Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

SIU RAPPORTSERIE 

Landrapport Kina 

Rapport 

02/2012

UTgIveR/ Senter for internasjonalisering av 

utdanning (SIU), mai 2012 

2/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA 

ANSvARLIg ReDAKTøR/ Kjell g. Pettersen 

ReDAKTøR/ Ingebjørg Birkeland 

ReDAKSjON/ Ingebjørg Birkeland, Tordis Marie 

espeland 

Forsidefoto: UiO-student Klara vatten på sykkel i 

Beijings gater. Fotograf: Kine Merete Langård 

Illustrasjonsfoto s. 3, 8, 9, 34, 35, 36 og 43: 

Kine Merete Langård, Liv Inger Tønjum og grethe 

Tidemann 

Takk til DAAD for at vi fritt har fått hente 

inspirasjon fra gate germanys hefte 

Länderprofile. Analysen-erfahrungen-Trends. 

edition China. 

ISSN 1893‐1065 

ISBN 978-82-93017-17-2 

Rapporten kan lastes ned fra www.siu.no

INNHOLD 

Kart og adresser 

/4 / 

Forord 

Direktør Alf Rasmussen, SIU 

/5 / 

Kinesiske og norske erfaringer 

/6 / 

Noen relevante fakta 

Strukturen i det kinesiske 

utdanningssystemet 

De mest populære 

utdanningsinstitusjonene for kinesiske 

studenter i Norge 

Norske studenter på delstudier i Kina 

Hva studerer kinesiske kvotestudenter 

i Norge 

Kinesiske studenter i utlandet 

/8 / 

Hvorfor Kina? 

Kunnskap er internasjonal 

Sigmund Grønmo, rektor ved 

Universitetet i Bergen 

/10/ 

Kina er et naturlig samarbeidsland 

Ole Petter Ottersen, rektor ved 

Universitetet i Oslo 

/10/ 

Forskningssamarbeid med Kina 

Thomas Hansteen, Norges forskningsråd 

/11/ 

Kina – en global partner innen 

forskning, innovasjon og utdanning 

Kari Kveseth, Norges ambassade i Beijing 

/13/ 

Høyere utdanning i Kina 

Masseuniversitet og kvalitet 

Tekst: SIU 

/16/ 

På den kinesiske skolebenken 

Mette Halskov Hansen, UiO 

/18/ 

Hvor kommer den kinesiske 

drømmen om utdannelse fra? 

Mette Halskov Hansen, UiO 

/19/ 

Høyere utdanning i Hong Kong 

Stein Haugom Olsen, HiØ 

/21/ 

Norsk-kinesisk kontakt og erfaring 

To år på Kinas beste universitet 

Intervju med Thorjørn Larssen, UiO 

/22/ 

Bachelor i antropologi med ett 

semester i Kina 

Intervju med Leif Manger, UiB 

/24/ 

Med MBA-tilbud i Kina 

Intervju med Sissel T. Hammerstrøm, BI 

/25/ 

Kontakt Norge–Kina i høyere 

utdanning 

Tekst:SIU 

/26/ 

Fra nettverksbygging til felles 

sentre 

Torbjørn Digernes rektor ved NTNU 

/29/ 

Godt fundert faglig samarbeid 

Intervju med Arne M. Bredesen, NTNU 

/30/ 

Energiforsyning i Kina, om 

utfordringer og valg 

Young Lee, Shanghai Jiao Tong University 

/31/ 

Kinesiske studentar kjenner Vesten 

godt 

Intervju med Åse Marsteen Falch, HiN 

/32/ 

Å lære kinesisk i Kina 

Intervju med Halvor Eifring, UiO 

/33/ 

Ingeniørutdanninger med ulikt 

fokus 

Frode Eika Sandnes, HiOA 

/34/ 

Noen eksempler på nordisk satsing 

Dansk universitetssenter i Kina 

Finske studenter med praksisplass i Kina 

Kinesiske stipendiater til Sverige 

Tar svensk barnevogn til Kina 

/35/ 

Norsk næringsliv i Kina 

Kina – kunnskap i høyere 

økonomisk utdanning 

Eirik Vatne, NHH 

/38/ 

Språkkunnskaper for økt handel 

Intervju med Knut Hallvard Lerøy, 

Lerøy Seafood 

/39/ 

Norske bedrifters fokus 

Pål Arne Kastmann og Hilde Sørlie, 

Innovasjon Norge 

/40/ 

Videre lesing og aktuelle 

nettadresser 

/44/ 

SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/3

AFG. 

PAK. 

KAZAKHSTAN 

KYRGYZSTAN 

INDIA 

NEPAL 

Xinjiang 

Tibet (Xizang) 


Folkerepublikken Kina 

Hovedstad: Beijing. Stor-Beijing: ca 17,55 millioner innbyggere, 

herav mer enn fem millioner gjestearbeidere. 

Befolkning offisielle tall: 1,338 Mrd (verdensbanken 2010, inkluderer ikke 

Hong Kong, Macao eller Taiwan), ca 92 prosent Han-kinesere, 55 minoriteter 

(Zhuang, Mandschu, Hui, Miao, Uighurer, Yi, Mongoler, Tibeter, Buyi, 

Koreanere og andre). 

Befolkningsøkning per år: 0,49 prosent 

RUSSIA 

Stats/regjeringsform: Sosialistisk republikk med kommunistisk partisystem 

BNP 2011: 6.989 billioner USD. 

BNP per hode: 4260 USD (verdensbanken 2010) 

BHUTAN 

Ürümqi 

Lhasa 

BANGLADESH 

Provins 

Qinghai 

Autonom region 

Gansu 

MYANMAR 

MONGOLIA 

Indre Mongolia 

(Neimenggu) 

Sichuan 

Yunnan 

Chengdu 

LAOS 

Ningxia 

Lanzhou 

VIETNAM 

Adresser 

I Kina: 

THAILAND 

Norges ambassade ligger i Beijing, og det er konsulater i 

Shanghai, guangzhou, Hong Kong og Mongolia. 

For kontaktinformasjon, se: www.norway.cn 

CAMBODIA 

Kari Kveseth, forsknings- og utdanningsråd 

kkv@mfa.no 

Ambassadens besøksadresse er: 

Royal Norwegian embassy 

No. 1 Dong Yi jie, San Li Tun 

Beijing 

Innovasjon Norge har kontorer i Beijing og Shanghai. 

For mer informasjon, se: www.innovasjonnorge.no/ 

Kontorer-i-utlandet/Kina---Beijing/ 

Huanghe (Guleelven) 

Shaanxi 

Chongqing 

Chongqing 

Guizhou 

Xi’an 

Changjiang 

Guangxi 

Shanxi 

Henan 

Hubei 

Hunan 

Hainan 

Bejing 

Tianjin 

Hebei 

Shandong 

Zhengzhou 

Guangzhou 

Tianjin 

Wuhan 

Jiangxi 

Nanjing 

Shenzhen 

Hong Kong 

Heilongjiang 

Jilin 

Shenyang 

Liaoning 

Jiangsu 

Fujian 

Guangdong 

Gulehavet 

Zhejiang 

Harbin 

NORD- 

KOREA 

Shanghai 

I Norge: 

Embassy of the People’s Republic of China, PHILIPPINES 

har to addresser i Oslo. For mer informasjon, 

se: http://no.china-embassy.org 

education Section, 

education@chinese-embassy.no 

TAIWAN 

SØR- 

KOREA

Foto: Mauricio Pavez/SIU 

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et forvaltnings 

organ under Kunnskapsdepartementet. SIU er Norges kontor 

for internasjonale program og tiltak i både høyere utdanning og 

grunnopplæringen på vegne av flere offentlige oppdragsgivere, og 

samordner tiltak på nasjonalt nivå i samsvar med offisielle 

retnings linjer for politikken på feltet. SIU skal fremme internasjonalisering, 

kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet i 

utdanningsløpet, og gjennom ulike internasjonaliseringstiltak 

bidra til å heve kvaliteten på norsk utdanning. 

Som kompetansesenter er en av SIUs viktigste oppgaver å utvide 

og styrke kunnskapsgrunnlaget for videre internasjonalisering av 

norsk utdanning gjennom utrednings- og analysearbeid. Formålet med SIUs rapporter er å gi 

myndig heter og sektoren selv økte forutsetninger for utforming av tiltak og strategier for 

internasjonalisering. 

Folkerepublikken Kina er verdens mest folkerike stat. Det er også en av de raskest voksende 

økonomier i verden, og det forventes at Kina om få år vil gå forbi USA som verdens største økonomi. 

For norske bedrifter er Kina svært interessant som marked for investeringer og eksport. 

Importen fra Kina til Norge øker stadig, og det forventes at kinesisk eierskap i norske bedrifter vil 

øke. Kinesiske myndigheter har som mål å utvikle en kunnskapsbasert økonomi, og satsing på 

forskning og høyere utdanning gjør at Kina også her er på veg til å bli en viktig global aktør. 

Den som skal samarbeide med et land og en kultur som er så ulik vår egen, trenger noe kunnskap 

om «den andre». SIU har i denne rapporten samlet artikler om kinesisk høyere utdanning og norskkinesisk 

samarbeid innen høyere utdanning. Norske bedrifter er i større grad enn norsk akademia 

til stede i Kina, og heftet inkluderer presentasjoner knyttet til norsk næringslivs erfaringer. Til 

sammen håper vi dette vil gi et bilde av Kina som er interessant for de som utvikler sine samarbeids 

relasjoner her. 

Stor takk til professor Rune Svarverud fra Universitetet i Oslo, stipendiat Hans jørgen gaasemyr fra 

Universitetet i Bergen, professor Arne M. Bredesen fra NTNU, Liv Inger Tønjum fra Innovasjon 

Norge og Thomas Hansteen fra Norges forskningsråd som har bistått faglig. vi vil også gjerne 

takke de mange universiteter og høgskoler som generøst har bidratt med å sende oss bilder og 

artikler om Kina-samarbeidet. 

Alf Rasmussen, 

DIReKTøR SIU 


Kinesiske og norske erfaringar 

TeKST: SIU / FOTO: PrIvat 


Shenghan SUN 

Masterstudent i Urban Ecological Planning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 

– eg har funne meg godt til rette i Noreg. Lufta 

er frisk og den vakre naturen gjer at eg kjenner 

meg veldig avslappa her. 

Dei største utfordringane då eg kom var språket, 

klimaet og den norske levemåten. Men det tok 

ikkje meir enn ein månad før usikker heten 

forsvann. Det er heilt klart mange fordelar med 

utveksling mellom Noreg og Kina. eg trur også 

det kan påverka det generelle tilhøvet mellom 

dei to landa. 

Vilde Målsnes 

Master i økonomisk styring ved Norges Handelshøgskole 

– Hausten 2011 var eg på utveksling til Tsinghua 

University i Beijing, eitt av Kinas fremste 

universitet. Her deltok eg i eit MBA-program med 

undervisning på engelsk. eg valde Kina fordi det 

var ukjend og nytt, og for å få relasjonar eg kan 

bruka i framtida. Opphaldet gav meg ei heilt ny 

forståing av kinesisk jobb kultur og væremåte. 

I klassen min var det over 30 ulike nasjonalitetar. 

Dette gav meg innsikt i læringskulturar og 

arbeids metodar frå heile verda. 

Hong Wu 

Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 

– Høgskolen i østfold har samarbeida med 

Shijiazhuang University of economics sidan 

2001, og eg har besøkt institusjonen årleg med 

faste undervisnings opplegg innan produktutvik 

ling og innovasjon og entreprenør skap. I 

tillegg har eg nyleg blitt involvert i eit 

forskingsprosjekt i materialteknologi med 

Beijing jiaotong University, som eg har besøkt 

tre gongar det siste året. 

Både det norske og det kinesiske utdanningssystemet 

er strengt, men skilnaden ligg i 

ressursar, økonomisk støtte, utdanningsnivå og 

læremåtar. I Noreg får eg meir ressursar til å gå 

djupare inn i det eg studerer. 

Mitt råd til dei som tenker at dei skal dra på 

utveksling er at dei bør setta seg inn i kulturen 

til det andre landet. Då vert overgangen lettare. 

Kinesarane er svært opptekne av kjennskap og 

venskap. For å gjera business i Kina må ein ha 

”quanxi”, det kinesiske ordet for nettverk og 

eksisterande relasjonar. Utveksling er eit unikt 

høve til å skapa slike band. 

Mange kinesarar kan dessutan ikkje eit einaste 

ord engelsk, og set utruleg stor pris på det 

dersom du prøver å læra deg litt kinesisk. Då er 

det også lettare å komma tettare innpå folk. 

Dei kinesiske kollegaene er svært engasjerte i 

samarbeidet. Studentane er motiverte og fagleg 

sterke, til dømes med teoretisk modellering og 

matematisk kalkulering. 

Dei største utfordringane har vore for lite 

kjennskap til kvarandre og til korleis ulike 

system fungerer. Ofte er det den personlege 

kjemien som avgjer vegen vidare for samarbeidet. 

Uansett kjem ein langt ved å vera 

nysgjerrig og interessert i kva som skjer i Kina.

Rigmor Johnsen 

Koordinator for SINCIERE-senteret (Sino Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research). Jobbar 

også med kultur- og medieprosjekt mellom Norge og Kina. 

– eg var i Kina som student frå 1981 til 1983, og 

har sett 30 år med reform i landet. Fagfelta mine 

er sosialantropologi, kinesisk og utviklingsspørs 

mål. eg hadde også mine barne- og ungdomsår 

i Asia. 

Kina er ein stor og spennande læringsarena 

innanfor nærmast alle fag. Frå min ståstad har 

eg sett behovet for å tenka tverrfagleg, og kor 

viktig det er med verkeleg eigarskap til prosjekt 

Carlos Oscar Alejandro Soto Vidal 

Femårig masterprogram i farmasi, Universitetet i Bergen 

– eg var utvekslingsstudent i fire månader ved 

Second Military Medical University i Shanghai, 

i forbindelse med masteroppgåva mi. Asia var 

for meg eit nytt og spennande kontinent, både 

fagleg og sosialt. Det var på det personlege 

planet eg lærte mest. Det var fascinerande å 

komma så tett innpå kinesarane og sjå kor 

mykje me har til felles. 

WEN Hua 

Mastergrad i sosialantropologi, Universitetet i Bergen 

– eg fekk støtte frå NORAD Fellowship Programme 

til å studera i Bergen i to år. Før eg kom hadde eg 

eit bilete av fjordar, fjell og vintersport. Det viste 

seg å stemma – land skapet i Noreg er spektakulært, 

særleg i Nord-Noreg. 

Som student ved UiB opparbeida eg meg evna 

til kritisk tenking. Denne kunnskapen har eg 

hatt stor glede av i mitt arbeid som forskar. Som 

antropologistudent er det essen sielt å læra frå 

og god kommunikasjon mellom to vidt ulike 

språkverder. 

Kina har også verdas raskaste voksande gruppe 

av vitskapsfolk, ei sterk kulturell verdsetting av 

utdanning, og ein klar nasjonal plan for utvikling 

av kunnskaps samfunnet. Kinas vegvalg er 

viktige for oss og for våre born. Dersom ein 

samarbeider med kinesiske institusjonar er det 

viktig å utvikla eit nettverk av gode forbindelsar. 

Dei er sjenerøse, hjelpsame, og har stor sjølvdisiplin. 

Med disiplin meiner eg evna til å jobba 

sju dagar i veka utan fridagar mellom dei store 

feriane. Nordmenn burde innsjå kor utruleg bra 

me har det i Noreg. 

eg har lært mykje av mitt opphald i Kina, og eg 

er sikker på at fleire i Noreg kan gjera det same. 

andre kulturar. Då eg studerte i Noreg hadde eg 

vener frå mange ulike land. Dette gav meg 

definitivt eit breiare kulturelt perspektiv, og det 

var i denne perioden eg bestemte meg for å ta 

ein doktorgrad innan antropologi. 

No jobbar eg for United Nations Population Fund 

(UNFPA) i Kina, med eit stort forskings prosjekt 

om likestilling mellom kvinner og menn. 



Strukturen i det kinesiske utdanningssystemet 

Universities or research institutes Doctorate study 3 Y 

Universities or research institutes Master’s study 3 Y 

Universities Bachelor 4 Y 

Senior middle shools 3 Y 

Junior middle shools 3 Y 

Primary schools 6 Y (years) 

Kilde: Chinese Higher education Reforms and Tendencies. Yuzhou Cai, SIU Report 4/2011 

Utvekslingsstudenter 

1 

Vocational Colleges/Polytechnics 

Dazhuan (Associate Degree) 3 Y 

Vocational schools 2-3 Y 

De ti mest populære høyere utdanningsinstitusjonene for kinesiske studenter i Norge, høsten 2011 

Kinesiske studenter registrert ved norske 

institusjoner, alle. 

Institusjon Lavere grad Master Annet nivå * 

Handelshøyskolen BI 27 35 276 

Høgskolen i Narvik 18 19 34 2 

Høgskolen i Telemark 1 2 20 

Høgskolen i Ålesund 12 11 

Norges handelshøyskole 1 5 30 1 

Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet 

Universitetet for miljø- og 

biovitenskap 

Disputerte for 

doktorgrad *** 

11 43 87 1 12 

3 42 2 2 

Universitetet i Bergen 3 24 15 3 

Universitetet i Oslo 16 89 85 5 5 

Universitetet i Stavanger 1 18 11 4 1 

Andre institusjoner ** 19 38 69 21 2 

Totalt 70 280 439 312 25 

1 Antallet er inkludert i de neste kolonnene. 

Kilde: Tall for utvekslingsstudenter og studenter: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), Norsk samfunnsvitenskapelig 

datatjeneste AS. Tall hentet 15. mars 2012. 

* Annet nivå består av høgskolekandidatutdanning, videreutdanning, høyere grad og profesjonsstudium. Kinesiske studenter som tar 

videreutdanning er registrert her. eksempel: MA studenter ved BI/Fudan. 

** Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Bergen Arkitekt Høgskole, Den norske eurytmihøyskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, 

Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i gjøvik, Høgskolen i Hedmark, 

Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen 

i vestfold, Høgskolen i volda, Høgskolen i østfold, Høgskolen Stord/Haugesund, Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, 

Norges Musikkhøgskole, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø. 

*** Kilde: NIFU. Doktorgradsstudenter er ikke registrert i DBH.

Norske studenter på delstudier i Kina 2010-2011 

Hjemmeinstitusjon, rangert 

Institusjon Antall 

Universitetet i oslo 41 

BI Handelshøyskolen i Oslo 39 

Det Teologiske Menighetsfakultetet 34 

Høgskolen i Oslo og Akershus 26 

Akupunkturhøyskolen 25 

NLA Høgskolen 24 

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 17 

Høgskolen i Bergen 16 

Universitetet i Bergen 15 

NTNU 13 

Høgskolen i Telemark, Notodden 7 

Norges Handelshøyskole 5 

BI Trondheim 3 

Høgskolen i vestfold 3 

BI Stavanger 2 

Høgskolen i Ålesund 2 

Kunsthøgskolen i Oslo 2 

Universitetet i Nordland 2 

BI Bergen 1 

BI Kristiansand 1 

Universitetet i Tromsø 1 

Totalt 279 

De fleste, 232 studenter var på bachelornivå, og 

opp holdt seg i Kina ett semester eller kortere. 

39 bachelorstudenter i økonomi og administrasjonsfag 

var i Kina et helt studieår. 

47 masterstudenter hadde opphold i Kina. Av disse 

hadde fem økonomier, to ingeniører og en medisiner 

opphold på ett år. 

Hva studerer kinesiske kvotestudenter i Norge? 

Kvotestudenter 2010-2011 

Fag Nivå Studenter 

Akvakultur Bachelor 1 

Arkitektur Master 3 

Kjemi Master 3 

Bygg ingeniør Ph.d. 1 

økonomi Master 23 

økonomi Bachelor 1 

Utdanningsvit Master 2 

Miljø Master 4 

HeLSe Ph.d. 2 

Samfunnsgeografi Master 1 

Informasjonsvitenskap Ph.d. 5 

Informasjonsvitenskap Master 14 

juridiske fag Master 3 

Marine fag Master 2 

Mediefag Ph.d. 1 

Musikkvitenskap Master 6 

Fysikk Ph.d. 2 

Fysikk Master 1 

Forebyggende helse Ph.d. 3 

Forebyggende helse Master 1 

Andre fag Ph.d. 2 

Andre fag Master 13 

Andre fag Bachelor 4 

Studenter med stipend over Kvoteordningen får støtte fra 

Statens Lånekasse til studier i Norge. Lånet ettergis ved 

tilbakereise til hjemlandet. Studentene rekrutteres fra 

samarbeidsinstitusjoner i en rekke land, deriblant Kina. 

Kinesiske studenter i utlandet 

OECD oppgir at det i 2009 var registrert 3,7 millioner stu denter 

med nasjonalitet fra et annet land enn der de studerte. 

Flest studenter kom fra Kina, og de fordelte seg slik: 

Viktigste mottakerland for kinesiske studenter 

(prosent av alle kinesiske studenter i utlandet) 

1. USA 21,9 

2. japan 14,0 

3. Australia 12,4 

4. Storbritannia 8,3 

5. Korea 6,9 

6. Canada 6,1 

7. Tyskland 4,4 

8. Frankrike 4,2 

9. New Zealand 2,5 

10. RUSSLAND 1,6 

11. Italia 0,8 

Norden 

1. Sverige 0,5 

2. Finland 0,4 

3. Danmark 0,3 

4. Norge 0,1 

Kilde: Mobilitetstall fra 2009 – OeCD education at a glance 2011 



Foto: Paul S. Amundsen/UiB 

Kunnskap er 

internasjonal 

Forskning og kunnskapsutvikling er en 

grunn leggende internasjonal aktivitet. 

For å holde høy kvalitet må norske 

universiteter være en del av den internasjonale 

kunnskapsfronten, og da må vi 

være der utviklingen skjer, skriver Sigmund 

Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. 

TeKST: SIgmUnd grønmo/rektor UIB 


Universitetet i Bergen er et internasjonalt 

anerkjent forsknings universitet. 

Kvalitet skal være den røde 

tråden i all vår aktivitet. Når vi satser 

på samarbeid med kinesiske universi 

teter, er det både fordi Kina 

spiller en stadig viktigere rolle i den 

internasjonale kunnskapsutviklingen 

og fordi det gir våre studenter 

kunnskap for framtiden. 

