murmansk- korridoren

opprinnelige befolkningen i disse områdene var kareler, komier og samer, som mot
1600-tallet delvis hadde assimilert seg med de russiske bosetningene 10 .
Handelsforbindelsene mellom det russiske nord og Hålogaland (den gamle
benevnelsen på Nord-Norge) går helt tilbake til de tider som besynges av skaldene i
deres dikt og sagaer. I slutten av det 9. århundre skrev den engelske kong Alfred ned
historien om den norske hersker Ottar, som sa at hans største rikdomskilde var
skattene som finnene (samene) betalte samt handelsrutene til Kvitesjøen, til
Bjarmeland. Det er åpenbart at det virkelige Bjarmeland lå ved de nedre deler av
Nord-Dvina (med de kjente handelsbosettingene i Kholmogory), og den siste reise dit
ble foretatt i 1222 11 .
Historiske dokumenter kan stadfeste at det fra midten av 1500-tallet ble
arrangert store handelsmarkeder - de såkalte “lappemarkedene”. Her møttes russere,
nordmenn, samer, finner og svensker, og av og til også kjøpmenn som kom sjøveien
fra England og Holland.
Den engelske sjøfarer R. Chancellor forsøkte i 1533 å finne en nordlig sjøvei
til Kina, men måtte på grunn av dårlig vær søke ly ved Dvinas utløp. Holmogorene
sendte ham til tsaren, Ivan 4, som ble begeistret over møtet med kapteinen, og senere
gav engelske kjøpmenn spesialsertifikat for å drive tollfri handel med holmogorene.
Den viktigste forutsetningen for dette ble den økte utnyttingen av ressursene
ved nordkysten (Murmansk-kysten) av Kola-halvøya. Kontreadmiral A. Sidensner
skriver at Murmansk-kysten er kyststrekningen som strekker seg fra Svjatyj Nos til
norskegrensen. Pomorene på sin side deler denne linjen inn i den russiske kyst - fra
Svjatyj Nos til Kola, og i Murman - fra Kola til grenseelven Vorjama. Ved Murman-
kysten ble de første faste russiske bosettingene grunnlagt: Petsjenga (1533), Kegor
(Tsyp-Navolok) og Kola (fra 1565), som i 1582 ble det administrative sentrum i
Murman 12 .
En viktig rolle i dette spilte klosterkoloniseringen av de russiske
nordområdene, som ble påbegynt etter åndelig påvirkning fra Sergij Radonezjskij.
Samtidig med kristningen av samene tok klostrene - i fraværet av føydale forhold etter
klassisk modell og i perioden før klosterbesittelsene ble sekularisert av Katarina 2 - på
seg funksjoner som er karakteristiske for bysamfunn og store føydale gårdsbruk. De
10 BSE, bind 20, s. 346.
11 K.F. Tiander: Skandinavenes reiser til Kvitesjøen, St. Petersburg, 1905.
16