysninger fra eksperter vil transportkostnadene for ett tonn olje sjøveien fra Varandej til Rotterdam koste mellom 25 og 30 USD, samtidig som frakten via den baltiske oljeledningen vil koste 41-44 USD. Sett i lys av det ovennevnte vil perspektivene ved Den nordlige sjørute bli enda mer optimistiske. Fjerde utenriksministersesjon i Barentsrådet Den russiske utenriksministeren inviterte sine kolleger fra Danmark, Island, Norge og Sverige samt en representant fra EU-kommisjonen til det fjerde sesjonsmøte for Barentsrådets utenriksministre. Sesjonen ble holdt i Petrozavodsk, Karelen 5-6. november 1996. Til stede var også observatører fra Storbritannia, Tyskland, Italia, Canada, Nederland, Polen, USA, Japan og medlemmer fra Regionrådet samt representanter for urbefolkningene i regionen. Karelen møtte de høye gjester med åpne armer. Russlands utenriksminister Jevgenij Primakov og den karelske regjering inviterte deltagerne til en offisiell middag. Under åpningsseremonien av sesjonen hilste Karelens regjeringsformann V. Stepanov alle velkommen. Deretter holdt Primakov tale. "Det viktigste er at vi bestreber å arbeide i full åpenhet", var en av de første og viktigste tankene i hans tale. Og selv om han la størst vekt på de store økonomiske, økologiske og transportmessige problemene i den russiske delen av Barentsregionen, la han heller ikke skjul på at det å finne løsninger på de samme problemene er interessene til alle deltagerne i Barentsrådet, av den grunn at alt i dagens verden henger sammen. 97
Page 1 and 2:
Til den norske leser Folkevisdommen
Page 3 and 4:
Til leserne "Gjennom menneskelige k
Page 5 and 6:
over grensen. Og selv disse “ubev
Page 7 and 8:
problemet har for de nasjonale inte
Page 9 and 10:
Ruriks ætt Tusenårene legger et s
Page 11 and 12:
Jelisaveta (Ellisiv) ble gift med H
Page 13 and 14:
Norge etter vikingetiden I europeis
Page 15 and 16:
I Norge kom det til oppstand, og Fr
Page 17 and 18:
samlet seg betydelig innflytelse p
Page 19 and 20:
Til Nord-Norge økte innførselen a
Page 21 and 22:
I Norge var det først og fremst kj
Page 23 and 24:
I følge opplysningene som kontread
Page 25 and 26:
Oktoberkuppet (som revolusjonen ble
Page 27 and 28:
som hadde gått over fra DNA til NK
Page 29 and 30:
Sovjetunionen og Norge under Den an
Page 31 and 32:
egjeringen, etter først å ha utne
Page 33 and 34:
I og med vendepunktet i krigen, var
Page 35 and 36:
hjelp fra etterretningen - og spren
Page 37 and 38:
Norge var, i motsetning til Finland
Page 39 and 40:
I begynnelsen av 1957 sendte Sovjet
Page 41 and 42:
svarte, i tillegg til militære til
Page 43 and 44:
opposisjonsbølgen. Lederen for den
Page 45 and 46: 6. Den nordlige sjørute. Gorbatsjo
Page 47 and 48: - et forslag om å opprette en parl
Page 49 and 50: Samtidig ble det undertegnet en erk
Page 51 and 52: “Akula”, raketthangarskipet “
Page 53 and 54: annet enn å normalisere situasjone
Page 55 and 56: utvidelse av miljø- og strålingso
Page 57 and 58: 1. Støtte et initiativ fra UD om o
Page 59 and 60: Barentsrådet Embetsmannsgruppen (C
Page 61 and 62: Blant de prioriterte oppgavene nevn
Page 63 and 64: Som en del av møtet om morgenen 1.
Page 65 and 66: anklaget avisen forfatteren for å
Page 67 and 68: Avis 24. august 1993 (Jevdokimov bl
Page 69 and 70: overvåkings- og evalueringsprogram
Page 71 and 72: følge av dette ble det under milj
Page 73 and 74: Andre sesjon i Barentsrådet på ut
Page 75 and 76: States) og Ouverture, og støttet e
Page 77 and 78: å besøke Russland (som hun gjenno
Page 79 and 80: For å fortsette kursen med å styr
Page 81 and 82: motsetninger, både mellom stater o
Page 83 and 84: januar 1996 var Russland på sjette
Page 85 and 86: Energiressursene kommer stort sett
Page 87 and 88: De mest effektivene av de utenlands
Page 89 and 90: til en vekst: innen elektroenergi v
Page 91 and 92: strategiske steg for å få fortgan
Page 93 and 94: vedtakene fattet under Den europeis
Page 95: le ledet av øverstkommanderende fo
Page 99 and 100: høye karakterer til det arbeidet s
Page 101 and 102: Det er karakteristisk at denne “o
Page 103 and 104: Regionkomitéen og har blitt kjent
Page 105 and 106: Informasjonsarbeidet er i det hele
Page 107 and 108: - en forbedring av språkopplæring
Page 109 and 110: man legge til en femte K: Korrespon
Page 111 and 112: INTERREG BARENTS I innledningen fra
Page 113 and 114: spørsmål…og de resultater som e
Page 115 and 116: atifisert av Statsdumaen). Det er m
Page 117 and 118: Som kjent ble de første marineøve
Page 119 and 120: det russiske folk betingelsesløst,
Page 121: Bakside Det var ikke tilfeldig at A
show all

murmansk- korridoren

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?