UiBs hovedprinsipp for utvekslingsavtaler er at disse skal 

baseres på eller utvikles i tilknytning til forskningssamarbeid. 

Slik sikrer vi at et faglig fundament av høy kvalitet er 

grunnlaget for hvor vi sender studentene våre. Utveksling 

skal handle om å utvikle seg faglig. gjennom å basere 

utveksling på forskningssamarbeid sikrer vi at studentene 

våre reiser til institusjoner som holder en så høy kvalitet og 

interessant profil at de også er interessante partnere for 

forskerne våre. 

Den faglige utviklingen handler ikke bare om det rent faglige, 

men også om å møte nye perspektiver. ved å gi studentene 

våre muligheter til å reise langt bort, til blant annet Kina, 

møter de en helt annen hverdag og helt nye perspektiver. 

Dette møtet er viktig for akademisk utvikling, men det gir 

også verdifull innsikt og forståelse av en annen kultur. Det å 

sende studenter på utveksling til Kina er verdifullt både for 

studentene selv, akademia og samfunnet ellers. Kontaktene, 

kunnskapen og perspektivene vil de ha stor nytte og glede 

av uansett hvor veien går videre. For Norge er det utvilsomt 

svært verdifullt med kandidater som har førstehåndskjennskap 

til de store vekstøkonomiene. 

Universitetet i Bergen er medlem av WUN (World Universities 

Network). Dette nettverket består av 18 ledende forskningsuniversiteter 

fra fem kontinenter, deriblant Nanjing 

University, Zhejiang University og the Chinese University of 

Hong Kong. Universitetet i Bergen er også en av 26 partnere 

fra de nordiske landene som samarbeider om Det nordiske 

senteret ved i Fudan-universitetet i Shanghai. 

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/UiO 

Kina er et naturlig 

samarbeidsland 

En enorm vitalitet ved kinesiske 

universiteter gjør det viktig og interessant 

for Universitetet i Oslo å samarbeide med 

partnere i Kina, skriver rektor Ole Petter 

Ottersen. 

TeKST: ole Petter otterSen/rektor UIo 

Universitetet i Oslo har som mål å 

være et internasjonalt ledende forskningsuniversitet. 

Dette gjøres blant 

annet gjennom økt fokus på strategisk 

internasjonalt samarbeid. 

UiOs Handlingsplan for internasjonali 

sering (20122014) fremhever 

sam arbeid med prioriterte land, og 

her har Kina en naturlig plass. 

Enorm vitalitet 

Kina er en stadig viktigere global aktør både innen forskning, 

utdanning og ikke minst i verdensøkonomien. Kinas myndigheter 

og forskningsmiljøer er svært bevisst landets potensiale, 

og det brukes store ressurser for å bygge opp kapasitet og 

kompetanse innen universitetssektoren. Dette gir enorm 

vitalitet, og gjør det både interessant og svært viktig for 

Universitetet i Oslo å samarbeide med kinesiske partnere. 

UiOs samarbeid med Kina startet lenge før Kina ble en 

økonomisk gigant. gode relasjoner bygget opp over tid innen 

både forskning og studier og engasjement på ledelsesnivå 

har vært avgjørende for utviklingen av et bærekraftig 

samarbeid med Kina. UiOs forskere er engasjert i samarbeid 

med kinesiske partnere innenfor humaniora og samfunnsfag, 

matematikk og naturvitenskap og ikke minst innenfor 

medisinske fag. 

Faglig samarbeid 

UiOs faglig sterke sinologimiljø har siden 1995 vært en viktig 

døråpner for samarbeid med kinesiske partnere innen språk 

og kulturstudier. UiO har siden midten av nittitallet inngått 

avtaler med de beste kinesiske institusjonene, blant annet 

Chinese Academy of Science (CAS), Beijing University og 

universi tetene i Fudan, Nanjing, Wuhan og Zhejiang. På 

2000-tallet har en rekke nye faglige forbindelser utviklet seg, 

blant annet innen tema som miljøforskning, kreftforskning, 

menneske rettigheter, den nordiske velferdsmodellen og 

Ibsen-studier. UiO har tatt opp kinesiske studenter til master- 

og ph.d.-studier innenfor mange fag siden 1980-tallet, og 

kinesiske ph.d.-kandidater utgjør i dag den tredje største 

internasjonale ph.d.-gruppen ved UiO. Disse stipendiatene 

utgjør viktige faglige kontakter. Utviklingen går også motsatt 

vei: Flere av UiOs vitenskapelig ansatte har i senere tid blitt 

tilbudt professor-II-stillinger ved kinesiske universiteter.


Støtte til forskningssamarbeid med Kina 

Selv om Kunnskapsdepartementet legger premissene for hvilke land som 

prioriteres som samarbeidsland, er det i praksis Utenriksdepartementet som 

i størst grad setter preg på den faglige profilen i samarbeidet med Kina. 

Forskingsrådets oppgave er å følge opp departementenes prioriteringer. 

Dette innebærer å legge til rette for at forskningssamarbeidet med Kina øker. 

TeKST: thomaS hanSteen/SPeSIalrådgIver og koordInator for kInaSamarBeIdet I norgeS forSknIngSråd 

De siste årene har vi i Forskningsrådet merket en stor 

økning i interessen for forskningssamarbeid med 

både India og Kina, og aller mest knyttet til Kina. 

Forskningsrådet får nesten daglig henvendelser om 

hvordan man kan finansiere forskningssamarbeid 

med Kina, på en rekke ulike fagfelt. Det er ikke 

åpenbart hva denne interessen skyldes. Kina har hatt 

en stor vekst i forskningsbudsjettene de siste ti årene, 

større enn den økonomiske veksten generelt, og 

mange vestlige eksperter hevder at Kina vil være 

ledende i verden innenfor fagområder som bioteknologi, 

nanoteknologi og IKT i løpet av de neste 

fem til ti år. Dette støttes bare delvis av bibliometridata, 

som viser at kinesisk forskning står sterkest 

innenfor matematikk, ingeniørfag, kjemi og landbruks 

forskning. Det er stor variasjon i kvaliteten på 

kinesisk forskning, og det er ikke enkelt å få noen 

oversikt over denne variasjonen. Hvorfor retter norske 

forskere blikket mot Kina fremfor for eksempel 

nabolandet japan, som har demonstrert forskningskvalitet 

i verdenstoppen? Svaret er ikke opplagt, men 

kan henge sammen med Kinas vekst, både 

økonomisk, men i enda større grad forsknings messig. 

Kina er også høyt prioritert som industrielt samarbeids 

land og handelspartner. Forskning og innovasjonssamarbeid 

kan bidra til å etablere næringssamarbeid 

på andre områder enn maritim industri, 

som i dag er dominerende. Kina satser for eksempel 

tungt på miljøteknologi, og både IKT, materialforskning 

og bioteknologi er relevante for denne 

satsingen. 

Hva gjør Forskningsrådet? 

Forskningsrådet arbeider for å øke forsknings samarbeidet 

med Kina ved å følge opp Forskingsmeldingen, 

regjeringens Kinastrategi og stat-til-stat-avtalen om 

samarbeid om vitenskap og teknologi. Måten vi 

følger opp dette på, er nedfelt i Forskningsrådets 

strategi for internasjonalt samarbeid og programnotatet 

til Forskningsrådets Kinasatsing. 

Kinasatsingen er finansiert av NORAD og forener det 

geografiske perspektivet (Kina) med de faglige 

perspek tivene og prioriteringene til Forskningsrådet 

innenfor noen tema. Disse temaene er klima, miljø, 

klimateknologi og velferd. Dette er de samme 

LEDENDE I VERDEN?/ Mange vestlige eksperter hevder at 

Kina snart vil være ledende i verden innenfor fagområder 

som bioteknologi, nanoteknologi og IKT. I dag er kinesisk 

forskning trolig sterkest innenfor matematikk, 

ingeniørfag, kjemi og landbruksforskning. 

Foto: Shanghai Shutterstock 


Foto: Kongjian Yu/UMB 


PRODUKTIVT LANDSKAP/ En 

studiegruppe fra Shenyang 

Jianzhu University. 


temaene som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom 

Kina og Norge. I avtalen er også polarforskning 

prioritert. 

Kinasatsingen kommer til uttrykk ved utlysninger av 

forskningsmidler gjennom forsknings programmene 

NORKLIMA, MILjø 2015, ReNeRgI, CLIMIT og vAM 

(velferd). Disse utlysningene har krav om kinesiske 

partnere. I noen tilfeller har Forskningsrådet lyst ut 

midler i et samarbeid med Chinese Academy of 

Sciences (CAS). 

Forskningsrådet forvalter også ulike mobilitetsordninger 

i samarbeid med de kinesiske institusjonene 

National Natural Science Foundation of 

China (NSFC) og Chinese Scholarship Council. 

Finansiering i Kina 

La oss vende tilbake til NSFC. Dette er et forskningsråd, 

opprettet etter vestlig modell. Utgangspunktet 

er de største forskningsrådene i USA og Tyskland 

(NSF og DFg), og modellen er modifisert slik at den 

passer i Kina. NSFC bruker uavhengige fagfellevurderinger 

og finansierer forskning både ved 

universiteter og institutter. NSFC ble nylig evaluert av 

en internasjonal ekspertkomité, og komiteen peker 

på noen forbedringspunkter. Det viktigste er at NSFC 

bør ta sikte på å innvilge større prosjekter. Men 

komiteen peker også på strukturelle svakheter i 

kinesisk forskning. For eksempel hevder komiteen at 

fordi forskerlønningene er så lave, går en del av 

forskningsmidlene til privat forbruk, og antyder at 

dette er et systematisk problem. 

Samtidig er forskning og innovasjon fremhevet i 

Kinas 12. femårsplan som et middel til fortsatt 

økonomisk vekst, sammen med økt innenlands 

forbruk. Se mer om dette i Kari Kveseths artikkel 

«Kina – en global partner innen forskning, innovasjon 

og utdanning» i denne rapporten. 

Norske forskningsinstitusjoner i Kina 

Kina er kjent for å «låne og lære», og norske 

institusjoner bør ha et bevisst forhold til rettigheter til 

bruk av kunnskap (IPR). Dette er ikke spesielt for Kina, 

men gjelder alt samarbeid der immaterielle rettigheter 

blir eksponert. Muligheten til rettslig å forfølge IPRbrudd 

er til stede i Kina, hvor det er opprettet egne 

IPR-domstoler, og Kina er tilknyttet internasjonale 

patentsamarbeid. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, og 

man må nok være forberedt på å forfølge eventuelle 

krenkelser av immaterielle rettigheter. 

Kina og Norge samarbeider i noen større internasjonale 

prosjekter. De viktigste er innenfor polarforskning 

hvor Kina deltar både i eISCAT-samarbeidet 

og SIOS. Kina har også etablert en forskningsstasjon 

i Ny-Ålesund, og Norsk Polar institutt undertegnet i 

2010 en samarbeidsavtale med Polar Research 

Institute of China (PRIC). 

Norge og Kina samarbeidet i 2010 om 371 vitenskapelige 

artikler (Science Metrix, 2011). 

Publiserings samarbeidet har økt hvert år siden 2003. 

De tre største norske universitetene, UIO, UiB og 

NTNU, har alle en rekke avtaler med kinesiske 

institusjoner. Disse avtalene er i varierende grad 

aktive, men de tre universitetene har mange aktive 

relasjoner til kinesiske partnere innenfor ulike fagområder. 

Også Sintef, Bioforsk, Universitetet i Agder, 

genøk og Bjerknessenteret har aktive avtaler med 

Kina, ifølge en kartlegging NIFU gjorde for 

Forskningsrådet i 2010. Alt i alt ble det meldt inn 69 

avtaler mellom norske og kinesiske institusjoner, og 

mange av disse omfatter også utdanning. Interessant 

er det imidlertid at flere avtaler som vi vet er aktive, 

ikke ble fanget opp av denne undersøkelsen, slik at 

antall avtaler sannsynligvis er langt høyere. 

Når vi ser på konkrete aktiviteter som Forskningsrådet 

på ulike måter har kjennskap til, er det flere eksempler 

på svært vellykkede institusjons samarbeid. 

Norden og Europa 

Danmark og Sverige har ulike tilnærminger til 

forskningssamarbeid med Kina. Danmark satser 

konsentrert ved å oppføre et eget dansk universitetssenter 

ved et universitet i Beijing (gUCAS). Alle de 

danske universitetene er med på dette. I Sverige har 

myndighetene, i likhet med Norge, en mindre proaktiv 

og mer bottom-up-basert tilnærming. Likevel er 

det svenske samarbeidet, målt gjennom bibliometri, 

tre ganger større enn det norske, med over tusen 

samarbeidsartikler årlig. 

For Forskningsrådet er det hele tiden en avveining 

mellom hvorvidt vi skal satse på det bilaterale 

samarbeidet med Kina, bidra til å etablere en sterkere 

nordisk plattform eller rette en større del av innsatsen 

mot Kina-samarbeid i regi av eU. Det europeiske 

forskningssamarbeidet med Kina skyter nå fart 

gjennom en avtale mellom eU og Kina knyttet til Kinas 

deltakelse (som tredjeland) i rammeprogrammet for 

forskning og innovasjon. eUs rammeprogram er en 

arena hvor norske og kinesiske forskere sammen kan 

hente finansiering til større forskningsprosjekter. 

Og sist, men ikke minst, har Kina de siste årene 

satset voldsomt på oppbygging av forsknings infrastruktur, 

hovedsakelig innenfor naturviten skapene, 

som norske forskere kan utnytte både bilateralt og 

gjennom nordiske og europeiske konsortier. Det å 

utnytte nordiske og europeiske partnere i Kinasamarbeidet 

har aldri vært mer aktuelt enn nå. 

Forskning utføres i stadig større grad gjennom 

multinasjonalt samarbeid.

Foto: Liv Inger Tønjum 


Kina – en global partner innen 

forskning, innovasjon og utdanning 

Forskning og høyere utdanning understrekes av kinesiske myndigheter som 

nøkkelen til Kinas fremtid, og betydningen av internasjonalt samarbeid 

vektlegges sterkt. Dette representerer en mulighet, men også en betydelig 

utfordring for norsk forskning. 

Kina står i forandringens tegn . Landet har en konkurransedyktig 

økonomi, kineserne er fulle av selvtillit 

og har gjennom OL 2008 og eXPO 2010 befestet sin 

posisjon som et åpnere samfunn. Kina har gjennomført 

en modernisering i løpet av de siste 20 årene 

verden har aldri sett maken til, men landet står også 

overfor store utfordringer. Det er store kontraster 

mellom ny og gammel kultur, mellom fattig og rik, 

mellom by og land, mellom regionene i øst og i vest, 

mellom tradisjonelle styringsformer og ulike 

moderni seringsprosesser. Disse utfordringene er 

adressert i Kinas 12. femårsplan (2011-2015), som 

ble godkjent av Folkekongressen i mars 2011 1 . 

Vitenskapsråd 

Stillingen som vitenskapsråd ble opprettet i 2010. 

Mandatet for stillingen er gitt i regjeringens Kinastrategi 

samt Kunnskapsdepartementets og Forskningsrådets 

internasjonaliseringsstrategier. Min jobb 

er å lære og å lytte. Ambassadens mål er å synliggjøre 

Norge som en attraktiv partner for Kina gjennom å 

initiere, styrke og utvikle aktiviteter, gi råd og være 

kontaktpunkt i Kina. vi søker å integrere forskning og 

utdanning der det er hensiktsmessig, og vi prioriterer 

samarbeid på institusjonsnivå for å utvikle strategiske 

partnerskap mellom kinesiske og norske institusjoner. 

Kinas 12. femårsplan 

I den 12. femårsplanen legges det opp til en langsommere 

økonomisk vekst (sju prosent årlig) enn det 

vi har sett den siste tiårsperioden. Det legges opp til 

betydelige investeringer for modernisering av industrien 

og oppbygging av viktige samfunns institusjoner 

for utviklingen av en velferdsstat. Realisering 

av planen vil kreve betydelige reformer, både 

politiske og institusjonelle. 

Kina vil bygge økonomien på mer høyteknologisk 

eksport og økt innenlands konsum. Ambisjonene om 

sikre og stabile energileveranser, med et betydelig 

lavere CO 2 -utslipp, blir et nøkkel punkt. 

Det planlegges fortsatt betydelig vekst for forskning 

og utdanning, og målet er 2,2 prosent av BNP innen 

2015, fra 1,7 prosent i 2010. Planen understreker at 

fornyelse og modernisering av hele forsknings- og 

utdanningssystemet er nødvendig, blant annet fordi 

Kina vil trenge økt faglig kapasitet på en rekke felt. 

Staten er den viktigste bidragsyter for offentlig 

finansiering, men det settes også av betydelige 

ressurser på provinsnivå. Det er i dag store forskjeller 

mellom de ulike provinsene og deres evne til å følge 

opp den 12. femårsplanen. Provinsene langs kysten 

EXPO 2010/ Norges stand under verdensutstillingen i Shanghai 2010. Her deltok også Norges forskningsråd og flere norske universiteter. 

TeKST: karI kveSeth 

Foto:Bård gudim 

Kari Kveseth er forsknings 

og utdanningsråd ved 

Norges ambassade i 

Beijing. Hun var tidligere 

internasjonal direktør i 

Norges forskningsråd og 

hadde blant annet ansvar 

for strategiutvikling i 

forhold til Kina. 



NorAlumni Kina 

Nor-Alumni Kina er et nettverk som tilbyr medlemskap til 

kinesiske studenter og andre som har lange opphold eller 

relasjoner til Norge, og til nordmenn med tilsvarende relasjoner 

til Kina. Norske bedrifter kan også bli medlemmer. 

Ambassaden i Beijing har ansvaret for NorAlumni Kina. Nettverket 

tilbyr informasjons- og kontaktmøter i Kina eller i Norge. 

Prosjektets database kan brukes til å etablere kontakter medlemmene 

imellom, i forbindelse med ulike arrangementer og til å 

formidle annonsering av jobbmulig heter i Kina og i Norge. 

Det er i dag registrert 360 personer i databasen. 

Mer informasjon: www.noralumni.no/china 


STADIG STERKERE/ Kina er nå 

verdens nest største økonomi og 

inntar en stadig sterkere posisjon 

som global partner i internasjonal 

politikk, sier vitenskapsråd 

Kari Kveseth. 

Foto: Gunnvor Berge 

og i de store byene, som Shanghai, Beijing og 

provinsen guangdong, har best økonomi, mest 

forskningsbasert industri og flest universiteter og 

forskningsinstitutter. 

Skjevfordelingen av ressurser og ubalansen i utdanningsnivå 

og -muligheter representerer en betydelig 

utfordring, og Kina utvikler en prefe ransepolitikk for 

studenter fra de svakere regionene. Det stimuleres 

blant annet til økt opptak av disse studentene ved 

universitetene i de sterkere regionene, og til utvikling 

av utdanningsinstitusjoner i de svakere regionene. 

generelt investerer også Kina i å modernisere 

universitetene, øke innovasjons evnen og legge til 

rette for utvikling av talenter. Dette gjøres gjennom 

etablering av nye ledelsesstrukturer ved universitetene, 

initiering av utdannings programmer i samarbeid 

med næringslivet, økte finansieringsmuligheter for 

studieopphold ved utenlandske universitet og 

igangsetting av program mer for å øke tiltrekningen 

av utenlandske forskere og studenter. 

Kina er en forskningsgigant 

Dagens forskningssystem i Kina består av omlag 

2000 universitet og høgskoler, 100 forskningsinstitutter 

tilknyttet China Academy of Science (CAS) 

samt flere forskningsinstitutter tilknyttet andre 

akademier og sektordepartementer med i alt 2,3 

millioner forskerårsverk totalt. Kina har reformert sitt 

forskningssystem systematisk siden 1980. Det er 

etablert i alt 333 nasjonale laboratorier, hvorav 156 

er etablert de siste 5-6 årene, i alt 387 teknologisentre, 

hvorav 115 de siste 5-6 årene. I næringslivets 

laboratorier er det etablert i alt 575 teknologisentre, 

hvorav 91 nye de siste 5-6 årene. 

Utviklingen har vært utrolig, blant annet målt i antall 

restruktureringer, redefinerte finansieringsordninger 

og mer konkurranseutsatte arenaer, budsjettmessig 

vekst til prioriterte områder, vekst i antall studenter, 

særlig på lavere nivå, vekst i antall publikasjoner 

med internasjonale referees 2 og i patenter. I 2011 ble 

Kina rangert som nummer sju i forhold til den globale 

siteringsindeksen. I 2010 avsluttet nær 50 000 nye 

doktorgradskandidater sine studier fra Kinas 

universi teter, og det var nær 7 000 utenlandske 

doktor gradsstudenter i Kina. 

De nasjonale forskningsbudsjettene er nær tredoblet 

siden 2005. veksten til finansieringsinstitusjonene 

har vært utrolig, med for eksempel nærmest en 

tredobling for National Natural Science Foundation of 

China (NSFC) fra 2006, og en økning på mer enn 150 

prosent for CAS fra 2007. NSFC fordeler prosjektmidler 

etter søknad til universiteter og forskningsinstitutter. 

CAS fordeler midler kun til egne institusjoner 

etter innsats og nasjonal overordnet strategi. 

Kinesisk forskning er sterkest innen tradisjonelle 

naturvitenskapelige fag som materialer, kjemi, fysikk 

og ingeniørfag, knyttet opp mot Kinas tradisjonelle 

industri. Disse fagene fortsetter å styrke sin 

internasjonale posisjon, og vil spille en vesentlig 

rolle som plattform for modernisering av industrien 

og for Kinas evne til å adressere energi- og miljøutfordringer. 

Kina satser nå også betydelig innen 

landbruksforskning, mikro- og molekylær biologi og 

informasjonsteknologi, og det er innen disse feltene 

en ser den største relative veksten målt i internasjonale 

publikasjoner. Det er også her en venter ny 

forskningsbasert industri og innovasjon. For land


Opptak av studenter og ph.d.-studenter (1998-2008) 

25000000 

20000000 

15000000 

10000000 

5000000 

0 

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

studenter på lavere grad ph.d.-studenter 

250000 

200000 

150000 

100000 

50000 

med betydelige ambisjoner innen disse feltene er det 

kanskje her en bør etablere nærmere samarbeid med 

Kina. Kina har svakere tradisjoner innen samfunnsforskning, 

men har i de seinere årene startet å bygge 

opp kapasitet også her, noe som på sikt vil bli 

sentralt for utviklingen av nye samfunns modeller og 

institusjoner. 

Kina satser betydelige ressurser på internasjonalt 

samarbeid som et sentralt virkemiddel til å øke Kinas 

globale konkurranseevne innen forskning og for å 

bygge opp egen innovasjonskapasitet. I 1996 støttet 

China Scholarship Council utenlandsopphold for 

2000 studenter, planlagt økt til 16 000 i 2012, 

hvorav 6 000 er knyttet til doktorgradsutdanningen. 

Kinesiske forskere oppfordres til å delta i internasjonale 

forskningsprosjekter, særlig innen klima, 

energi, miljø, matvaretrygghet og sykdoms kontroll. 

Kinesiske myndigheter ønsker å støtte utenlandske 

velrenommerte forskeres opphold i Kina for å delta i 

felles forskningsprosjekter, gjerne etablert som 

større strategiske satsninger mellom utenlandske og 

kinesiske institusjoner. 

I tillegg til de større universitetene, særlig i Beijing og 

Shanghai, er de viktigste samarbeidspartnerne for 

Norge Ministry of Science and Technology (MOST), 

China Academy of Science (CAS), National Natural 

Science Foundation of China (NSFC) og China 

Scholarship Council (CSC). 

Finansiering i Norge 

I dag foregår forskningssamarbeidet mellom Kina og 

Norge særlig innen energi, miljø, klima, polarforskning, 

landbruksforskning og samfunnsforskning 

(den nordiske velferdsmodellen). 

I tillegg til institusjonenes egne ressurser, er 

Forskningsrådet den viktigste finansieringskilden. 

Her finnes midler gjennom CHINOR-programmet i 

samarbeid med Forskningsrådets miljø, klima og 

energiprogrammer, samt internasjonale stipendprogram 

mer. Men generelt må samarbeid med Kina 

inkluderes i vanlige prosjektsøknader. Noen midler 

har også vært tilgjengelige for partnersøk gjennom 

SIU og enkelte spesielle satsninger (Utenriksdepartementet, 

Fiskeri- og kystdepartementet, Landb 

ruks- og matdepartementet). 

Studentutveksling er finansiert gjennom de vanlige 

finansieringskanalene. Kina er Norges femte største 

handelspartner, og norsk næringsliv vil i økende grad 

ha behov for eksperter innen faglige profesjoner som 

i tillegg forstår kinesisk kultur og språk. Når Lånekassen 

fra 2012 kan gi støtte til ett års språk studier 

for studenter i andre fag og støtte også til førsteårs 

bachelorstudier i Kina, vil dette kunne endres. 

0 

Nasjonale utgifter til forskning og utvikling 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

2005 2006 2007 2008 2009 

Multinasjonale kanaler 

eU prioriterer høyt å styrke samarbeidet mellom 

europa og Kina, og inngikk en samarbeidsavtale om 

dette i 1998. eU tilbyr en rekke samarbeidsordninger. 

generelt er rammeprogrammet åpent for å inkludere 

deltakelse fra Kina. Prioriteringer er knyttet til 

strategiske prosjekter innen prioriterte områder, til 

styrking av mobilitet og til å utvikle virkemidler for 

gjensidig deltakelse i europeiske og kinesiske 

forskningsaktiviteter. eU samarbeider særlig med 

MOST og NSFC. eU har også avsatt bistandsmidler for 

oppbygging av kapasitet på utvalgte områder i Kina, 

eksempelvis kan nevnes etableringene i 2010 av 

Kina - eU Instituttet for ren og fornybar energi (ICARe) 

ved Huazhong-universitetet, Wuhan, og eU – Kina ren 

energi-senter (eC2), med en administrativ base ved 

Tsinghua-universitetet i Beijing. 

eU samarbeider med medlemslandene om en tydeligere 

strategi for det fremtidige samarbeidet med 

Kina, SFIC-prosessen. Det meste av samarbeidet 

mellom europa og Kina skjer imidlertid gjennom 

medlemslandenes bilaterale avtaler. 

Veien videre 

Den geopolitiske verdensorden endrer seg. Det 

forskningslandskapet vi er vant til å se, er under 

forandring. Flere og nye tyngdepunkter vokser opp i 

Kina. Dette representerer både muligheter og trusler. 

Norsk forskning har mye å gi og mye å vinne på et 

styrket samarbeid, og det er nødvendig for norsk 

forsknings fremtid å delta i globaliseringen av 

forskningsmarkedet. Noen norske fagmiljøer har sett 

dette, og er på full vei til å etablere strategiske 

partnerskap med kinesiske institusjoner, partner skap 

som inkluderer forskningssamarbeid, utveksling av 

eksperter og doktorgradsstudenter, samt gryende 

planer for utvikling av felles utdan nings program/grader 

på master- og doktorgradsnivå. 

Midlene og interessen på kinesisk side er der, men 

konkurransen er betydelig. Det er kun fagmiljøer av 

høy internasjonal standard som etter hvert vil få lov å 

samarbeide med de kinesiske. vi må handle annerledes 

enn vi er vant til, og tidsvinduet er nå. 

1 US-China Economic and Security review Commission, 2011 og 

http://eeas.europa.eu/delegations/china/index_en.htm 

2 Kinas forskningspublisering med internasjonale referees er mer 

enn firedoblet fra 1999, og ligger nå i absolutt antall kun bak USa. 

se Global research report, Thomson reuters 2009 og Statistical 

Data of Chinese Papers 2011 

1,8 

1,6 

1,4 

1,2 

1,0 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0,0 


Foto: Høgskolen i Telemark. 

HøyErE UTDanninG i Kina 

BREDDE/ Provinsuniversitetet Three Gorges University, 

etablert i år 2000 i Yichang City, Hubei. Tre spesialiserte 

universiteter er slått sammen til et breddeuniversitet 

som tar opp studenter fra hele Kina. Høgskolen i 

Telemark samarbeider med dette universitetet. 


Masseuniversitet og kvalitet 

Det er nesten to og et halvt tusen høyere utdanningsinstitusjoner i Kina. 

Ikke mange av dem er kjent i Norge, og svært få norske institusjoner er 

kjent i Kina. Det å velge rett partner er ikke lett for noen side. 

Kina er et stort land, og ord som ”enorm” kommer fort 

når man forsøker å beskrive veksten i hele sektoren 

for høyere utdanning. Kina har gått fra å ha et 

eliteutdanningssystem til å få et masseutdanningssystem 

i løpet av svært kort tid. Før 1992 kunne inntil 

fire prosent av årskullet bli tatt opp til høyere 

utdanning. Bare 18 år seinere, i 2010, var kapasi teten 

kommet opp i 26,5 prosent. Ifølge de siste plandokumenter 

skal veksten fortsette fram til 2020, og målet 

er at høyere utdanning skal ha kapasitet til å ta opp 

hele 40 prosent av årskullene. Kina har satt seg som 

mål å bli en ledende kunnskapsbasert økonomi. 

Høyere utdanning var tidligere i all hovedsak offentlig 

finansiert, men etter 1990 er det innført skolepenger. 

Universitetene oppfordres i tillegg til å generere andre 

inntekter. Det offentlige står nå for mindre enn halvparten 

av kostnadene ved de offentlige universi tetene 1 . 

Struktur og styring 

Omfattende omstrukturering av høyere utdanning og 

sammenslåing av mange institusjoner er forklaringen 

på at tallet på institusjoner for høyere utdanning bare 

har blitt doblet. I 2009 hadde Kina 2 305 høyere 

utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner var en 

del av dette, 658 i alt. 

Høyere utdanning styres fra nasjonalt nivå, det er ett 

lovverk for hele Kina, og godkjenning og akkredi tering 

gjøres av det sentrale, nasjonale utdannings departementet. 

eierskap til de offentlige institu sjonene ligger 

som oftest på regionalt nivå, og regionalt nivå bidrar 

også økonomisk til de statlige universitetene 2 . 

Universitetene, som andre sektorer med stor betydning 

for Kinas utvikling, får stor politisk oppmerksomhet. 

Kinas kommunistiske parti fortsetter som 

den sentrale premissleverandør for utviklingen, og 

partiet er synlig på den enkelte institusjon. Alle 

universiteter har en dobbelt administrativ struktur.


Den ene tilsvarer det vi kjenner, mens den andre er 

politisk. Partisekretæren ved den enkelte institusjon 

er øverste myndighet. 

Fra sentralt hold forsøkes det langsomt ut nye 

styrings former, der flere beslutninger legges til 

fagdepartementet og til den enkelte institusjon. 

Et hierarkisk system 

Pyramiden i kinesisk høyere utdanning 

”985”-universitetene 

Forskningsuniversiteter 

”211”-universitetene 

Forskning og undervisning 

Undervisningsinstitusjoner 

noen driver både med 

undervisning og forskning 

Praksisorienterte 

institusjoner 

Kilde: Chinese Higher education Reforms and Tendencies. Yuzhou 

Cai, SIU Report 4/2011 

Høyere utdanning i Kina fungerer vertikalt, og deles 

deretter i fire lag: Det er forskningsinstitusjoner, 

forskning- og utdanningsinstitusjoner, utdanningsinstitu 

sjoner og institusjoner som er orientert mot 

det anvendte. 

De to øverste kategoriene, som omfatter svært få 

institusjoner, tilbyr alle ph.d.-, mastergrads- og 

bachelorutdanning. Forsknings univer sitet ene tilhører 

typisk de såkalte ”Prosjekt 985”-universitetene. 

gjennom Prosjekt 985, lansert i 1998, gir kinesiske 

myndigheter betydelig støtte til 39 institusjoner for 

at de skal utvikle seg til å bli blant de beste i verden. 

De samme 39 er også blant de 112 universitetene 

som går inn i det såkalte ”Prosjekt 211”, lansert i 

1993, som alle mottar støtte til utvikling av fagfelt 

som er nasjonalt prioritert. Institusjonene er ikke 

utelukkende valgt på bakgrunn av kvalitet, 

geografisk plassering har også spilt en rolle. Det 

betyr at det finnes noen meget gode universiteter 

som ikke har kommet med i den nasjonale satsingen. 

Master- og ph.d.-utdanning gis også ved en rekke 

forskningsinstitusjoner som er spredd over hele 

Kina. 

Neste nivå, omtrent 600 universiteter, er i hovedsak 

regionalt eide utdanningsinstitusjoner. Noen driver 

også noe forskning, men de fleste er utdanningsinstitusjoner, 

og tilbudet er på bachelornivå. Sist 

kommer mer enn 1 000 institusjoner som gir 2-3-årig 

yrkesrettet utdanning. Her befinner de fleste private 

institusjoner seg. 

Kinesiske myndigheter har lykkes med å få fram 

institusjoner som etter hvert høster internasjonal 

aner kjennelse. De siste årene har stadig flere institusjoner 

dukket opp på internasjonale ranking lister. 

Men selv om eliteinstitusjonene rykker fram, er det 

store utfordringer i hele sektoren. 

Utfordringer: kvalitet og tilgang 

Kina har innført et kvalitetssikringssystem, selv om 

det er en del av kritikk av hvordan det fungerer. Fra 

nasjonalt hold er man svært oppmerksom på at den 

raske veksten i høyere utdanning har ført til utfordringer 

med tanke på kvalitet. Selv om bevilgningene 

øker, har man ikke klart å holde tritt med veksten. 

Bevilgningene per student har gått betydelig ned, og 

det er problemer med å rekruttere tilstrekkelig 

mange kvalifiserte lærere. 

Også i Kina er det vanskelig å finne jobb ved avsluttet 

utdanning. Mens de som tar en yrkesrettet utdannelse 

lett finner arbeid, vokser arbeidsledigheten 

blant uteksaminerte kandidater fra universitetene. 

Dette er et stort problem, og kandidatene opplever at 

de ikke får igjen som forventet for investeringene de 

har gjort med å ta høyere utdanning. 

De høyere utdanningsinstitusjonene er ulikt fordelt i 

Kina. Det er flere universiteter i store byer, spesielt 

Beijing og Shanghai, og flere i de mest utviklede 

regionene. Tilgangen til høyere utdanning er heller 

ikke den samme for alle. Selv om flinke studenter har 

mulighet til å få stipend, varierer tilgangen med 

familiens økonomi. Skolepengene ligger i dag i snitt 

på rundt 5 000 yuan i året 3 , men det er store forskjeller 

mellom fag og mellom institusjoner. Kost og 

losji kommer i tillegg, og det er vanlig at studentene 

bor på universitetet. 

Internasjonalisering i Kina 

Kinas integrasjon i den globale økonomien har også 

ført til internasjonalisering av høyere utdanning. 

Samtidig ønsker kinesiske myndigheter å bruke 

internasjonalisering som middel til å støtte opp om 

generell kvalitetsutvikling. Fram mot 2020 ønsker 

man at flere utenlandske lærere underviser i Kina, og i 

tillegg ønsker man å hente flere toppforskere av 

kinesisk opprinnelse hjem. Kina er den nasjonen som 

sender flest studenter ut, og staten vil bidra til dette 

ved å gi stipend til flere. Samtidig ønsker kinesiske 

myndigheter flere utenlandske studenter til Kina, 

også som gradsstudenter. Det er et mål å øke det 

engelskspråklige tilbudet ved kinesiske institusjoner. 

et viktig trekk ved internasjonalisering av kinesisk 

høyere utdanning, er de mange felles utdanningstilbud 

som er utviklet av utenlandske institusjoner i 

samarbeid med kinesiske partnere fra slutten av 

1980-tallet. Det er utviklet hele tilbud i Kina samt 

fellesgrader der de første år tilbys i Kina, mens 

endelig grad tas i utlandet. Kinesiske myndigheter 

har funnet problemer med kvaliteten på flere tilbud, 

og understreker nå betydningen av internasjonalt 

anerkjente partnere. 

Kinesiske institusjoner får gradvis en noe mer 

selvstendig rolle i utviklingen av eget internasjonalt 

engasjement. Det gjelder blant annet utvikling av 

institusjonsbasert bilateralt samarbeid, utveksling 

av faglig ansatte og studenter, samarbeid om 

forskning og utdanning, og rekruttering av internasjonale 

studenter. 

TeKST: SIU 

Teksten er basert på Yuzhou Cai: Chinese Higher 

Education Reforms and Tendencies. SIU Report Series 

04/2011. 

1 i 2008 sto det offentlige for 42,7prosent av inntektene til offentlig 

høyere utdanning. yuzhou Cai 2011, s.16 

2 De statlige institusjonene ligger dels under det nasjonale 

utdanningsdepartementet, 73 i alt, mens 38 institusjoner ligger 

under andre departement. 

3 Etter yuzhou Cai 2011. En yuan er verdt i underkant av en krone. 



DET NYE KINA/ Kina forsøker 

å bygge et samfunn 

hvor borgerne følger de 

politiske autoriteter, men 

samtidig utvikler sine evner 

til innovasjon og individuelt 

initiativ, til gavn for et 

stadig friere økonomisk 

marked. Dette preger også 

skolen, sier Mette Halskov 

Hansen. 

TeKST: mette halSkov 

hanSen/UIo 

Halskov Hansen er 

professor i Kinastudier ved 

Universitetet i Oslo. Hun har 

bodd 6 år i forskjellige 

områder av Kina, og har 

forsket på kinesisk samfunn 

og politikk i mer enn 15 år. 

Hennes utgivelser omfatter 

en lang rekke artikler og 

bøker, blant annet om 

kinesisk utdanning. Hansen 

er i 2011-12 gjesteprofessor 

ved Chinese University of 

Hong Kong, hvor hun 

skriver på en ny bok om 

individualisering i den 

kinesiske statsskolen. 

Foto: Høgskulen i Telemark 


På den kinesiske skolebenken 

Kinesiske studenter som kommer til vestlige land for å studere, tar med mye 

bagasje hjemmefra i form av sine erfaringer fra det kinesiske skolesystemet. 

Selv om det er mange likheter mellom majoriteten av 

skoler i Kina og europa – de drives tross alt alle ved 

hjelp av eksamener, evalueringer, karakterer, skoletimer, 

lekser og klasseinndelinger – er det også store 

forskjeller som betyr at kinesiske studenter må 

tilpasse seg nye måter å lære på når de kommer til, 

for eksempel, et norsk universitet. 

Som forsker har jeg forsøkt å reise den andre veien – 

fra den europeiske til den kinesiske skolebenken. I 

1994-95 fulgte jeg et stort antall timer i ungdoms- og 

videregående skoler i minoritetsområder i den vestlige 

delen av Kina, og i 2008-2011 gjorde jeg det 

samme i den mye rikere sørøstlige delen av landet. 

Dette feltarbeidet har gitt meg innsikt i hva og 

hvordan unge lærer i skolen i Kina, og hvordan elever 

og lærere lever sine liv i disse skolene. 

Det kinesiske eksamensregimet 

Det er påfallende få endringer i undervisningsmetodene 

jeg observerte på midten av 90-tallet og 

nå, mer enn 15 år senere. elevene forholder seg til et 

pensum som med få unntak er likt over hele landet, 

og de bruker mye tid på å lære seg tekster utenat, 

svare i kor i timene, og gjerne svare nøyaktig på det 

som allerede står i tekstene. Pensum er stort, og 

omfatter både tradisjonelle konfusianske tekster, 

eksempler på moderne vestlig litteratur, Kinas og 

verdens historie, opplæring i hva det vil si å være en 

”kinesisk borger”, og omfattende læring i realfag. 

Alle må fokusere på det ultimate mål, den avsluttende 

eksamen, og da er det viktig å kunne lære et 

stort pensum utenat. 

Dette eksamensregimet har kommet under hard 

kritikk, både i og utenfor Kina. Likevel er det verd å 

merke seg at det foreløpig ikke finnes noen opplagte 

alternativer. Det er begrenset med plasser i de 

prestisje fylte videregående skolene og universitetene, 

og et fokus på for eksempel mer selvstendig 

arbeid ville gjøre det enda vanskeligere for de 

millioner av unge som har foreldre uten utdannelse 

og uten mulighet for å støtte dem faglig. Det 

kinesiske utdanningssystemet er heller ikke fritt for 

korrupsjon. Mange frykter at et mindre “objektivt” 

eksamens system ville gjøre det enda mer fristende å 

benytte den kjente ”bakdøren” som alternativ vei inn 

i de bedre skolene, for unge med for dårlige karakterer, 

men med bemidlede foreldre. 

Et skjemalagt liv 

Den videregående skolen jeg kjenner best, ligger i en 

liten by hvor mange foreldre er reist langt vekk for å 

finne arbeid. Omkring 80 prosent av de 1 500 

elevene har bodd på kostskole siden 7. klasse, og 

mange av dem har bodd med besteforeldre før den 

tid. De er vant til et skjemalagt liv, og mange møter 

bare sine foreldre én, eller noen få ganger, om året.


På skolen vekkes alle klokken 5.45 for å starte dagen 

med en obligatorisk løpetur, og så er resten av dagen 

ellers nøye tilrettelagt med lekselesing, felles gymøvelser 

ute, skoletimer, øyemassasje, rengjøring av 

værelser, måltider i kantine, friminutter osv., frem til 

lyset slukkes på sovesalene kl. 21.45. Intet er overlatt 

til tilfeldighetene, og elevene vet hva de må gjøre 

døgnet rundt, frem til de får fri fra fredag ettermiddag 

(eller lørdag for elevene i 3. klasse som har det ekstra 

travelt med å forberede seg til eksamen) til søndag 

etter middag. 

Likevel er det tid til eksperimenter også på denne 

type skoler. Kina forsøker å bygge det som noen 

forskere har kalt et ”neo-sosialistisk” samfunn. et 

samfunn hvor borgerne adlyder de politiske autoriteter, 

men samtidig utvikler sine evner til innovasjon 

og individuelt initiativ, til gavn for et stadig friere 

økonomisk marked. Dette dobbelte mål preger også 

statsskolen. Samtidig som elevene studerer pensum, 

trenes de både til å jobbe i politiske hierarkier og til å 

bygge elevorganisasjoner. 

Elevorganisasjoner 

I alle klasser velges det klasseledere med særlig 

ansvar for å hjelpe klassestyreren til å holde disiplin 

blant elevene, drive propaganda-arbeid for å styrke 

moralen, organisere sportsaktiviteter og så videre. 

Disse kalles kadrer eller ganbu, termen som også 

brukes om byråkrater ellers i det kinesiske politiske 

system. Blant disse ”studentkadrer” velges representanter 

til skolens elevorganisasjon, som igjen er tett 

knyttet til Kommunistpartiets ungdomsorganisasjon. 

elevene lærer gjennom valg til studentorganisasjonen 

og gjennom organisasjonens arbeid å følge autoriteter 

og disiplinere seg selv og andre med elever, men 

Omkring 10 millioner unge landet over deltar i denne 

årlige eksamen, som avgjør hvilken utdanning de 

skal få, og på hvilket universitet. Blant de beste 

elevene og deres foreldre drømmes det om prestisjefylte 

studier på for eksempel Peking- eller Tsinghuauniversitetene 

i Beijing, eller Fudan-universitetet i 

Shanghai. Mange håper også at studiene skal gi 

mulighet for lengre opphold i utlandet, helst i USA, 

alternativt Canada, england eller Australia. 

Hvor kommer disse sterke kinesiske drømmene om 

utdanning fra? Hva med det store flertallet av unge 

som ikke kan komme inn på de store, kjente 

universitetene? Finnes det alternativer? Hvorfor vil vi 

også i Norge få flere kinesiske studenter i de 

kommende årene? Med bakgrunn i min forskning om 

utdanning i Kina siden 1994 skal jeg kort forsøke å 

svare på disse spørsmålene. 

også å fremme seg selv som individ, for eksempel i 

en valgsituasjon. 

elevene bruker disse organisasjonene aktivt til å 

dyrke sosiale relasjoner utenom det som egentlig er 

planlagt fra skolens side. Mens de fleste eliteskoler 

effektivt forbyr elevene å bruke mobiltelefoner på 

skolens område, har mange ”alminnelige” videregående 

skoler en langt mer avslappet holdning. 

elevene finner plass i det daglige arbeidet til å 

kommunisere med hverandre og med venner utenfor 

skolen ved hjelp av tekstmeldinger og det meget 

populære chatteprogrammet QQ. 

Det foregår med andre ord mye mer enn ren skoleunder 

visning og utenatlære i klasserommet i kinesiske 

skoler i dag. Samtidig er det karakteristisk at de 

skolene som regnes som de beste (som har flest 

studenter som klarer seg godt på den nasjonale 

eksamen), også er de som krever mest av studentene, 

og har strengest disiplin. Det er som oftest fra disse at 

studenter til utenlandsstudier rekrutteres. 

Andre erfaringer 

De kinesiske studentene vi møter i det norske utdanningssystemet, 

vil ha andre erfaringer fra læringssituasjonen 

enn det norske videregående elever har. 

De er som oftest vant til å jobbe under stort press, til å 

tilegne seg store mengder data, og til å jobbe i en 

hverdag som er nøye tilrettelagt og med lite rom for 

egne aktiviteter. Dette er egenskaper som faktisk kan 

komme til god nytte for de studentene som klarer å 

finne seg til rette i det norske utdan ningssystemet. For 

andre kan det være en nesten uoverstigelig utfordring 

å tilpasse seg helt andre krav til selvstendighet, 

selvdisiplin og tilrettelegging av egen arbeidsdag. 

Hvor kommer den kinesiske drømmen 

om utdannelse fra? 

Hvert år i juni rapporteres det fra de store kinesiske byene om nervøse 

studenter, gråtende fedre og hysteriske mødre som har nådd det ultimate 

klimaks etter 12 års skolegang: Den nasjonale inngangseksamen til Kinas 

mer enn 2000 universiteter. 

En drøm som står sterkt 

La oss først konstatere at det finnes et hav av 

indikasjoner på at drømmen om utdanning står sterkt 

i Kina i dag. Det er en drøm med dype historiske 

røtter, men den er også i høy grad et produkt av 

tidens globale strømninger. Kina er preget av en 

konfusiansk tradisjon for å verdsette formell utdanning 

som vei til karriere i embetsverket. Det å kunne 

lese og skrive kinesisk har alltid gitt prestisje og 

sosial status. Som del av pensum, pugger kinesiske 

skolebarn i dag 2000 år gamle konfusianske tekster 

om moral og oppførsel. Ikke desto mindre blir det feil 

å konkludere med at dagens drømmer om utdannelse 

først og fremst er kulturelt betinget. De henger også 

sammen med bevisstheten om at utdanning over 

hele verden er blitt en hovedvei til karriere og inntekt. 

Før kunne man nå langt i Kina med en eksamen fra 

videregående. Nå er det vanskelig for mange selv 

SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/19 

Foto: gunnvor Berge

Foto: Kine Merete Langår 


STOLT FAMILIE/Akademisk 

utdanning anses for bedre 

enn yrkesfaglig utdanning. 

Her feirer en stolt familie 

en fullført bachelorgrad 

utenfor Beijing University. 


med mastergrad å få jobb. I en stadig mer globalisert 

verden hjelper det å ha studert i utlandet, og det 

hjelper å være god i engelsk. Derfor ønsker stadig 

flere som har råd, å utnytte nye muligheter i en 

verden som på mange måter er blitt mindre. 

En investering i fremtiden 

Den kinesiske stat investerer kraftig i utdanning og 

forskning, men den møter likevel kritikk internt for 

ikke å satse nok på fattige områder, for ikke å 

modernisere undervisningen raskt nok, og for ikke å 

klare å tilfredsstille den store etterspørselen etter 

akademisk utdanning. Familier og foreldre investerer 

derfor ofte store summer privat for å sikre at i alle fall 

ett barn får en lengre utdanning – en utdanning som 

forhåpentligvis kan gi dem adgang til fremtidig jobb, 

gjerne i staten, med sikker lønn og pensjon. Det 

finnes et voksende privat marked for ekstrakurs for 

videregående studenter som ønsker å gå opp i den 

nasjonale universitetseksamen på nytt, for kurs for 

barn helt ned i 3-4-års alderen, for ekstratimer for 

skoleelever i alle aldre, og selvfølgelig for utdanning i 

utlandet. Hvis drømmen ikke kan oppfylles i første 

omgang, er mange villige til å bruke store summer på 

å øke sjansene i et andre eller tredje forsøk. 

Store forskjeller 

Men det er i Kina, som i det meste av verden, store 

forskjeller på utdanningsmulighetene alt etter hvor 

man vokser opp, i byen eller på landsbygden, i øst 

eller i vest, og avhengig av hvilken økonomi og sosial 

bakgrunn ens foreldre har. Den første viktige sorter ingen 

av elever innenfor skolesystemet foregår i dag 

allerede etter skolens niende år. Her deltar elevene i 

en eksamen som avgjør hvilken videre gående skole 

de kommer inn på, og allerede her må mange innse at 

de ikke kan få den ettertraktede akademiske utdannin 

gen. en god videregående skole kan være en 

nesten sikker adgangsbillett til attraktiv høyere utdanning, 

mens mange ”alminne lige” videregående skoler 

sjelden har en eneste student som klarer den tøffe 

konkurransen om å komme inn på et toppuniversitet. 

Et yrkesfaglig alternativ 

Hva gjør så de millioner av unge som fortsetter i 

skole systemet, men ikke kommer seg til alle de 

universi tetene vi kjenner best i vesten, eller til de 

mange andre universiteter som satser på akademisk 

utdanning? et viktig alternativ har siden 1950-tallet 

vært den yrkesfaglige retningen. Den kinesiske 

regjeringen ønsker at flere unge skal velge denne 

veien, og den investerer nå i økende grad i denne 

type studier. Kinesisk forskning viser at yrkesfaglig 

utdanning gir jobb, og at kinesisk næringsliv ønsker 

disse studentene. Men regjeringen og næringslivet 

har et problem. en rekke studier dokumenterer nemlig 

at de fleste kinesere oppfatter denne type utdanning 

som siste utvei. Praktisk arbeid gir lønn, men 

ikke status og jobbsikkerhet. Dette gjelder i byene så 

vel som på landet, selv om mange på landet er 

mindre negative til utdanningen som tross alt kan 

sikre barna jobb utenfor det yrket som så mange 

ønsker seg vekk fra, nemlig landbruket. I tillegg er 

kvaliteten på de yrkesfaglige studiene ofte dårlig, og 

mange elever og foreldre klager over unyttig, og noen 

ganger direkte irrelevant, praksistrening. 

Forskjellene internt i Kina er enorme, både når det 

gjelder kvaliteten på skoler og barns mulighet for å 

oppnå de mest attraktive høyere studiene. Det er 

likevel en bemerkelsesverdig felles oppfatning over 

hele landet at utdanning er viktig, at akademisk 

utdanning er bedre enn yrkesfaglig utdanning, og at 

det er en nyttig investering for familien å satse hardt 

på minst ett barns høyere utdanning. Den voksende 

kjøpekraften til middelklassen i Kinas større byer, 

kombinert med deres sterke drømmer om utdanning, 

vil så godt som sikkert resultere i et stadig stigende 

antall kinesiske studenter i utlandet. Det vil også 

bidra til et fortsatt stort press internt på den 

kinesiske regjeringen, som forventes å investere i 

utdanning, utvikle utdanningen, og bidra til å oppfylle 

drømmene til hundrevis av millioner av kinesere.


Høyere utdanning i Hong Kong 

I Hong Kong finner man internasjonalt orienterte universiteter som kan 

skilte med gode plasseringer på de internasjonale rangeringslistene. 

Universitetene frister også med mer undervisning på engelsk. 

Høyere utdanning i Hong Kong (7,1 mill. inn byggere) 

ble etablert i sin nåværende form i 1911 da The 

University of Hong Kong ble grunnlagt. Hong Kong 

var frem til 1997 britisk koloni, og systemet for 

høyere utdanning utviklet seg paral lelt med systemet 

i Storbritannia. Som i Stor britannia praktiserer Hong 

Kongs universi teter streng adgangsbegrensning, 

men over 60 prosent av ungdomskullene har nå 

adgang til høyere utdanning i en eller annen form. 

Flere av Hong Kongs universiteter ligger høyt oppe på 

de inter nasjonale rangeringslistene. 

Oppbygging 

Inntil 2012 har høyere utdanning i Hong Kong vært 

organisert etter engelsk mønster. Fra høsten 2012 blir 

bachelorutdanningen utvidet fra treårig til fireårig, 

mens videregående skole skjæres ned til seks år (et 

system som omtales som 3+3+4 systemet). Mens den 

treårige bachelorgraden var disiplinbasert og gav 

relativt lite rom for å ta emner utenfor disi plinen, gir 

det nye, fireårige programmet stor valg fri het. Det 

første året er organisert som et orienteringsår, og man 

behøver ikke velge hoved disiplin før ved slutten av 

det første året. 

Universitetene i Hong Kong tilbyr to typer mastergrader, 

en avhandlingsbasert og en kursbasert. en 

avhandlingsbasert master er toårig og forutsetter at 

man studerer fulltid. Det er obligatorisk å ta enkelte 

redskapskurs, men graden tildeles ute lukkende på 

grunnlag av avhandlingen. De kurs baserte mastergradene 

er av forskjellig omfang (fra ett til tre år), og 

mange av dem kan tas på deltid. 

en avhandlingsbasert master danner grunnlaget for 

opptak til en 3-årig ph.d. Det er også mulig å søke 

opptak til ph.d. uten en avsluttet master, men ph.d.programmet 

vil da kreve fire år. 

Studiefinansiering 

Det statlige finansieringssystemet er hentet fra britisk 

utdan ningssektor. Staten finansierer ikke institusjonene 

direkte, men gjennom The University grants 

Committee (UgC) som fordeler penger til de forskjellige 

institusjonene. UgC er en uavhengig institusjon, 

og selv om ramme betingel sene og UgCs oppgaver 

defineres av staten, er det UgC og ikke staten som 

styrer institusjonene. Staten kan ikke gripe direkte 

inn i hva den enkelte institusjon foretar seg, slik den 

kan i Norge. For øvrig styrer UgC etter et system med 

grunn bevilgning, tildeling av finansierte studieplasser 

samt resultatbasert inntekt, som i mange 

henseende likner på det som nå benyttes i Norge. 

Internasjonal orientering 

Universiteter i Hong Kong er sterkt internasjonalt 

orientert og har mange utvekslingsavtaler, særlig 

med engelsktalende land. Utvekslingsstudenter 

kommer som regel for et semester, men det er også 

mulig å komme på utveksling for et helt akademisk 

år. De fleste institusjonene har også såkalte Study 

Abroad-programmer, der internasjo nale studenter 

kan søke om adgang til å studere ved institusjonen 

for et semester. Denne ordningen forutsetter at man 

betaler full studieavgift som i øyeblikket ligger rundt 

HKD 50 000 per semester, skjønt størrelsen på 

avgiften varierer noe fra institusjon til institusjon. 

Utenlandske studenter kan også bli tatt opp som 

vanlige fulltidsstudenter, men må da betale full 

studie avgift (ca. HKD 100 000 per år, men med noe 

variasjon mellom institusjonene). I tillegg kommer 

utgifter til student hybel og andre levekostnader. 

Språklige utfordringer 

I teorien skal internasjonale studenter ikke oppleve 

språk problemer dersom de ønsker å studere i Hong 

Kong og oppfyller de til dels strenge kravene som det 

stilles til engelskkunnskapene ved de for skjellige 

institusjonene. I praksis er imidlertid situasjonen 

anner ledes i og med at en rekke institusjoner har 

innført en regel om at kurs kan undervises på kantonesisk 

dersom det ikke er internasjonale studenter 

på kurset. Dette følges ikke alltid opp siden ikke alle 

lokale studenter er tilstrekkelig gode i engelsk til å 

følge undervisning, og ikke alle lærere er gode nok i 

engelsk til å gi undervisning på engelsk. Man kan 

derfor finne kurstitler og beskrivelser på engelsk 

mens selve kurset undervises på kantonesisk. Dette 

er et problem ikke bare for studenter som kommer fra 

europa, Nord-Amerika og Australia, men også for 

studenter fra det kinesiske fastlandet der de fleste 

hverken snakker eller forstår kantonesisk. 

Andelen av internasjonale studenter ligger på ca. 10 

prosent av det totale antall studenter. Blant disse 

finner man imidlertid også studenter fra det kinesiske 

fastlandet som i stadig større utstrek ning kommer til 

Hong Kong for å studere. 

Norsk i Hong Kong 

Norske studenter som søker seg til universiteter i 

Hong Kong vil, i tillegg til de språklige utfordrin gene, 

også oppleve langt strengere krav til arbeidsinnsats 

enn de kravene de er vant til å forholde seg til ved 

hjemlige universiteter og høgskoler. I et bachelorløp 

er det vanlig at man tar fem til seks forskjellige kurs 

per semester, der hvert kurs forutsetter mer 

omfattende lesning av faglitteratur enn man vanligvis 

finner i Norge. Man møter også krav om selvstendig 

oppgaveskriving tidlig i studiet. På den annen side 

får studenter ved universitetene i Hong Kong tettere 

oppfølging enn det som er vanlig i Norge, og dermed 

bedre muligheter til å utvikle seg. 

Foto: gudrun Sylte/UiB 

TeKST: SteIn haUgom olSen 

Stein Haugom Olsen er 

dekanus ved Høgskolen 

i Østfold, Avdeling for 

økonomi, språk og samfunnsfag. 

Haugom Olsen var 

ansatt som professor ved 

Lignan University i Hong 

Kong fra 1997 til 2007. Han 

er blant annet leder for et 

av akkredi terings panelene 

utnevnt av Hong Kong 

Council of Accreditation for 

Academic and Vocational 

Qualifications. 


Foto: UiO 

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG 

I VERDENSKLASSE/ Tsinghua University 

i Beijing er ett av 39 universiteter 

kinesiske myndigheter satser på 

å bygge opp til verdensklasse. 

Thorjørn Larssen er 

professor II i miljøkjemi ved 

UiO og forskningsleder ved 

Norsk institutt for vannforskning 

(NIVA). Var 

fulltidsansatt som gjesteprofessor 

ved Tsinghua 

University, Beijing i 

2006/07. Doktorgrad i 

miljøkjemi på sur nedbør i 

Kina. Var i Kina som hovedfagsstudent 

i 1993 og har 

samarbeidet med kinesere 

siden. Leder flere store 

samarbeidsprosjekter med 

kinesiske forskere, blant 

annet om kvikksølv i miljøet 

og organiske miljøgifter. 


To år på Kinas beste universitet 

– Den som i dag vil samarbeide med kinesiske forskere, må vise 

at man kan noe. Forsker Thorjørn Larssen var i to år tilsatt ved 

Tsinghua-universitetet i Beijing, et av Kinas beste universiteter. 

Her er hans erfaringer. 

– Det tar tid å forstå den kinesiske forskningskulturen 

og å bygge opp tillit på den kinesiske måten. Og det 

er grunnleggende i kinesisk kultur å bli venner og fortrolige 

før man samarbeider, enten det gjelder handel 

og økonomi eller forskning. 

Det sier Thorjørn Larssen, forskningsleder ved Norsk 

institutt for vannforskning (NIvA) og professor II i 

miljø kjemi ved Universitetet i Oslo. I 2006 og 2007 

jobbet han fulltid ved Tsinghua-universitetet, der han 

underviste både førsteårs studenter og doktorgradskan 

di dater. Larssen har siden tidlig på nittitallet 

samar beidet med kinesiske forskere om å kartlegge 

miljø effekter og miljøgifter i Kina. 

– Hvordan fikk du engasjementet på Tsinghua? 

– jeg hadde allerede mye kjennskap til Kina og til 

miljøproblemer i Kina, som er mitt fagfelt. Dessuten 

hadde jeg allerede samarbeidet med forskere på 

Tsinghua lenge. Deres motivasjon for å ta meg inn var 

nok todelt. Delvis å styrke fagfeltet biogeokjemi 

anvendt på deres presserende miljøproblemer, og 

delvis et ønske om å eksponere studenter for ikkekinesiske 

forelesere. 

Eksotisk og praktisk 

– Hvordan var sammensetningen av de faglige ansatte 

der du arbeidet? 

– Instituttet var på størrelse med et relativt stort 

institutt ved et norsk universitet, med rundt 100 fast 

ansatte. Stillingskategoriene er omtrent som på 

norske universiteter, men de har flere faste ansatte i 

juniorstillinger. Alle bidrar i undervisningen, og ambisjonen 

om forskningsbasert undervisning synes jeg 

ligner vår. Alle kollegene var rimelig gode i engelsk. 

jeg greide ikke plukke opp mer kinesisk enn til å 

komme meg greit rundt og til praktiske gjøremål. 

–Tsinghua er jo spesielt med tanke på at kinesiske 

myndigheter satser for at de skal bli et verdensledende 

universitet. Hvordan merkes det? 

– Arbeidspresset er ekstremt, og alle jobber veldig 

lange dager. Både lærere og studenter blir stadig 

minnet på ambisjonen om å være Kinas ledende 

universitet. Forskere blir for eksempel økonomisk 

belønnet ved publisering, basert på såkalte Impact 

Factors.


– Hvordan var ansettelsesforholdene sammenlignet 

med Norge? 

– Basislønnen er relativt beskjeden på kinesiske 

universiteter, men det er unntak, og enkelte, særlig 

kinesiske superforskere hentet hjem fra utlandet, blir 

svært godt lønnet. Boligforholdene er generelt enkle 

sammenlignet med norske forhold. De aller fleste bor 

på campusområdet, det gjorde også jeg, noe som var 

eksotisk og veldig praktisk. 

– Hvordan er relasjonene mellom studenter og faglig 

ansatte? 

– Siden alle jobber så ekstremt mye, tilbringer de 

mye tid sammen, så kontakten er tett. Tsinghua er vel 

ansett i Kina, og det er svært vanskelig å komme inn. 

Det bidrar til at alle som studerer og jobber der, er 

svært stolte av studiestedet sitt eller arbeidsplassen 

sin. Dette bidrar sikkert også til tette relasjoner 

mellom studenter og ansatte. Så godt som alle 

studenter er vant til å være best i klassen, best i hele 

hjembyen og til og med blant de beste i hele hjemprovinsen. 

Så begynner de på universitetet sammen 

med alle andre som er vant til å være best. Plutselig 

kan ikke alle være best lenger, og det er det nok 

endel av studentene som sliter med. 

En annen læringskultur 

– Kan du si noe om hvordan det er å undervise 

kinesiske studenter? 

– jeg foreleste to kurs: Introduction to environmental 

Sciences og master-/ph.d.-nivåkurs i environmental 

Soil Chemistry. Det var spennende å gi undervisning 

på master- og doktorgradsnivå, og her hadde de fleste 

minst to sommerskoler i engelsk bak seg. De var 

skarpe studenter som sa fra om jeg for eksempel 

gjorde regnefeil på tavlen. Men dersom jeg oppford ret 

til diskusjoner der svaret ikke var opplagt, var det tyst. 

Studentene hadde masse trening i boklig lær dom, 

men lite i å mene noe på selvstendig grunnlag. 

Kurset til førsteårsstudentene fungerte ikke så bra 

fordi mange av studentene hadde liten trening i å 

lytte til engelsk. Det var et snodig syn å se utover 

MILJØ/ Studenter på grunnkurs i miljøfag på ekskursjon. 

salen med drøye hundre studenter der nesten alle 

satt og tastet febrilsk på sine oversettermaskiner. 

– Hvordan opplevde du forskningskulturen i Kina i 

forhold til i Norge? 

– Kineserne har en sterk konkurranseinnstilling, 

minst like sterk som i USA og mye sterkere enn i 

Norge. Nå er Kina opptatt av å komme på et internasjonalt 

nivå og vise at de er flinke, særlig på de 

harde og målbare feltene − økonomi, produksjon, 

teknologi og forskning. Kinesiske forsk ere er gode og 

ledende innen noen av de klassiske disiplinene. For 

eksempel har de sterke forsknings grupper på kjemisk 

analyse av miljøgifter, blant annet på grunn av satsing 

på infrastruktur og avanserte instrumenter. Mens 

kinesiske forskere for et par tiår siden knapt publiserte 

vitenskapelige artikler på den internasjonale 

arenaen, ligger de nå i ledersjiktet også der. Kina er 

på andreplass etter nord ameri kanerne i antall 

internasjonale publika sjoner innen miljøforskning. 

Om man ser på mengden penger som blir brukt på 

forskning, ligger de nok i tet der også. 

TeKST: SIU FOTO: thorjørn larSSen 

KVIKKSØLV I RIS/ Professor 

Thorjørn Larssen samarbeider 

tett med kinesiske 

forskere, blant annet på et 

prosjekt om kvikksølv i 

naturen. 

F.v: Liang Peng og Li Bo fra 

geokjemisk institutt, CAS, 

og Yan Lin, tidligere doktorgradsstudent 

ved UiO. 


Foto: UiB 


LeIF MANgeR 

Leif Manger er professor i 

sosialantropologi ved 

Universitetet i Bergen. Han 

har arbeidet med økonomisk 

og økologisk antropologi, 

utviklings studier, handel, 

islamisering og religion 

generelt, migrasjon, 

diaspora og globalisering, 

samt perspektiver på 

grense problematikk i ulike 

land. Mangers regionale 

fokus har vært Afrikas Horn, 

Midtøsten og Det indiske 

hav, med en utvidelse i de 

senere år til Sentralasia og 



Bachelor i antropologi med ett 

semester i Kina 

Ved Universitetet i Bergen får antropologistudentene tilbud 

om å ta kurs ved to ulike kinesiske universiteter. 

Professor gunnar Håland fra sosialantropologi ved 

Universitetet i Bergen etablerte gjennom en årrekke 

omfattende kontakter i Kina, og rekrutterte studenter 

fra kinesiske universiteter til master- og doktorgrader 

ved UiB. Det ble tidlig etablert kurs ved Yunnan 

Nationalities University og Fudan University. I 2010 

overtok professor Leif Manger ansvaret for dette 

samarbeidet. 

– Hvorfor har dere satset så sterkt på å opparbeide 

kontakt med Kina? 

– Det er rimelig at antropologi har kontakter til et av 

verdens viktigste land, og gunnar Håland og jeg har 

begge hatt forskningsinteresser som har gjort det 

naturlig for oss å trekke denne veien. 

– vi ønsker også å bygge kompetanse på Kina i eget 

fagmiljø. Kina er et komplekst land med mange ulike 

politiske og økonomiske tilpasninger, kulturelle og 

religiøse tradisjoner. Likevel er landet sett på som 

homogent, med en felles historie, en enhetlig stat og 

totalt dominert av Han-majoriteten. en av målsettingene 

for oss er å arbeide for å komme på innsiden av 

en kinesisk kunnskapstradisjon, og vi trekker 

student ene med oss i dette. gjennom korte feltarbeid 

kommer studentene nærmere denne kompleksiteten, 

representert ved de såkalte de globale monsterbyene 

på kysten, og de minoritetsdominerte landsbyene i 

Yunnan-provinsen. 

– Dere samarbeider med to svært ulike universiteter? 

– Samarbeidet med de to universitetene har vært 

ganske forskjellig, men begge er relevante og produktive 

relasjoner. Fudan University har som ambisjon å 

bli blant de beste i verden, mens Yunnan er regionalt 

orientert. På Fudan arrangerer vi et kurs i globalisering 

i samarbeid med to professorer som arbeider spesielt 

med internasjonalisering. Kontakten på Yunnan er en 

tidligere kvotestudent med doktorgrad fra 

Universitetet i Bergen. Tema for kurset i Yunnan er 

etnisitet, men det undervises bredt for å fange 

interessen til studenter fra flere samfunnsfag. 

– Hvordan er undervisningstilbudet organisert? 

– Undervisningen er organisert som et eksternt 

tilbud ved de kinesiske universitetene, finansiert 

gjen nom skolepenger betalt av de norske studentene. 

Under visningen gis i samarbeid av oss og de 

kinesiske forskerne. Selv om de kinesiske studentene 

ikke får poeng for dette kurset siden det ikke er en 

del av det faste tilbudet, er det stor tilstrømning, og 

de er ivrige deltakere. I forbindelse med feltarbeidet 

kobles kinesiske studenter med norske for ytterligere 

å styrke samarbeidsrelasjonen. enkelte av 

disse kommer seinere til Norge som kvotestudenter 

på master- og doktorgradsnivå. 

– Hvor stabile er kurstilbudene deres? 

– Du kan få til mye gjennom nettverkssamarbeid i 

Kina, men jeg vil si at tilbudene er ganske utsatt. 

Finansieringen er avhengig av at tilstrekkelig mange 

norske studenter ønsker å delta. I tillegg er vi 

avhengige av at norske forskere har lengre opphold i 

Kina. På sikt kan en løsning være å gå sammen fra 

norsk side, for å få flere studenter inn fra andre 

samfunnsfag slik at denne typen tilbud skal kunne 

bestå. grunnlagsarbeidet er gjort, sier Leif Manger. 

TeKST: SIU FOTO: IngvIld feStervoll melIen


Med MBA-tilbud i Kina 

I samarbeid med Fudan School of Management tilbyr BI en egen Master of 

Business Administration for kinesiske studenter i Shanghai. Etterhvert er 

det mange som har tatt graden sin her. 

Sissel T. Hammerstrøm er seniorrådgiver på executive 

Master BI, og har tidligere vært studiesjef for BIs MBA i 

Shanghai i fire år. 

– Dere har en lang historie på Fudan? 

– ja, noen av våre professorer var sterkt medvirkende 

til at det nordiske senteret ved Fudan University ble 

etablert i 1995. vi kunne den gang tilby Master of 

Management in Change Management. I 2001 ble 

denne omgjort til en MBA. Til sammen har vi 

uteksami nert mer enn 2000 studenter gjennom dette 

masterstudiet. 

– Rekrutterer dere utelukkende kinesiske studenter? 

– vi rekrutterer også fra det internasjonale miljøet i 

Shanghai. Hvert år tar vi opp to klasser med 60 

studenter i hver, og vi har som mål at klassen skal 

være internasjonal. Det pleier å være fem ikkekinesiske 

studenter i hver klasse. Dette er bra for 

klasse kulturen og bedrer læringsmiljøet. engelskkunn 

skaper har vært en utfordring blant de kinesiske 

studentene, men vi har sett en enorm fremgang på 

dette feltet. De første årene var det et stort behov for 

en kinesisk oppsummering av de engelske forelesningene, 

men nå er dette så å si unødvendig. 

– Hvordan er undervisningen organisert? 

– vi deler undervisningsbyrden med Fudan School of 

Management slik at BI har ansvar for 8 av de 15 

modulene som tilbys i graden. våre faglige ansatte 

blir fløyet inn, men undervisningskapasiteten er en 

utfordring for begge parter. vi har økende trykk på 

undervisningskreftene både i Kina og i Norge. De 

norske foreleserne har støtte av en kinesisk såkalt 

co-teacher. Denne oppsummerer innholdet i undervisningen 

på kinesisk dersom nødvendig, men bidrar 

også med lokalkunnskap. Dette er veldig viktig, ikke 

minst fordi bøkene som brukes både av oss og 

kinesiske institusjoner er amerikanske eller basert på 

amerikanske kilder. 

– Har dere fått denne graden godkjent i Kina? 

– ja, MBA-graden BI tilbyr i samarbeid med Fudan 

School of Management er faktisk den første utenlandske 

MBA som ble godkjent av kinesiske 

myndigheter. BI er eQUIS-akkreditert, mens Fudan 

University er både AACSB- og eQUIS-akkreditert. 

– Får dere nok søkere? 

– Med den merkebevisstheten som er i Kina betyr 

det økt konkurranse at flere av de internasjonalt 

kjente skolene nå åpner campus i Kina. vi har et godt 

søkertall, men ikke alle søkerne er kvalifiserte. 

Likevel går det bra. 

– Hva med egne studenter fra Norge? 

– vi sender mange på utvekslingsopphold til Fudan 

School of Management, men de har et annet opplegg. 

TeKST: SIU 

SISSeL T. HAMMeRSTRøM 

Foto: BI 

GODKJENT MBA/ Graden BI 

tilbyr i samarbeid med Fudan 

School of Manage ment var 

den første uten landske MBA 

til å bli god kjent av kinesiske 

myndigheter, forteller Sissel 

T. Hammerstrøm. 

I samarbeid med Fudan 

School of Management 

tilbyr BI en egen Master of 

Business Administration for 

kinesiske studenter i 

Shanghai. 

Foto: BI 



Kontakt Norge – Kina i høyere utdanning 

MØTESTED/ Det nordiske 

senteret i Shanghai innviet 

nytt bygg i 2010. Senteret 

ligger inne på campus på 

Fudan University og er et 

møtested for kinesiske og 

nordiske studenter. 


De fleste eksisterende samarbeidsrelasjoner mellom norske 

og kinesiske institusjoner har forskning som utgangspunkt. 

Praktisk talt hele bredden av akademiske disipliner er dekket, 

fra nanoteknologi til Ibsen. I senere år har flere institusjoner 

kommet med, og en rekke samarbeidsavtaler er underskrevet. 

Utenrikspolitisk går norsk kontakt med folke republikken 

Kina tilbake til 50-tallet, og en avtale om 

student- og forskerutveksling knyttet til Kulturavtalen 

mellom Norge og Kina ble undertegnet i 1963. 

Samarbeidet ble avbrutt av Kulturrevolusjonen og 

deretter gjenopp tatt i 1973. Memorandum of Understanding 

om henholdsvis forsknings- og utdanningssamarbeid 

mel lom Norge og Kina ble undertegnet i 

2008. Norges ambassade i Kina og den kinesiske 

ambassaden i Norge har begge egne rådgivere for 

forskning og utdanning. 

Kunnskap om Kina i Norge 

Som eneste institusjon tilbyr Universitetet i Oslo 

kinesisk språk og kultur på alle nivå. Det første 

professoratet i øst-asiatiske studier kom i 1964, og 

et eget institutt ble etablert et år senere. Første 

hoved fagsstudent ble uteksaminert i 1973. I dag er 

det stor søkning til faget. 

Det gis enkelte tilbud i kinesisk språk og kultur ved 

andre universiteter i Norge. Dette er tilbud som helt 

eller delvis er etablert i samarbeid med Konfutse 

-instituttet, Kinas aktive støtte til undervisning i 

kinesisk språk og kultur, etablert i 2007 i Bergen. 

Konfutse-instituttet er knyttet til Høgskolen i Bergen, 

Universitetet i Bergen og til Beijing University of 

Sports education. 

Foto: Nordisk senter Fudan 

Kunnskap om Kina innen andre fag er spredd på 

mange institusjoner og mange individer i Norge. I 

1996 ga NORAD støtte til etablering av forskernettverket 

Nettverk for Asia-studier med sekretariat 

på Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i 

Oslo. Andre nettverk er Nordic Association for China 

Studies, et nordisk nettverk, og det europeiske 

european Association for Chinese Studies. Spesielt 

det siste nettverket har lang historie. 

Nordisk institutt for Asiastudier, NIAS, ble etablert i 

1968 under Nordisk Ministerråd. Fra 2005 har det 

vært eid av Universitetet i København. Instituttet har 

et eget råd der også norske universiteter er representert. 

Norske forskningsmiljø i Kina 

Nordisk senter, Fudan University: Den viktigste 

referansen for norske studenter er Nordisk senter ved 

Fudan University i Shanghai, som ble etablert i 1995. 

Universitetene i Oslo og Bergen og Handelshøgskolen 

BI var sammen med andre nordiske universiteter med 

helt fra starten. I dag er 26 nordiske universiteter 

med lem mer, og Norges Handelshøgskole og NTNU er 

blant disse. Nordisk senter er en delvis autonom 

institusjon innen Fudan University, med kontorer, 

undervisningslokaler og bibliotek, og med egen 

koordinator. Senteret tilbyr sommerkurs til nordiske


studenter, og fungerer som bro mellom nordiske 

institusjoner og vertsinstitu sjonen. I 2012 tilbyr 

Universitetet i Bergen i samarbeid med Københavns 

universitet, Fudan University og NIAS for første gang 

kurs over et helt semester i kinesisk politikk ved 

Nordisk senter. Målgruppen er nordiske studenter. 

Fagpersoner spesielt ved de tre universitetene UiO, 

UiB og NTNU har vært sentrale i oppbygging og 

etablering av sentre og nettverk som har gitt tilgang 

til og fotfeste ved flere attraktive institusjoner. 

Nansen Zhu International Research Center i Beijing 

ble formelt åpnet i 2003. Senteret er et partnerskap 

mellom Universitetet i Bergen i samarbeid med 

Nansensenteret og UNI-Research AS fra norsk side, 

Beijing University og Institute of Atmospheric 

Research, Chinese Academy of Sciences (CAS) fra 

kinesisk side. Seinere har Nanjing University kommet 

med. Tema for samarbeidet er klimaendringer i fortid 

og framtid. Senteret har 50 ansatte og 25 ph.d.- 

studenter. Ph.d.-studenter fra senteret i Kina kommer 

til Bergen i tre måneder eller lengre. Det er mindre 

utveksling andre vegen. Senteret arrangerer felles 

sommerskoler. Koordinator er kinesisk og deler sitt 

arbeid mellom NZ Beijing og Nansensenteret i Bergen. 

SINCIERE (Sino Norwegian Center for Interdisciplinary 

Environmental Research), som ble etablert i 2006, er 

basert på en samarbeidsavtale mellom CAS, Universitetet 

i Oslo og Oslo Center for Interdisciplinary 

environmental and Social Research, CIeNS 2 . 

SINCIeRe tilrettelegger for samarbeid innen tverrfaglig 

miljø forskning og betjener et bredt nettverk av 

norsk-kinesiske forskningsinstitusjoner. Senteret er 

etablert med et fysisk kontor på Research Centre for 

eco-environmental Sciences (RCeeS), som er et miljøforskningsinstitutt 

og «graduate school» i CAS. 

SINCIeRe har ansatt en kinesisk talende norsk 

koordinator i 60 prosent stilling stasjonert i Beijing. 

SINCIeRes medlemsinstitutter er engasjert i en rekke 

norsk-kinesiske forsknings prosjekter og prosjekter for 

å bistå med forvaltningsstøtte innen miljøspørsmål i 

Kina. Forskningsprosjektene utgjør også arenaer for 

studentprogram på både master- og doktorgradsnivå 

som omfatter både norske og kinesiske kandidater. 

Flere norske forskere er engasjert i professor 

2-stillinger ved institusjoner i Kina. 

Norsklektorat: I 2007 tok Beijing Foreign Studies 

University imot sine første studenter i norsk. 

gjennom avtalen mellom UiO og Beijing Foreign 

Studies University fulgte 16 kinesiske studenter et 

bachelorprogram i norsk språk og kultur ved BFSU. et 

norsk studium er nå etablert ved BFSU, med en norsk 

utenlandslektor støttet av KD/SIU. 

Chinese – Nordic Cultural Centre (CNCC) ble etablert 

av Nanjing University i 2009 i samarbeid med HF- 

fakultetet ved UiO. Senteret har som mål å bidra til 

kulturutveksling og forskningssamarbeid mellom 

Kina og de nordiske landene, spesielt med Nanjing 

University og de nordiske universitetene i humaniora 

og samfunnsvitenskap. HF-fakultetene ved andre 

norske universiteter er også involvert i samarbeidet. 

Joint Research Centres: NTNU undertegnet i 2010 

bilaterale avtaler med Shanghai jiao Tong University 

og guanzhou energy Conversion Institute om 

etablering av tre felles sentre for forskning og 

utdanning innen energi og materialer. Dette er virtuelle 

sentre som hele tiden vil ha flyt ut og inn av 

personale. Til nå har kontakten først og fremst vært 

mellom forskere som også underviser hos hverandre. 

Kinesiske doktorgradsstudenter kommer også til 

Trondheim, og man tar sikte på å etablere en felles 

mastergradsutdanning. 

NTNU har i tillegg hatt eget kontor på Xi´an University 

of Architecture and Technology siden 2005. 

På Verdensutstillingen i Shanghai 2010 hadde 

Forskningsrådet tre arrangementer: energi og klimateknologi, 

Polar, miljø og klima og velferdsforskning, 

og den nordiske modellen. NTNU og universitetene i 

Oslo og Bergen deltok med de største kontingentene 

i seminarene. I tillegg deltok UMB og UiA samt flere 

av høgskolene, da særlig på velferdsseminaret. 

Utover deltakelsen fra universiteter og høgskoler 

deltok større kontingenter fra de relevante forsknings 

instituttene, norsk næringsliv og myndigheter. 

Annen kontakt 

Universitetet i Oslo er kanskje den norske institusjonen 

som har bredest engasjement i Kina. De fleste 

fakultetene har kontakt med, og driver forsknings- 

og/eller utdanningssamarbeid med kinesiske partnere. 

Det samarbeides innen for eksempel: tverrfaglig 

miljøforskning, geofag, herunder blant annet 

hydrologi og vannressurser samt klima og meteorologi; 

kjemi, fysikk, astrofysikk, material- og nanoteknologi; 

farmasi, biovitenskap: zoologi, evolusjon 

og økologi, molekylær- og neurovitenskap, medisin 

og kreftforskning. Universitetet i Oslo har også 

forskningssamarbeid innenfor humaniora og samfunns 

vitenskapelig forskning, med særlig vekt på 

språk og kultur, samfunnsøkonomi, velferdsforskning 

og menneskerettigheter og samfunnsvitenskapelig 

forskning relatert til miljøforskning. UiO har Kina som 

et av sine prioriterte samarbeidsland og flere 

fakulteter satser spesielt på samarbeid med Kina, 

som Det medisinske fakultet og Det juridiske fakultet. 

Også HF-fakultetet har samarbeid med Kina som en 

av sine hovedsatsinger. 

Universitetet i Bergen samarbeider særlig innen 

petroleums forskning, romfysikk, seismikk/jord skjelv, 

klima og miljøforskning. Medisinsk forskningssamarbeid 

omfatter molekylærbiologisk kreftforskning, 

moderne studium av akupunktur og kinesisk 

urtemedisin. Andre fakulteter ved UiB har et relativt 

beskjedent omfang av forskningsaktivitet både om og 

med regionen. Innen humaniora og samfunnsvitenskap 

er det imidlertid omfattende samarbeidsrelasjoner 

knyttet til undervisningssamarbeid og i 

form av personkontakter, forskernettverk og 

publiseringssamarbeid. velferdsforskning har vært 

ett tema. et eget stipendprogram, Marco Polo, har 

finansiert et samarbeid i filosofi. Universitetet har 

også utviklet sitt samarbeid gjen nom World 

Universities Network (WUN) som både har kinesiske 

medlemsinstitusjoner og blant annet driver et stort 

forskningsprogram – Contemporary China. 

NTNU har siden 1980-årene lagt vekt på å utvikle 

samarbeid med Kina. Institutt for geologi og 

bergteknikk har samarbeidet om utbygging av kraftverk, 

kontakter innen arkitektur har resultert i tverrfaglige 

prosjekt, og innen marin teknologi er det 

blant annet utvekslet doktorgradsstudenter og arrangert 

felles konferanser med kinesiske partnere. I 

senere tid er forskningssamarbeidet med Kina 

utviklet i form av strategiske satsinger der Innovasjon 



NORSK SANG/Norskstudenter 

fra Beijing 

Foreign Studies 

University framfører 

nylig innlærte sanger på 

ambassaden i Beijing. 


Norge har vært en døråpner mot kinesiske miljøer. 

Som resultat er det etablert samarbeid innenfor 

områder som energi og miljø, materialer, marin/maritim 

forskning/akvakultur og medisin. NTNU har 

innenfor flere fagområder nært samarbeid med norsk 

industri som er etablert i Kina eller som samarbeider 

med kinesiske aktører. 

Daværende Høgskolen i Oslo startet i 2003 prosessen 

med å utvikle samarbeidsrelasjoner med kinesiske 

institusjoner. Samarbeidet omfatter i dag student- og 

lærerutveksling innen ingeniørfag og lærerutdanning 

ved det som nå er Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Innen samfunnsvitenskap og helse drives det også 

forskningssamarbeid der flere institusjoner er involvert. 

Universitetet i Stavanger har siden år 2000 vært 

invol vert i forskningssamarbeid om IKT med flere 

institu sjoner i Kina. I flere år tilbød de en mastergrad 

i turisme i samarbeid med Beijing Institute of 

Tourism, og de samarbeider innen musikk og dans. 

UiS Pluss tilbyr etterutdanning på mastergradsnivå 

til ansatte i ett av Kinas oljeselskap. 

Study-Link er et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark, 

Universitetet i Agder og Høgskolen i gjøvik. 

Samarbeidet er på norsk side organisert som et 

konsor tium, og har som utgangspunkt regionale 

behov og kompetanse innen forskning, utdanning og 

industri, primært i grenlandsområdet og Hubei-provin 

sen i Kina. Det er konsentrert om teknologi, IKT, 

helse, markedsføring, turisme og humaniora. I tillegg 

er det inngått samarbeid mellom Telemark fylkeskommune 

og regionalmyndighetene for Hubeiprovinsen. 

Fellesprosjekter 

Tibetnettverket er et samarbeid mellom UiO, NTNU, 

UiB og Universitetet i Tromsø om kapasitetsutvikling 

ved universitet i Tibet gjennom forskningsprosjekter 

og stipendprogram. Nettverket går tilbake til 1994, 

er finansiert av NORAD, og sekretariatet er lagt til 

Universitetet i Oslo. For øyeblikket samarbeider 

norske og tibetanske forskere og studenter innenfor 

en lang rekke fagretninger som biologi, økologi, 

geofysikk, fysikk, internasjonal helse og samfunnsmedisin, 

arkitektur, kunstfag, tibetologi, religionshistorie 

og sosialantropologi. 

Studentmobilitet 

Kina, med 1,27 3 millioner studenter i utlandet, er 

verdens største marked for rekruttering av utenlandske 

studenter. Høsten 2004 oppga nesten halvparten 

av de norske institusjonene at de hadde 

planer om aktiv rekruttering av studenter fra Kina 4 . 

Det året var det 375 studenter med kinesisk nasjonalitet 

i Norge. Sju år senere, i 2011, var tallet minst 

det doble. Kvoteordningen har siden 1995 vært en 

viktig kilde til finansiering for kinesiske studenter i 

Norge, men de fleste studenter er registrert som 

selvfinansierte 5 . De aller fleste kinesiske studenter i 

Norge tar en hel grad, anslags vis 16 prosent var i 

2011 utvekslingsstudenter som tok kurs eller delstudier. 

De fleste grads studentene tok enten master- 

eller doktorgrad. 

Norske institusjoner sendte i studieåret 2010/11 til 

sammen 304 studenter til Kina. Bare ti prosent tok en 

hel grad, hovedsakelig innen kinesisk språk og 

kultur, og noen innenfor økonomi. 

Institusjonell satsing 

Mens samarbeidsrelasjonene med Kina i første rekke 

har fag- og forskningssamarbeid som utgangspunkt, 

har det de siste år vært eksempler på strategiske 

institusjonelle satsinger ved de største universitetene. 

Flere høgskoler har også satset strategisk på 

Kina, men da først og fremst med tanke på å rekruttere 

studenter. 

TeKST: SIU 

1 Harald Bøckman in a Historical Sketch of Sinology in norway. 

2 CiEnS er et strategisk forskningssamarbeid mellom Universitetet i 

oslo og flere forskningsinstitutter i osloregionen. 

3 Kilde: BBC news, asia-Pacific, 18. april 2011. 

4 Spørreundersøkelse gjennomført av SiU 2004. 

5 Med selvfinansiering forstår vi studenter som mottar støtte 

gjennom kinesiske, nasjonale ordninger (f.eks. China Scholarship 

Council), stipender fra egne institusjoner (universiteter, næringsliv) 

og studenter som finansierer studiene med private midler. 

Foto: gunvor Berge


Fra nettverksbygging til felles sentre 

NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2011 – 2014 valgt 

samarbeid med Kina som geografisk prioritering. 

TeKST: torBjørn dIgerneS/ rektor ntnU 

Samarbeid med Kina som en etablert og kommende 

stormakt innen utdanning, forskning og innovasjon 

er viktig for NTNU. vi har langvarige samarbeidsrelasjoner 

med kinesiske universiteter. Målet er at vi i 

planperioden skal komme enda lenger i å styrke og 

konkretisere samarbeidet med kinesiske kunnskapsaktører. 

Og vi skal systematisk arbeide for at både 

utdannings-, forsknings- og innovasjonskomponenter 

utvikles i de enkelte samarbeidsrelasjoner. 

Alle NTNUs fakulteter arbeider med å utforme langsiktige 

planer for utvikling av samarbeids relasjoner 

med Kina, og fra universitetet sentralt tildeler vi 

økonomisk støtte og gir strategisk oppmerksomhet 

og ledelsesforankring. 

etablering av samarbeid med kinesiske universiteter 

er et langsiktig arbeid der vennskap, tillit og respekt 

bygges gjennom år. NTNU har lagt stor tyngde inn i 

nettverksfasen og har i den hatt meget god støtte fra 

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og ambassaden i 


NTNUs Kina-samarbeid er nå inne i en ny fase. vi forlater 

nettverksfasen og etablerer konkret forsknings- 

og utdanningssamarbeid. Under NTNUs besøk i Kina 

i 2010 ble tre avtaler om joint Research Centres (jRC) 

med kinesiske universiteter under skrevet. jRC er en 

modell som markerer et formalisert og strukturert 

samarbeid. To av forskningssentrene er opprettet i 

samarbeid med Shanghai jiao Tong University. Dette 

gjelder Light Metals and New Energy og Sustainable 

Energy. I tillegg samarbeider vi med Chongqing 

University på Light Metals. 

Universitetene legger selv ressurser inn i basisfinansieringen 

av sentrene i tillegg til stipendiat- og 

post doc-stillinger. vi har dessuten fått driftsstøtte 

fra Forskningsrådets CHINOR-program/ReNeRgI og 

Nærings- og handelsdepartementet. 

Globale utfordringer 

globale utfordringer er drivere av internasjonalt 

samarbeid. De store utfordringene verdenssamfunnet 

står overfor kan bare løses gjennom forpliktende 

politisk og økonomisk internasjonalt samarbeid. 

Kina, som mange andre land, har store utfordringer 

innenfor en rekke samfunnsområder. 

energiområdet er ett slikt område, der løsninger ikke 

bare har konsekvenser for det kinesiske samfunnet, 

men for verdenssamfunnet enten det gjelder CO 2 - 

fangst og -lagring, fornybare energikilder eller implemen 

tering av nye bærekraftige teknologiske løsninger 

i samfunnet. 

Materialområdet er på samme måte avgjørende for 

utvikling av bærekraftige samfunn, for eksempel 

innen transportsektoren, materialer for fornybare 

energiløsninger, ny teknologi for reduserte miljøutslipp 

og bærekraftig utnyttelse av metaller og 

mineraler. 

Det investeres tungt innenfor begge disse områdene 

i Kina i dag, og forskning og teknologiutvikling står 

sentralt. Den faglige kompetansen i Kina er meget 

høy, samtidig som NTNUs fagmiljøer bringer med seg 

viktig forskning og teknologiske løsninger. 

NTNUs internasjonale handlingsplan 

Målet for vårt internasjonale samarbeid er å bidra til 

kvalitet i vår faglige aktivitet og til relevans i vår 

virksomhet. For alle kunnskapsinstitusjoner er 

internasjonalt samarbeid et virkemiddel for kvalitet. 

Samspill med fremragende utdannings- og forskningsmiljøer 

i utlandet er en forutsetning for faglig utvikling. 

Internasjonalisering skal samtidig bidra til at vi oppfyller 

vårt samfunnsansvar. Samarbeidet med Kina 

bidrar til dette. vi samarbeider med ledende kinesiske 

miljøer som bidrar til kvalitet, og relevansen av det vi 

samarbeider om er udiskuterbar. 

I den internasjonale handlingsplanen tar vi utgangspunkt 

i to hovedgrep. vi ønsker å bygge langsiktige 

strategiske internasjonale partnerskap, samt systematisk 

koble utdanning, forskning og innovasjon i 

partnerskapene. Denne koblingen har generelt vært 

svak i det internasjonale samarbeidet. ved NTNU er 

målet at vi skal evne å koble virksomhetsområdene i 

de strategiske internasjonale partnerskapene, at vi 

skal utnytte et bredt virkemiddelapparat og derigjennom 

styrke de internasjonale partnerskapene 

og gjøre dem robuste. Det er dette vi arbeider med 

sammen med våre kinesiske partnere, innenfor de 

felles forskningssentrene. 

Det er både nasjonalt og internasjonalt stor oppmerksom 

het på asiatiske land som kommende stormakter i 

det globale kunnskapsfellesskapet. I Asia finnes de 

raskest voksende økonomiene i verden. Det investeres 

tungt i utdanning, forskning og innovasjon. 

Samarbeidet med Kina 

Samarbeidsrelasjonene med Kina har først og fremst 

vært forskningssamarbeid blant annet fordi utdanningssamarbeid 

har vært og fortsatt er vanskelig av 

språkmessige årsaker. vi ser at utdannings samarbeidet 

vil skyte fart i årene som kommer, og dette 

er et sentralt tema i diskusjonene med våre kinesiske 

partnerinstitusjoner. Det er meget stor interesse fra 

våre partnere for utvikling av utdanningssamarbeidet. 

vi etablerer nå innenfor joint Research Centers 

dobbeltgrader både innen energiområdet og materialområdet. 

gradene blir viktige piloter for videreutviklingen 

av utdanningssamarbeidet med Kina. 

I tillegg foregår det selvfølgelig bred studentmobilitet 

innenfor alle NTNUs samarbeidsrelasjoner med Kina. 

TORBjøRN DIgeRNeS 

Foto: gorm Kallestad/NTNU 



FELLES SENTER/ Avtalen om 

utvikling av et felles 

forskningssenter mellom 

NTNU og Shanghai Jiao Tong 

University ble undertegnet i 

2010. På bildet professor 

Arne Bredesen (f.v.), rektor 

Torbjørn Digernes, president 

Zang Jie og Instituttleder 

Wang Ruzhu. 


Godt fundert faglig samarbeid 

Flerfaglig styrke gjør NTNU til en interessant samarbeidspartner på 

energiområdet, noe som har hatt stor betydning for utviklingen av 

vårt samarbeid med Kina, skriver Arne Bredesen, leder av TSO Energi 

og ansvarlig for utviklingen av NTNUs energisamarbeid med Kina. 

TeKST: arne BredeSen/ntnU 

NTNU satte energi på det strategiske kartet i år 2000, 

da ledelsen opprettet TSO energi (tematisk satsingsområde 

energi og miljø). Siden da har vi i tett 

samarbeid med SINTeF, Norges forskningsråd og ulik 

industri bygget opp en betydelig forsknings- og 

undervisningsaktivitet basert på flerfaglig samarbeid 

på områder som samfunnet er opptatt av. 

Det å skaffe nok og ren energi til en økende 

befolkning er en av de største utfordringene vi står 

overfor globalt, og det er viktig for oss at Norge 

satser mye på forskning som kan bidra til å løse 

disse problemene. 

TSO energi er organisert som seks ulike tverrfaglige 

senter, deriblant Senter for bærekraftige bygninger, 

Senter for fornybar energi og Petroleumssenter for 

bedre ressursutnyttelse. Til sammen arbeider mer 

enn 1200 mennesker i NTNU og SINTeF innen disse 

fagområdene. Dette inkluderer 200 professorer og 

400 doktorgradskandidater. vår visjon er «Nok 

energi og ren energi for et bærekraftig og fredelig 

samfunn». 

Da Norges forskningsråd i 2009 opprettet såkalte 

Forskningssenter for Miljøvennlig energi (FMe), fikk vi 

støtte til sju senter, blant annet innen områdene bioenergi, 

offshore vindteknologi og solcelle-teknologi. 

Hvert av disse sentrene innebærer en årlig forsknings 

innsats på 40 millioner norske kroner over åtte 

år. Dette gjør oss svært interessante som samarbeidspartnere 

internasjonalt, blant annet i vårt 

samarbeid med Kina. 

Synlige internasjonalt 

vår strategi er å samarbeide med de beste institusjonene 

for å bli synlige internasjonalt og øke vår 

kvalitet, både innen forskning og utdanning. ved å 

samarbeide med de beste får vi tilgang til ny kunnskap 

som vi ellers ikke ville fått tak i, og kan så gjøre 

denne tilgjengelig for norsk næringsliv. 

Norsk industri trenger de aller beste kunn skapene for 

å være konkurransedyktige internasjo nalt. ved å 

samarbeide med de beste skaper vi altså unike 

resultater som vi ikke ville klart å skape hver for oss. 

NTNUs ledelse har gitt TSO energi ansvar for å utvikle 

langsiktig strategisk samarbeid internasjonalt. Det 

betyr at jeg, som leder, sammen med ledergruppen 

bruker mye tid på dette strategiske arbeidet. 

Satsingsområdet får en årlig tildeling til drift fra 

NTNU, og av dette bruker vi en stor andel på 

internasjonalisering. Dette vil si samarbeid med 

utvalgte universiteter på utvalgte fagområder. vi 

Foto: NTNU


satser systematisk på de fagområdene hvor vi har de 

tidligere nevnte FMe-sentrene. 

vi har også utviklet en enkel strategi for hva som er 

viktig for å skape en bedre framtid. Der er det tre 

viktige nøkkelord: Kunnskap, som er fremtidens drivstoff, 

vennskap – fins dette kan man få til det meste 

– og samarbeid, som vi er helt avhengige av dersom 

vi skal lykkes. 

Faglig samarbeid er drivkraften 

For å oppnå gode internasjonale relasjoner er det 

nødvendig med et bevisst og langsiktig løp. vi startet 

utviklingen av samarbeid med Kina i 2004, og deltok 

samme året på en delegasjonsreise organisert av 

Innovasjon Norge. I løpet av turen besøkte vi fem 

utvalgte kinesiske universiteter, og besluttet å satse 

på samarbeid med Shanghai jiao Tong og Tsinghua 

University. 

I 2010 etablerte vi et joint Research Centre (jRC) i 

samarbeid med Shanghai jiao Tong. Nå starter vi opp 

fire samarbeidsprosjekter innenfor senteret med til 

sammen åtte doktorgradskandidater. vi utvikler også 

Energiforsyning i Kina, 

om utfordringer og valg 

Energiforsyning er grunnleggende for bærekraftig utvikling i verden, og for å 

sikre menneskers livskvalitet. I Kina fører rask økonomisk og sosial utvikling 

til enorm etterspørsel etter energi. 

TeKST: YoUng lee/førSteamanUenSIS, ShanghaI jIao 

tong UnIverSItY 

Den 26. mai 2010 undertegnet president jie Zhang og 

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU, en avtale om å 

etablere et joint Research Centre (jRC) for bærekraftig 

energi mellom SjTU og NTNU. Hovedområdene for 

forskningssenteret er gassteknologi: gassmotorer, 

anvendelse av CO 2 som miljøvennlig arbeidsmedium, 

karbon fangst og lagring, fornybar energi og energisystemer. 

Dette er et godt eksempel på et meget 

sterkt samarbeid, som skal oppnå mye innen 

forskning, utdanning og innova sjon i fremtiden. 

Shanghai jiao Tong University (SjTU) har 40 000 

studenter og er rangert som et av Kinas toppuniversiteter, 

med flere ledende forsknings insti tutter 

på bærekraftig energi, forskning og tekno logisk 

utvikling. NTNU er Norges nest største universitet og 

har stor vekt på teknologi og natur vitenskap med 

miljøvennlig energi som et hoved område. 

Det er begrenset tilgang på energi i Kina, enten det 

gjelder den totale tilgangen på energi eller tilgang 

målt i forhold til antall innbyggere. Tilgangen til 

utnyttbart fossilt brennstoff og naturgass er bare en 

femtedel av hva den er på verdensbasis. I tillegg 

kommer at høyt konsum av fossilt brennstoff har ført 

til store miljøproblemer. 

Data fra Kinas nasjonale statistikkbyrå viser at 

energi konsumet i Kina har økt jevnt de siste 30 år. 

en dobbeltgrad på masternivå innen Sustainable 

energy, for å nevne noe. 

Det som var avgjørende for en positiv utvikling av 

samarbeidet var at begge universitetene hadde oversikt 

over hvem på institusjonen som jobbet med hva 

innen energi. vi utviklet etter hvert et nært og 

tillitsfullt samarbeid med kontaktpersonene. Det er 

av avgjørende betydning at man får et personlig og 

vennskapelig forhold til de man samarbeider med. 

Det faglige samarbeidet er drivkraften, og en viktig 

oppgave på begge sider er å identifisere fagområder 

hvor man ønsker å utvikle samarbeid, og så bringe 

sammen professorene for å lage planer. Dette skjer i 

workshops, og det er viktig at man legger opp 

arbeidet i disse, slik at man kommer ut både med 

gode prosjektplaner, og med mennesker som kan 

samarbeide for å gjennomføre dem. Team building er 

viktig, og gode middager og samvær om kvelden er 

en svært sentral del av prosessen. Som min gamle 

professor gustav Lorentzen alltid sa når man samlet 

seg rundt bordet i slike sammenhenger: ”Dette er 

god forskning”. 

Olje importert fra utlandet utgjorde 55,2 prosent av 

oljeforbruket i 2010, og Kinas avhengighet av import 

er større enn USAs. I 2015 vil import fra Midtøsten 

utgjøre 70 prosent av all olje som brukes i Kina. Den 

viktigste energikilden i Kina er likevel kull, og hele 70 

prosent av Kinas energi kom i 2010 fra kull. Dette 

ligger 30 prosent over gjennomsnittlig kullforbruk i 

verden. Bruk av kull som viktigste energikilde har 

ført til alvorlig miljøforurensing, og utgjør en viktig 

trussel for bærekraftig utvikling i Kina. 

I 2009 ble det kjent at Kina vil forplikte seg til å 

redusere CO 2 -utslipp ned til 40-45 prosent av 2005- 

nivået innen 2020. Det beregnes at mer enn fem 

trillioner Yuan vil bli investert i industri for alternativ 

energi i løpet av neste tiår. Dette er noe av bakgrunnen 

for at vitenskap om energi har fått langt 

større betydning enn tidligere. energi-teknologi er 

utpekt som ett av åtte nøkkelområder innen den 

nasjonale forskningsstrategien. 

Norge er en energinasjon med store energiressurser 

og med en svært avansert energiindustri. Norge har 

hatt en ledende rolle i forskning og utvikling av 

gassteknologi, vindenergi, anvendelse av CO 2 som 

miljøvennlig arbeidsmedium, og en rekke andre 

energirelaterte teknologier. Norske myndigheter har 

som visjon at Norge skal bli et land som leder verden 

i utviklingen av miljøvennlig energi. Dette gjør norske 

kunnskapsmiljøer til meget interessante partnere for 

jiao Tong University. 



KJENNER VESTEN/ – Dei 

fleste kinesiske studentar 

som kjem til Noreg kjenner 

allereie vestleg kultur godt, 

seier Åse Marsteen Falch ved 

HiN. På biletet kinesiske 

studentar på ei førelesning 

ved BI. 


Kinesiske studentar kjenner Vesten godt 

– Dei kinesiske studentane veit ein god del om vestleg kultur 

før dei kjem til Noreg. 

Det seier høgskolelektor Åse Marsteen Falch, som 

har undervist i norsk for framandspråklege studentar 

ved Høgskolen i Narvik sidan år 2000. Høgskolen tek 

kvart år opp eit varierande tal kinesiske studentar til 

ingeniørfag og sjukepleieutdanninga. Mange av 

desse studentane tek først eitt år med nors kundervisning. 

– eg har sett store endringar hos dei kinesiske 

studentane over dei siste ti åra. Tidlegare var det nok 

eit mykje større kultursjokk å komma til vesten. No 

ser me at Kina har opna seg, og studentane er i stor 

grad kjende med vestleg kultur. Dette gjeld haldningar, 

klede og musikksmak, fortel norsklektoren. 

– Før hadde studentane til dømes med seg ein 

tradisjonell drakt til festlege høve. Det har dei ikkje 

lengre. Studentane er jo stort sett eineborn, og 

tidlegare kom dei gjerne frå fattige familiar som 

hadde spart opp midlar slik at sonen eller dottera 

skulle komma seg til utlandet for å studera. Dette 

motiverte studentane til å jobba hardt. No merkar me 

at dei er meir velståande, til dømes fordi dei har råd 

til å reisa mykje i feriar. 

Pratar med eldre 

– Norske studentar er nok ikkje så lette å få kontakt 

med, trur Falch. 

Ho fortel at det tidlegare vart organi sert samtalegrupper 

mellom norske og kinesiske studentar, slik at 

dei kinesiske kunne få praktisert norsk. 

– Det viste seg diverre i stor grad at mange kinesiske 

studentar generelt sett synst at norske studentar er 

uhøflege og ubehøvla. Dei ville heller prata med 

eldre menneske, difor har me oppretta samtalegrupper 

med pensjonistar. Dette har stort sett 

fungert veldig godt, og mange har kontakt med 

kvarandre også etter at vårt opplegg er ferdig. 

Norsk tenkemåte annleis 

Sjølv om gapet mellom aust og vest har minka det 

siste tiåret, er kulturforskjellane framleis store. For 

dei kinesiske studentane tek det tid å bli kjend med 

det norske utdanningssystemet, meiner Falch. 

– Dei kjem frå ein annan læringskultur der kunnskap 

og fakta blir lagt meir vekt på enn hos oss. Dei er 

vane med å læra på den måten at dei reproduserer 

og blir kontrollerte. Diskusjon og gruppearbeid er 

nytt og framandt i starten. I tillegg er gjerne norsk 

tenkemåte svært forskjellig frå kinesisk. 

etter studia ved Høgskolen i Narvik ønskjer dei aller 

fleste å bli verande i Noreg. 

– Mange får gode jobbar her og blir gjerne nokre år. 

Så er det ofte dei er nøydde til å dra tilbake til Kina 

for å ta seg av foreldra. 

Meir fridom? 

Falch trur dei kinesiske studentane ser vest-europa 

som ein stad med meir fridom enn Kina, og med 

større sjansar for eit godt liv. 

– Dessutan er det vanskeleg å komma inn på høgare 

utdanning i Kina. 

– eg blir godt kjend med studentane gjennom eit 

heilt år med norskundervisning. eg har hatt veldig 

flinke studentar som jobbar hardt og får gode 

resultat, medan nokre så vidt hanglar gjennom. 

generelt kan ein vel seia at det store fleirtalet strever 

med å læra seg norsk på eitt år. Det er jo ikkje så lett. 

TeKST: SIU 

Foto: BI


KNEKKE KODEN/ 3000 tegn må du kunne for å lese 

en avis. Kinesiskstudiet ved UiO har stor pågang av 

studenter vil knekke språkkoden. 

Å lære kinesisk i Kina 

Universitetet i Oslo er det eneste universitetet i Norge som tilbyr kinesisk 

på alle nivå med tilbud til filologer, ingeniører og andre. Studier i Kina 

inngår som del av opplegget. 

Bachelorstudentene reiser til Beijing University for 

ett semester i annet studieår. Her deltar de delvis på 

kurs sammen med utenlandske studenter, delvis har 

de egne opplegg. 

– vi registrerer store forskjeller språklig og holdnings 

messig etter et slikt opphold, sier professor 

Halvor eifring. 

– Forskjellene blir enda tydeligere for dem som 

legger inn lengre opphold i Kina eller Taiwan etter at 

de er ferdige med kinesisk-delen av bachelorstudiet. 

Da kommer de virkelig over terskelen og lærer seg å 

bruke språket daglig. Studentene går på kurs som er 

tilrettelagt for utenlandske studenter, samtidig som 

de følges opp hjemmefra. 

–Studenter som kommer til oss fra andre fag, skal 

gjennom det samme harde opplegget som alle andre 

studenter før de er klare til å reise til Kina. Det betyr 

at ingeniørstudentene først er klare til utreise etter 

ett års studier hjemme. 

– Men dere fører jo studenter opp til masternivå og 

videre. Disse studentene kan vel følge samme 

undervisning som kineserne? 

– ja, på høyere nivå er det av og til mulig å delta i 

regulær undervisning. Men studentene vil møte et 

spesialisert språk som de ikke har tilegnet seg i for kant, 

og det gjør det vanskelig. Studenter med kinesiske 

foreldre, og skarpe og ikke minst motiverte studenter 

som er villige til å bruke mye tid, vil kunne klare det. jeg 

kjenner noen som har gjort det, sier eifring. 

– Kan du si noe om hvor vanskelig det er for norske 

studenter å komme inn på kinesiske universiteter? 

– Kinesiske universiteter er ikke spesielt selektive 

når det gjelder opptak til tilbud som er ment for 

utenlandske studenter. De ønsker å tjene penger, og 

det er mange i markedet med både gode og dårlige 

tilbud. Der norske studenter skal ta gradsstudier, blir 

dette helt annerledes. vil de inn på toppuniversitetene, 

må de konkurrere. 

TeKST: SIU 

Foto: Kine Merete Langård 

Foto: UiO 

Halvor Eifring er professor i 

moderne kinesisk ved 

Universitetet i Oslo. Hans 

faglige kompetanseområder 

omfatter kinesisk 

språk, litteratur og kultur, 

og han arbeider for tiden 

med bøker om språkvitenskap, 

romanen Drømmen 

om de røde paleer og 

meditasjonens kulturhistorie. 


Foto: Sonja Balci/HiOA 


TeKST: FRodE EIKa SaNdNES 

Frode Eika Sandnes er 

prorektor for FoU og 

internasjonalisering ved 

HiOA. Sandnes er professor 

i informatikk, har vært 

involvert i Kina-satsningen 

ved gamle HiO og hadde 

blant annet faglig ansvar 

for ingeniørutdanningens 

samarbeid med Communications 

University of China. 

Sandnes har også hatt et 

tett samarbeid med 

forskere på Taiwan i over 

ti år med flere lange 

forskningsopphold ved 

taiwanske utdanningsinstitusjoner. 


Ingeniørutdanninger med ulikt fokus 

Utvekslingssamarbeid med Kina bør baseres på komplementær tenking i 

stedet for tradisjonelle studentutvekslingsmodeller, mener Frode Eika Sandnes, 

prorektor for FoU og internasjonalisering ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Språk, kultur og forskjellige pedagogiske tilnærminger 

er velkjente utfordringer innen Kina-samarbeid. 

Ingeniør utdanningen ved Høgskolen i Oslo og 

Akershus har også støtt på andre utfordringer når vi 

skulle få på plass studentutveksling med kinesiske 

utdanningsinstitusjoner. Hovedfeilen har antageligvis 

vært at vi har hatt som mål at studentene skal få et 

likeverdig og samtidig mest mulig likt tilbud ved vertsinstitu 

sjonen som de ville fått hjemme. 

Fokuserer på teknologi 

Under samarbeidet med Kina viste det seg at nordmenn 

og kinesere har forskjellige forventinger til 

innholdet i teknologistudier. Kineserne har et teknologi 

orientert fokus. Fagene er teoretisk tunge, og det 

legges opp til utvikling av studentenes matematiske 

og logiske ferdigheter og spissing av programmerings 

ferdigheter. Holdningen er at det er brukeren 

som må lære seg å bruke teknologien. 

I Norge har ingeniørutdanningen i større grad et 

bruker orientert fokus der teknologien kun er et 

middel for å oppnå økt velferd for hele samfunnet. 

Holdningen vår er at det er utviklernes ansvar at 

brukerne greier å benytte teknologien. 

Forventingsgap 

Det er liten forståelse blant våre kinesiske partnere 

for vårt «myke» fokus på tilpasningsprosesser av 

brukersentrert velferdsteknologi. Samtidig appellerer 

ikke de teknisk tunge og svært teoretiske studiene 

ved kinesiske institusjoner til norske studenter. 

Utvekslingssamarbeidet så langt har vært preget av 

et fåtall kinesiske studenter som tar hele grader på 

masternivå i Norge finansiert gjennom kvoteprogrammet, 

og enda færre norske studenter som har tatt et 

semester i Kina der de har utført et prosjekt under 

veiledning. 

Flerkulturelle læringsmål 

I et forsøk på å få til et mer strukturert Kina-samarbeid 

har vi de siste årene arbeidet med å utvikle en mastergrad 

i universell utforming av teknologi, der internasjonal 

og flerkulturell kompetanse er nedfelt i 

læringsmålene som vil gjelde alle studentene på 

studieprogrammet. De norske student ene skal samarbeide 

med kinesiske studenter gjennom et helt 

semester – først elektronisk, deretter fysisk i form av 

en måneds opphold i Kina. De norske studentene vil 

ha fokus på behovsanalyse, design og konseptutprøving, 

mens de kinesiske studentene vil fokusere 

på teknologien og på å tilrettelegge for kommunikasjon 

med brukergruppen. Opplegget skal gi gjensidig 

gevinst med de internasjonale og flerkulturelle 

lærings målene i fokus. På grunn av den økonomiske 

situa sjonen vil det være lettere for de norske 

studentene å besøke Kina enn motsatt. Slik vil de 

norske studentene bli eksponert for inter nasjo nalisering 

på bortebane og de kinesiske studentene på 

hjemmebane. 

Gjensidig holdningsendring 

vårt mål er også å bidra til holdningsendringer blant 

både norske og kinesiske studenter og tilsatte. vi 

mener den kinesiske siden bør bevisstgjøres såkalte 

myke aspekter ved teknologi, deriblant brukerfokus, 

brukermedvirkning og velferdsteknologi. Samtidig er 

vi opptatt av at de norske studentene bør bli mer 

konkurranseorienterte og motiverte for å tilegne seg 

ferdigheter og kompetanse som er nødvendig i den 

harde globale konkurransen om markedsandeler. 

HiOA har hatt avtale med Communications 

University of China siden 2004. Flere av 

fakultetene har samarbeidet formelt, inklusive 

institutt for informasjonsteknologi. 

Mastergrads tilbudet i universell utforming av 

teknologi er nylig akkreditert av NOKUT.

Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI 


Noen eksempler 

på nordisk satsing 

Her følger noen eksempler på nordisk satsing i forhold til 

Kina. Hensikten er ikke å gi en uttømmende presentasjon, 

i stedet har vi valgt å presentere enkelte satsinger. 

I Sverige har flere institusjoner et omfattende forsknings- og utdanningssamarbeid 

med kinesiske institusjoner. vi har valgt å trekke fram Kungliga 

Tekniska Högskolans mangeårige storstilte satsing på rekruttering av kinesiske 

stipendiater til Sverige. Finland har systematisk arbeidet for å styrke samarbeidet 

med Kina, blant annet med flere felles utlysninger innen prioriterte 

samarbeidsfelt med ulike kinesiske institusjoner. De har en samlet satsing for 

markedsføring av finske varer og tjenester, også utdanning. Her presenterer vi 

noe annet; den mulighet finske studenter har til praksisplass i Kina. Danmarks 

initiativ SINO – Danish University Center er et tiltak som omfattes av stor 

interesse fra alle nordiske land: Sammen åpner danske universiteter og China 

Academy of Science en dansk-kinesisk campus i Beijing høsten 2012. Danmark 

samarbeider også med Kina om opprettelsen av et nytt senter for fornybar energi 

(China National Renewable energy Center, CNReC). 

Visualisering av Industriens Fonds Hus, som 

forventes SIU å RAPPORT utgjøre den 02/2012: fysiske LANDRAPPORT ramme om det KINA/35 felles 

danskkinesiske universitetssenteret fra 2014.



Dansk universitetssenter i Kina 

I Danmark går nå alle de åtte universitetene sammen med det kinesiske 

forskningsrådet, CAS, om å etablere et universitetssenter i Kina. 

Sino-Danish Center for education and Research (SDC) 

er et felles prosjekt for utdanning og forskning der 

Danmarks Ministerium for videskab, Teknologi og 

Innovasjon, graduate University of the Chinese 

Academy of Sciences (gUCAS) og Chinese Academy 

of Sciences (CAS) inngår sammen med de åtte 

danske universitetene. 

Sammen ut i verden 

grunnlaget for samarbeidet ble lagt i 2007, da to 

danske ministre var på besøk i Kina. Den ene representerte 

Næringsdepartementet, den andre viden- og 

Innovasjonsdepartementet. Det nye senteret er planlagt 

ferdigstilt høsten 2012, og skal da også ta opp 

sine første studenter. 

Alle danske universiteter stiller seg bak dette 

initiativet, men det har ikke skjedd uten omfattende 

diskusjoner og sterk overtalelse fra politisk ledelse 

og fra departementet. Så langt er resultatet vellykket. 

I utgangspunktet var institusjonene svært skeptiske 

til en slik samordning, men den nasjonale konkurransen 

mellom institusjoner har latt seg legge til side 

slik at man kan gå sammen ut i verden. At alle åtte 

institusjoner var med, oppfattes også helt klart som 

en forutsetning for at et ledende kinesisk forskningsuniversitet 

som gUCAS var interessert i å gå inn som 

partner. 

SDC skal styrke samarbeid mellom danske og 

kinesiske miljø for forskning- og utdanning, til fordel 

for begge land. Tyngden i satsingen er innen 

naturvitenskapene, der både Danmark og Kina er 

sterke. Men man kom raskt til at samfunns vitenskapene 

måtte med, både fordi disse miljøene hadde 

bedre utviklede kontakter i Kina og man trengte 

deres kunnskap, men også fordi det var interesse for 

dansk samfunnsvitenskap i Kina. De første fire 

mastergradene som tilbys vil være Public Management 

and Social Development, Water and environment, 

Neuroscience og Innovation Manage ment. 

Målet er å rekruttere like mange danske som 

kinesiske studenter. Når senteret er i full drift, skal 

det ha mastergradstilbud til 300 studenter og 

veilednings- og undervisningstilbud til 75 doktorgrads 

studenter. 

Samarbeid med næringslivet 

Samarbeid med industrien er tenkt å være en hjørnestein 

i utdannings- og forskningstilbudet ved SDC. 

Studenter skal kunne få praksisplasser og skrive 

oppgaver i tilknytning til næringslivet, og forskere 

skal kunne samarbeide med private laboratorier om 

kommersialisering av forsknings resultater. Som ledd i 

utviklingen av de fire første mastergradsprogrammene 

vil senteret involvere en rekke danske selskap for å 

sikre at danske studenter blir kjent med hvordan 

disse opererer i Kina. Dette gjelder selve virksomheten, 

mulige forsknings- og utredningsoppgaver, og 

for vent ninger til fremtidige ansatte. Man regner med 

at de samme selskapene vil komme til å bli framtidige 

arbeidsgivere for SDC-kandidatene. 

SDC undersøker også mulighetene for samarbeid 

med kinesiske selskap – spesielt de som har 

tilknytning til danske selskap i Kina. 

Mer informasjon: www.sinodanishcenter.com 

TeKST: SIU 

Finske studenter med praksisplass 

i Kina 

Finland legger stor vekt på å sende ut studenter 

på praksisopphold. Tilbud om praksisopphold 

finnes også i Kina. 

Hvert år reiser mellom 20 og 30 studenter til Kina på 

praksisopphold i en bedrift. I fjor søkte mer enn 100 

studenter om å få reise, noe som viser at det er stor 

konkurranse om de kinesiske praksisplassene. 

De fleste studentene drar til Beijing og Shanghai. 

Oppholdene er på tre måneder, og bare studenter 

som har gjennomført et par år av studiet, får reise. 

For ferdige kandidater gjelder at praksisoppholdet 

må legges innen et år etter at studiet er avsluttet. 

Tilbudet, som i Finland administreres av CIMO 

(Centre for International Mobility), gjelder studenter 

fra alle fag og på alle nivå. 

Praksisopphold finansieres delvis av den bedriften 

studenten hospiterer ved, og delvis av den finske 

stat. I de tilfellene studenten ønsker å forlenge 

oppholdet utover tre måneder, betales dette av den 

aktuelle bedriften eller av studenten selv. 

CIMO finner ikke selv praksisplasser, men 

samarbeider med en kinesisk organisasjon som 

lokaliserer de aktuelle plassene. 

Det finnes også noen praksisplasser i finske 

organisasjoner i Kina, for eksempel i ambassaden, 

kulturinstitusjoner, handelskammer med mer. Her 

kan opphold vare inntil seks måneder.


Kinesiske stipendiatar til Sverige 

Gjennom stipend frå China Scholarship Council kan Den Kungliga Tekniska 

högskolan (KTH) i Stockholm motta inntil 60 kinesiske doktorgradsstudentar årleg. 

– I denne ordninga finst det også stipendstøtte til 30 

post doktorandar, fem førelesarar og fem masterstudentar 

årleg, fortel Ramon Wyss, viserektor for 

internasjonalisering med eit særskilt ansvar for Asia 

ved Den Kungliga Tekniska högskolan (KTH). KTH er 

Sveriges viktigaste og eldste tekniske universitet, 

som i tillegg til å utdanna blant anna sivilingeniørar 

også driv omfattande forsking. 

Gode relasjonar 

Wyss ser mange fordelar for den tekniske høgskulen i 

samarbeidet med China Scholarship Council (SCS). 

– gjennom avtalen får me rett og slett fleire personar 

hos oss til å driva med forsking. Dessutan utviklar 

me gode relasjonar med kinesiske partnaruniversitet. 

Når kinesarane reiser tilbake etter opphaldet hos oss 

opplever me ikkje å mista personar, men å kunna 

nytta dei i strategisk samarbeid. 

Avtalen med CSC har KTH hatt sidan 2005. I den 

første runden vart studentane sponsa av KTH for å 

komma opp i same stipend som svenske doktorgrads 

studentar. No er det forhandla fram eit større 

stipend frå CSC, som studentane skal kunna leva av 

dei tre åra doktorgraden varer. Forutsetninga for å få 

stipend frå China Scholarship Council er at mottakaren 

vender heim etter at det planlagde opphaldet 

i Sverige er ferdig. 

Tar svensk barnevogn til Kina 

– Alle plassane blir ikkje fylte opp kvart år, men me 

er svært nøgde med kvaliteten på dei som byrjar hos 

oss. Studentane som reiser tilbake til Kina vil alltid 

ha eit nært forhold til Sverige. Hos oss møter dei i 

tillegg eit bra fagleg miljø, presiserer Wyss. 

Forskarane er interesserte 

Ramon Wyss fortel at KTH også har etablert forskingssenter 

ved fleire kinesiske universitet, blant anna 

Fudan, Tsinghua og Zhejiang. 

– Forskingssentra starta som samarbeid mellom 

fagfolk. No har me blant anna forskingssenter innan 

mikroelektronikk, solcelle forsking og atomenergi. Her 

er det også gjerne svenske tilsette på postdok.-nivå. 

Wyss ser tydeleg at kinesisk utdanningskultur er 

annleis enn den svenske. 

– Det er farleg å generalisera, men den kinesiske 

utdannings metodikken legg meir vekt på pugging og 

mindre på kreativitet og individuelt arbeid. ein kan 

nok seia at svenske studentar er meir sjølvgåande, 

men kinesiske studentar har gjerne gedigen kunnskap 

i naturvitskaplege fag. 

TeKST: SIU 

Å studera på KTH hjalp meg til å realisera meg sjølv, seier Bo Pang, som tok 

ein master i Sustainable Energy Engineering ved det svenske universitetet. 

TeKST: PETER LaRSSoN/KTH 

ved å hjelpa svenskar i Kina kan Bo Pang gje tilbake 

hjelpa han sjølv fekk då han studerte ved Kungliga 

Tekniska Högskolan i Sverige. 

– eg kjenner ein god del svenskar i Kina. Og det er eit 

mål for meg å gje attende det eg fekk i Sverige, seier 

Bo Pang. 

Marknadsfører barnevogner 

No bur Bo Pang i Tianjin, nær Beijing, og jobbar med 

å finna ut korleis den svenske barnevognprodusenten 

emmaljunga kan komma seg inn på den kinesiske 

marknaden. eittbarnsregelen har ført til at foreldre 

skjemmer bort borna, noko som er eit godt utgangspunkt 

for den svenske bedrifta. 

Tida ved KTH minnest Bo Pang med glede. Men han 

huskar også kor nervøs han var før han starta på 

mastergraden. 

– Korleis skal dette gå, tenkte eg. Mange av mine 

kinesiske studiekameratar var skeptiske til språkbarrieren, 

sidan ein i Kina først og fremst lærer seg 

den engelsken ein treng for å klara eksamen. Men 

etter nokre månader gjekk det fint med språket. 

Det viktigaste med studia var at dei gav auka sjølvkjensle, 

minnest Bo Pang. 

Den nyvunne sjølvtilliten vart til slutt viktigare enn 

sjølve studiene for Pang. 

– Betre sjølvkjensle gjer at eg trur det meste er mulig. 

Det er også ein nøkkel til å kommunisera med 

omverda, noko som passar godt i min jobb, der eg 

pratar med både svenskar, kinesarar, tyskarar og 

amerikanarar. 

Foto: Privat 

Foto: KTH 

AVTALE MED CSC/ Sidan 

2005 har KTH har hatt 

eigen avtale med CSC om 

å ta imot studentar og 

forskarar, fortel Ramon 

Wyss. 


Foto: NHH 

norSK nærinGSliv i Kina 

TeKST: EIRIK VaTNE 

Eirik Vatne er professor i 

økonomisk geografi ved 

NHH. Hans forskningsinteresser 

omfatter blant 

annet regionale konsekvenser 

av etablering og 

omstilling av energi intensiv 

industrivirk somhet, 

internasjonalisering av 

foretak, betydningen av 

lokalisering for utvikling av 

nye kunnskap og Kinas 

betydning som 

produksjons node i den 

globale økonomien. Han 

har ansvar for NHHs 

undervisning i emnet 

Chinese Challenges. 


Kina-kunnskap i høyere 

økonomisk utdanning 

I mer enn tjue år har Kina vært åpent for utenlandske investeringer 

og produksjon. Først og fremst gjelder dette aktiviteter som kan 

nyttiggjøre seg Kinas billige arbeidskraft og store produksjonskapasitet. 

I økende grad gjelder aktivitetene også de muligheter 

som ligger i Kinas enorme investeringer i industriell kapasitets- og 

teknologiutvikling, infrastruktur og urbanisering, og i utviklingen av 

en konsumentdrevet økonomi med økt fokus på velferd og miljøvern. 

et fåtall norske foretak var tidlig ute i denne 

prosessen. etterhvert har flere kommet til, men i 

antall er de fortsatt få og gjerne konsentrert i 

sektorer rundt shipping-aktiviteter. våre nordiske 

naboer har i større grad en tilstedeværelse i Kina, 

noe som først og fremst skyldes at Norge, i motsetning 

til Sverige, Danmark og Finland, i liten grad 

har utviklet produksjon av ferdigvarer for internasjonale 

markeder som kan produseres i Kina eller 

ha Kina som et kommende marked. 

Først og fremst er det foretakets teknologiske, organisa 

toriske og kommersielle ressurser og kompe tanse 

som ligger til grunn for om en lykkes i Kina, som i 

andre markeder. 

Språklig handikap 

Manglende språkkunnskap er spesielt utfordrende 

om et foretak vil etablere seg på det kinesiske 

markedet, men normalt er det ikke noen uoverstigelig 

barriere. Ledelse av utenlands-etablerte fabrikker og 

kontorer blir i stor grad overlatt til personer med 

lokal kunnskap og etnisk tilhørighet. Disse kan i 

økende utstrekning brukbart engelsk og kommuniserer 

greit med de få nordmenn som arbeider lokalt. 

Kommunikasjonsproblemer oppstår likevel i forhandlin 

ger så vel som i kontakt med egne ansatte, kunder 

og leverandører. Hvert år får noen hundre kinesere en 

høyere utdanning fra norske institusjoner som BI, 

NHH eller NTNU. Flere av disse fungerer i dag som 

brobyggere i norske foretak. Manglende kinesiskspråklig 

kompetanse blant nordmenn er dermed 

først og fremst et handikap, og ikke en uoverstigelig 

barriere. Likevel er beherskelse av et lokalt språk 

fordelaktig sosialt så vel som forretningsmessig. 

Andre verdimessige prioriteringer 

etter min mening er det viktig å gi norske studenter og 

forretningsfolk en god forståelse for Kinas kulturelle 

verdigrunnlag og hvordan dette påvirker relasjonsbygging, 

forhandlinger, vanlig forretnings praksis og 

organisering og styring av foretak med større andeler 

kinesisk arbeidskraft. Her er sjansene for å trå feil 

mange. 

en kommer likevel langt med å lære litt om hvor viktig 

det er å utvikle tillit til forretningspartnere, å forstå 

betydningen av sosiale nettverk og nett verksbygging 

(guanxi), eller hvordan en bør unngå åpne konflikter 

og heller skape «harmoniske» rela sjoner. Det er også 

viktig å oppnå innsikt i kinesiske hierarkier og 

organisasjonsstrukturer, ledelsesformer og insentivstrukturer, 

forstå kinesisk forhandlings strategi og så 

videre. De fleste kinesiske organisa sjoner er sterkt 

påvirket av konfusianske verdier. Kjennskap til dette 

overordnede verdigrunnlaget og hvordan disse 

verdiene former praktisk atferd i sam funnet, er derfor 

viktig kunnskap for å lykkes i Kina. Kombinert med 

ydmyk, norsk høflighet er dette ofte tilstrekkelig til å 

få etablert forretningsaktivitet i Kina. 

Statlig tilstedeværelse 

en forståelse av kinesisk kontekst er mer enn språk 

og kultur. Kina har alltid hatt et autoritært styresett 

der respekt for sentrale politiske autoriteter er sterk. 

Kina har siden 1949 også hatt en sosialistisk innfallsvinkel 

til økonomisk styring og planlegging, noe som 

fortsatt påvirker hvordan forretningslivet fungerer i 

landet. Innsikt i hvordan politikk og økonomi former 

konkurransearenaer i Kina, er derfor viktig. 

ett utgangspunkt er at staten er sterkt til stede i 

styring og ledelse av Kinas største og viktigste 

forretningsforetak enten det er innen oljevirksomhet, 

skipsbygging, telekommunikasjon eller bank og 

finans vesen. et annet er at Kinas styresett tidligere 

ikke var lovregulert, man styrte gjennom planøkonomi, 

ved dekreter og reguleringer. etableringen 

av en markedsbasert økonomi har krevd lov reguleringer 

og krav om likhet for loven i økonomiske anliggender. 

et utall lover er derfor vedtatt for å styre 

forretningsmessig atferd, ofte etter vestlig mønster. 

På det lokale plan er det offentlige sterkt til stede 

som eier av grunn og bygninger eller som deleier i 

mange foretak. For svært mange aktiviteter kreves det 

at det offentlige godkjenner og deltar når et foretak 

skal etablere eller utvide eksisterende virk somhet. 

Alt dette medfører at utenlandske fore tak må forholde


seg til offentlige myndigheter i en større utstrekning 

og på en annen måte enn de må hjemme eller i andre 

markeder de er vant til. 

Samtidig har det tatt tid å få lovverket implementert 

og få det til å fungere som regulator for forretningsvirksomhet. 

Lovverket er i og for seg godt nok, men 

håndhevelsen er fortsatt svak på mange områder. 

Dette kan skyldes fortsatt manglende juridisk 

eksper tise i domstolene, manglende vilje til å 

implementere lovverket eller ren partiskhet til fordel 

for kinesiske aktører. Uansett medvirker dette til at 

utenlandske foretak ikke kan ta for gitt at de er 

beskyttet av lovverket, noe som selvsagt øker 

transaksjonskostnadene og kompleksiteten i å 

bedrive økonomisk aktivitet i Kina. en juridisk 

bindende kontrakt er dermed ikke nok for å regulere 

et forretningsforhold, og en patentering er ikke 

tilstrekkelig for å beskytte rettigheter til intellektuell 

eiendom. Andre mekanismer må også tas i bruk for å 

beskytte egne interesser i Kina. 

En annen forretningsverden 

gitt slike forhold, er det viktig også å ha i minne at 

den kinesiske forretningsverdenen er i dynamisk 

utvikling. vestlige selskap lærer seg å beherske 

Kinas forretningspraksis og kinesiske selskap tilpasser 

seg etter hvert til internasjonale standarder. 

Forutsigbarheten i myndighetenes atferd og troverdig 

heten av lovreguleringer blir etter hvert også 

bedre, men det er langt fram før «øst er vest, og 

sammen er vi forlikte». Kinesisk sivilisasjon og 

sosiale/kulturelle strukturer er dypt forankret i 

samfunnet og lar seg neppe endre med det første. 

foto: Synnøve Hammer/Lerøy 

Språkkunnskaper for økt handel 

Lerøy har hatt en fot i Kina siden 1996. I Kina har de 

ansatte som kjenner Norge, og i Norge har de ansatte 

som kjenner Kina. 

– En viktig forutsetning for å lykkes på internasjonale 

markeder er å sikre god nok kunnskap, sier administrerende 

direktør Knut Hallvard Lerøy. Her sammen 

med Silje B. Risholm 

Her forklarer administre 

rende direktør Knut 

Hallvard Lerøy i Hallvard 

Lerøy AS for delene 

med god kjennskap til 


– Hvorfor ansetter dere 

ikke flere nordmenn 

ute? 

– I utlandet vil det 

være den som virkelig 

kan landet, fortrinnsvis 

en som er derfra, som 

let test og best vil 

kunne sette seg inn 

også i det lokale markedet. 

Men vi trenger 

også at en eller flere 

kjenner Norge, av dem 

som jobber lokalt. 

– På motsatt vis har vi 

to ansatte på hovedkontoret 

i Bergen som 

kan kinesisk. en kan 

det til og med flytende, 

forteller Lerøy. 

– Begge disse har 

bodd i Kina og kan 

språk og kultur. For å 

oppnå den type kunn skap vi trenger, har vi folk som i tillegg til å stu dere i 

landet også har jobbet der. Inter nasjo nal handel handler mye om å forstå 

forretnin gen du holder på med. Kommersielt talent kan du ha selv selv om du 

ikke har en slik type utdanning, men med språk kunnskaper er det verre, 

særlig for språk som kinesisk. Selv om mange har lært seg et europeisk språk 

mens de jobber hos oss, må man nok kunne kinesisk på forhånd. 

– Du sier det er viktig med opphold i landet man skal jobbe med? 

– generelt vil jeg si at for å bli nyttige for oss, bør folk ha oppholdt seg i et 

land som for eksempel Kina i minst fem år. Med både studier og arbeid 

kommer de da innom såpass ulike arenaer at de utvikler perspektiver som 

gjør at de kan fungere som rådgivere, også for meg. 

– Har du et konkret eksempel på at kunnskapen i kinesisk har kommet godt 

med? 

– I møte med veterinærmyndigheter letter det kontakten når vi kan stille fra 

Norge med folk som kan snakke kinesisk. Det gir også noen andre viktige 

signaler, blant annet om respekt. At man bryr seg nok til å investere i denne 

kunnskapen, er viktig. 

TeKST: SIU 



AFG. 

PAK. 


Norske bedrifter i Kina 

Hvilke bransjer snakker vi om, hvor holder flertallet av dem til, og hvilke 

utfordringer er det de møter? 

TeKST: Pål arne kaStmann og hIlde SørlIe/InnovaSjon norge 

Norske investeringer i Kina har gått gjennom flere 

stadier siden reformene startet på begynnelsen av 

80-tallet. De første årene var Kinas vekst i all hovedsak 

drevet av offentlige investeringer og billig arbeidskraft. 

Dette førte til at flere norske selskaper flyttet sin 

produksjon til Kina for eksport til hjemme markedene i 

vesten. I utgangspunktet dreide det seg om enkel, 

arbeidsintensiv industri, men etterhvert ble produksjons 

prosessene mer automati serte, og tiltrakk seg 

selskaper innen mer komplekse industri sektorer. 

De siste årene har økonomien gradvis gått gjennom 

en omstrukturering. Foruten en oppgradering av 

industrien, har dette medført en vridning fra eksportorientert 

produksjon til innenlandsk konsum. Flere 

norske bedrifter har posisjonert seg for å ta del i 

dette nye markedet, en tendens som sannsynligvis 

vil styrke seg i årene fremover. 

I dag er norsk næringsliv relativt godt representert 

innenfor sektorer som petroleum, maritim, shipping, 

miljøteknologi, fornybar energi, energieffektivisering, 

marin næring, IKT, kjemisk industri, sjømat, handel 

og finans. Det finnes ingen fullstendig oversikt over 

antall norske bedrifter som opererer i Kina, men et 

godt anslag er mellom 150-200 bedrifter. 

INDIA 

Ürümqi 

Lhasa 

RUSSIA 

Mange bedrifter velger å etablere seg i provinsene, da 

de ser det som fordelaktig. en etablering i en mindre 

KAZAKHSTAN 

KYRGYZSTAN 

NEPAL 

BHUTAN 

BANGLADESH 

Provins 

Autonom region 

Norske bedrifter MYANMAR 

MONGOLIA 

Chengdu 

LAOS 

THAILAND 

by kan føre til nærmere kontakt med lokale myndigheter 

da det er færre utenlandske selskaper som 

velger å etablere seg der. Norske bedrifter er spredt 

over store deler av landet, noe kartet over norsk 

næringsliv i Kina viser. 

Maritim sektor 

Kinesisk maritim sektor har opplevd en sterk vekst 

de siste 20 årene, og er av flere provinsmyndigheter 

utpekt som en hovednæring for fremtiden. Det ventes 

at Kina vil passere Korea i produksjonsvolum i løpet 

av få år, og landet representerer således et viktig 

marked for norske maritime aktører. I motsetning til 

japan og Korea utgjør importert utstyr rundt 50-60 

prosent av verdien til et kinesisk produsert fartøy 1 . 

Det er dessuten store muligheter innen skipsdesign, 

skips optimalisering, sertifisering og grønn teknologi. 

Dette er områder der Norge fremdeles er i forkant i 

verden, og det reflekteres også i andelen norske 

maritime selskaper i Kina. Kinesisk verftsindustri er i 

hovedsak konsentrert rundt tre sentra, henholdsvis 

Yangze-deltaet (Shanghai), Dalian og Perleelvdeltaet 

(guangzhou-Shenzhen). 

Lanzhou 

VIETNAM 

CAMBODIA 

Chongqing 

Xi’an 

Bejing 

Tianjin 

Zhengzhou 

Guangzhou 

Wuhan 

Nanjing 

Shenzhen 

Hong Kong 

Shenyang 

Gulehavet 

Harbin 

NORD- 

KOREA 

Shanghai 

PHILIPPINES 

TAIWAN 

SØR- 

KOREA


Olje og gass 

Det antas at Kina har begrenset tilgang på konvensjonelle 

petroleumsressurser. IeA anslår at Kina vil ha 

tilsvarende oljekonsum som USA i 2018, og at det vil 

være dobbelt så høyt som USA i 2025. Det pågår 

derfor utstrakt leteaktivitet i Sørkinahavet, og her er 

flere norske selskaper indirekte involvert. ettersom 

Kina gradvis beveger seg mot dypere vann vil norsk 

kompetanse bli mer etterspurt. Norge er involvert på 

oppstrømssiden gjennom Statoil, og leverer i tillegg 

utstyr til leteaktivitet gjennom Seadrill og andre 

selskaper. Kina forventes å ha store reserver av 

skifer gass, og dette er et område der norske 

selskaper står sterkt. I tillegg satses det på maritim 

gassteknologi, en sektor der Norge har over 30 års 

erfaring. Hovedkontorene til de nasjonale oljeselskapene 

ligger i hovedsak i Beijing. De operative/ 

tekniske kontorene for offshore-virksomhet ligger i 

Shenzhen (sør) og Qingdao/Tianjin/Dalian (nord). De 

maritime verftssentrene spiller også en viktig rolle 

for produksjon av moduler og forsyningsfartøy. 

Fornybar energi 

Den sterke økonomiske veksten har ført til et vold somt 

behov for energi. Samtidig er Kina langt fra selvforsynt 

med olje og gass. Dette har ført til en storstilt 

utbygging av kullkraftverk. Kinesiske myndig heter har 

innsett at en fortsatt vekst i energi konsumet ikke kan 

følge den nåværende trenden, da landet allerede sliter 

med store miljøproblemer. Dette har ført til en 

betydelig satsing på fornybar energi, spesielt vind, sol 

og vannkraft. Norske bedrifter har lenge hatt en sterk 

posisjon innen sol kraft, og flere selskaper er etablert i 

Shanghai-området. Fra å være et land som i hovedsak 

eksporterer solcellemoduler, har Kina de siste årene 

opplevd en eventyrlig vekst i innenlandsmarkedet, 

noe som har vært sterkt stimu lert av nasjonale 

insentiv-ordninger. I 2011 økte den installerte kapasiteten 

med 500 prosent. På tross av denne veksten 

sliter kinesiske selskaper med over kapasitet. Dette er 

en følge av sviktende etterspørsel i utlandet. Norske 

selskaper er involvert på opp strøms siden og resirkulering 

av industriavfall for gjenbruk. 

vindkraftsektoren har opplevd sterk vekst i lengre tid, 

og Kina er nå verdens største vindkraftnasjon. Norske 

selskaper har etterhvert opparbeidet seg en god 

kompetanse innenfor denne sektoren, spesielt innen 

offshore vind. Norske teknologiselskaper samarbeider 

med kinesiske turbinprodusenter om utvikling av ny 

teknologi. Det er også salg av utstyr til det kinesiske 

markedet, blant annet innen design av fundamenter 

og installasjonsfartøy, undervanns kabler, rotorteknologi, 

turbinteknologi og ressurs evaluerings verktøy, for 

å nevne noe. Norske selskaper er for det meste 

etablert i Shanghai- og Beijing-regionene. 

Miljøteknologi 

Selskapene innen denne sektoren driver med alt fra 

vannrensing, desalinering av vann, avfallshåndtering, 

bioenergi og så videre. Norge har høy kompetanse på 

dette området, og flere norske selskaper er allerede 

etablert i Kina eller er på vei inn. Alle urbane sentra i 

Kina sliter med mangel på rent vann og dårlig utviklet 

avfallshåndtering, og disse problemene vil bare tilta i 

tiden fremover. Dette utgjør et stort potensielt 

marked for norske bedrifter. 

Hva slags utfordringer møter norske 

bedrifter i Kina? 

Mulighetene for norsk næringsliv er mange i et så 

stort og voksende marked som Kina. Samtidig er det 

flere utfordringer som møter norske så vel som andre 

utenlandske bedrifter. Det kinesiske markedet er 

stort og uoversiktlig, det er lite transparent og 

dessuten utfordrende juridisk. 

De formelle juridiske institusjonene som blant annet 

skal styre markedstransaksjoner, håndheve kontrakter 

og beskytte immaterielle rettigheter er ikke så 

godt utviklet i Kina som i europa. I tillegg er håndhevelsen 

av lover og domsavgjørelser inkonsekvent. 

Foto: Liv Inger Tønjum 

Arbeidere ved ferrosilisiumverk 

i Indre Mongolia. 



Norske 

bedrifter i Kina: 

Antall: 150 (2009) 

Næringer: energi, miljø, 

metall, marin, maritimt, 

IKT, reiseliv og øvrige. 

Immaterielle rettigheter (IPR) 

Working group 

Paper 

1 Information 

Security 

2 Renewable 

energy 

3 various 

industrial 

sectors 

4 Standards 

and Conformity 

Assessment 


Det er dessuten store geografiske forskjeller internt i 

Kina, kystbyene ligger et stykke foran byene i 

innlandet, og det er derfor vanskelig å komme med 

store generaliseringer. 

Totalt sett påvirker disse forholdene norske selskapers 

virksomhet i Kina enten de driver med 

eksportproduksjon eller salg til det kinesiske innenlandsmarkedet. 

Det betyr at norske bedrifter må ha 

en mer tålmodig og systematisk tilnærming til det 

kinesiske markedet enn det man er vant med 

hjemme, og det kreves et grundig for arbeid før det 

fattes en beslutning om selskaps modell og 

geografisk etablering. 

Offentlige innkjøp 

gitt at offentlig sektor har en finger med i spillet i det 

meste som skjer av økonomisk aktivitet, så er politikken 

og rammebetingelsene rundt offentlige 

innkjøp viktige. Retningslinjene som krever at 

offentlige innkjøpere skal benytte seg av såkalte 

”Indigenous Innovations” – altså produkter og 

teknologi utviklet i Kina – utestenger i praksis utenlandske 

selskaper fra dette gigantiske markedet. 

Retningslinjene ble opprinnelig foreslått på nasjonalt 

nivå, og skulle deretter implementeres i ulike former 

på regionalt og lokalt nivå. Protestene fra utenlandsk 

næringsliv, og da primært vestlige selskaper, har 

ikke latt vente på seg. Saken har også blitt tatt opp 

under besøk av vestlige statsledere. Retningslinjene 

ble til slutt forkastet på sensommeren 2011, men 

praktiseres på ulike måter i store deler av landet. 

Concern Years in 

Position 

Paper 

Commercial 

encryption 

Offshore Wind 

Project 

Development 

Unfair 

Utilisation of 

Subsidies 

Foreign Participation in 

Standardisation Technical 

Committees and Working 

groups 

Examples of Discriminatory Concerns 

Details 

National Security/Critical Infrastructure 

Kilde: european Union Chamber of Commerce in China. Oversikten utarbeides hvert år og brukes aktivt. 

Standarder og lisensiering 

For å kunne selge sine produkter i det kinesiske 

markedet, stiller kinesiske myndigheter krav om at 

disse godkjennes i henhold til en rekke kinesiske 

standarder. Disse reglene er ofte tuftet på tilsvarende 

internasjonale standarder, men har en egen kinesisk 

vri som fordrer at produktene må gjennomgå kinesisk 

godkjenning på tross av at produktet er godkjent 

internasjonalt. Alle selskaper, kinesiske og utenlandske, 

må la sine produkter gjennomgå slike 

prosesser. Produktene vurderes av et panel bestående 

av eksperter, deriblant representanter fra 

relevante næringslivssektorer. 

Det er fremsatt flere klager fra utenlandske selskaper 

med henhold til hvordan disse prosessene foregår, 

samt hvordan nye regler tilkjennegis. For eksempel 

kan kinesiske selskaper bli varslet i god tid om 

fremtidige regelendringer, mens utenlandske konkurrenter 

blir informert kort tid i forveien. De utenlandske 

aktørene får dermed ikke tilstrekkelig med tid til å 

modifisere sine produkter i henhold til gjeldende 

retningslinjer. De utenlandske selskapene får heller 

ikke delta i panelene som godkjenner ulike produkter, 

mens kinesiske konkurrenter er invitert. Dette resulterer 

i at behandlingen av utenlandske selskapers 

produktgodkjenning tar lengre tid, ofte fordi sakene 

treneres av konkurrerende selskapers representanter 

i de ulike panelene. Samtidig krever kinesisk lovgivning 

at kjerneteknologien tilkjennegis for at 

panelet skal kunne vurdere produktet tilstrek kelig. 

Utenlandske selskaper opplever derfor lekkasjer av 

kjerneteknologi som følge av dette. 

2 Through the use of vague and unprecedented broad definitions of ‘national security’ and 

‘critical infrastructure’, which over-extend the scope of national security provisions in the 

WTO Technical Barriers to Trade Agreement (Annex 3), Chinese regulations such as the 

Multi-Level Protection Scheme and the Commercial encryption Regulations bar foreigninvested 

Chinese companies in the information security sector from competing for 

commercial projects in several areas, including social insurance, certain banking 

solutions and, in the near future, transportation. 

2 Only domestic or jv firms (with at least 50% Chinese ownership) can develop and/or 

operate offshore wind farms. As such, international developers who do not form Chinese 

controlled jvs are unable to participate in this new market. The reason provided by the 

government for blocking international developers is to protect national security. 

Subsidies 

2 Access to subsidies in various sectors is unequal. various forms of subsidies are 

distributed unevenly to State Owned enterprises (SOe), leading to market distortion and 

competitive advantages in various sectors for SOes over both private Chinese domestic 

firms and Foreign Invested enterprises (FIe). 

Standardisation 

3 FIes, their subsidiaries and jvs are routinely restricted access to and participation in the 

standards-setting process for national, industry and provincial standards. Some of the 

technical committees closed to foreign-involvement are establishing standards that 

underpin mandatory certification schemes such as China Compulsory Certification.


Visste du at 

... Det Norske veritas har vært i Kina 

siden 1888? DNv har nå 36 kontorer og over 

850 ansatte i Kina. 

... ekornes Stressless er et luksusprodukt i Kina? Med 

rett markedsføring kan norske bedrifter oppnå 

suksess i det kinesiske markedet. 

... Norsk Sjømatråd (tidligere eksportrådet for Fisk) 

satte guinness World Record for verdens største 

sushimosaikk under verdensutstillingen i Shanghai 

oktober 2010? Mosaikken var 20,13 kvad ratmeter og 

talte 8374 biter. 

... Norsk Rødt Fe-sæd (NRF) ekspor teres til Kina? geno 

eksporterer NRF-sæd som krysses med Holsteiner-kyr 

for å dra nytte av NRFs gode egen skaper som blant 

annet økt melkeproduksjon. Mengmeng var navnet 

på en av de første kalvene, og NRF-sæd eksporteres 

til over 20 land. 

et tilbakevendende problem for utenlandsk næringsliv 

i Kina er brudd på immaterielle rettigheter. Kinas 

lovgivning er relativt god på området, ikke minst fordi 

kopiering mellom kinesiske selskaper virker negativt 

på innenlandsk innovasjonslyst og -evne. økt innovasjon 

og økonomisk oppgradering er en uttalt målsetting 

fra kinesiske myndigheter. Problemet er selve 

håndhevingen av lovverket. Denne er utilstrek kelig 

for å avskrekke plagiering. Utenlandske selskaper 

rammes av dette problemet i særskilt grad all den tid 

deres komparative fortrinn i det kinesiske markedet 

som regel knytter seg til teknologisk suverenitet. 

Konflikter som føres for kinesiske domstoler, ordinære 

eller særskilte IPR-domstoler, der den fornærmede 

part er et utenlandsk selskap, kan ofte ha proteksjonistiske 

eller nasjo nalistiske undertoner. Domstolene 

er ikke uavhen gige, og dessuten har kinesiske 

myndigheter ofte en egeninteresse av å beskytte de 

kinesiske selskap ene, enten på grunn av direkte 

offentlig eierskap eller fordi bedriften spiller en viktig 

rolle i det lokale næringslivet, og dermed skattebasen 

til de lokale myndighetene. 

Hvordan vil fremtiden se ut? 

Det er ventet at Kinas gradvise omstrukturering av 

egen økonomi vil åpne det kinesiske markedet for 

stadig større deler av norsk næringsliv. Innenlandsk 

konsum har tatt seg opp de siste årene, og det 

kinesiske næringslivet forsøker å tilpasse seg en 

tilværelse der de ikke kun kan overleve på rimelig 

arbeidskraft. en slik oppgradering av egen industri 

vil også skape økt konkurranse for norske bedrifter, 

spesielt innen energisektoren og maritim sektor. Om 

et par tiår vil Kina kunne være på nivå med Korea og 

japan på dette området. 

vi ser også en utvikling der store kinesiske selskaper 

med støtte fra statsstyrte banker, i økende grad 

beveger seg ut i det internasjonale markedet, 

spesielt innen energisektoren (både fossil og fornybar). 

Dette fører til strategiske samarbeid og partnerskap 

mellom kinesiske og norske bedrifter. vi vil 

også se en økende oppkjøpstakt av utenlandske og 

norske selskaper for å tilegne seg nødvendig 

teknologi og kompetanse. For norsk næringsliv vil 

det i fremtiden være viktig å posisjonere seg for å ta 

del i slike strategiske samarbeid – både for å dra 

nytte av den kompetansen som Kina har innen 

industriproduksjon, og få tilgang på kapital som 

finnes i det kinesiske systemet. 

På den juridiske siden vil det foregå en stadig 

forbedring, selv om det vil ta noen år før man får et 

system som fungerer helt tilfredsstillende. Det er 

viktig at norske selskaper fortsatt tar høyde for dette, 

og ikke tar for gitt at kontraktsforhandlingene er 

endelige selv om det foreligger en signatur. Med en 

god kontrakt i bunn, lokal tilstedeværelse, gode 

relasjoner til relevante myndigheter og et fokus på 

insentivene til dem man gjør forretning med, så er 

mulighetene gode i det kinesiske markedet. 

1 Korea og Japan er henholdsvis nummer 1 og 3 i verden målt i 

skipsproduksjon. i Japan utgjør importert utstyr tilnærmet null 

prosent av verdien til et nytt fartøy, i Korea 10 prosent. 


viDErE lESinG 

Bildet er hentet fra Prosjekt 

maskespill i Nanjing 2009. 

Dette er et samarbeid mellom 

the Institute for Advanced 

Studies in Humanities and 

Social Sciences ved 

universitetet i Nanjing og 

avdeling for estetiske fag ved 

Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Foto: HiOA 


Videre lesing 

Bekkevold, jo Inge og Henning Kristoffersen: Kinas 

økonomi. gyldendal 2012 

Norske økonomer skriver om en rekke sannsynlige 

endringer i Kinas økonomiske vekstmodell, og om 

konsekvensene for Norge og verdensøkonomien. 

galtung, Marte Kjær: Kina. Folket, historien, politikken, 

kulturen. Aschehoug 2009 

Boken gir bl.a. en lettfattelig innføring i landets lange 

historie, kulturhistorie, språklig og etnisk mangfold, 

politikk, samfunnsutvikling, sosiale forhold og 

hverdagsliv. 

Kristoffersen, Henning: Det nye Kina. Kinesisk 

handel, kultur og politikk. Universitetsforlaget 2010 

en kortfattet guide til et urbant Kina skrevet av en 

norsk antropolog. en håndbok for å mestre kulturforskjeller 

mellom Norge og Kina. 

Aktuelle nettadresser 

Noen nyttige lenker: 

China’s University and College Admission System, 

CUCAS har informasjon om engelskspråklig 

undervisning i Kina: www.cucas.edu.cn/ 

http://studyinhongkong.edu.hk 

Hong Kong University grants Commission: 

www.ugc.edu.hk 

Lie, Merete, Ragnhild Lund og gard Hopsdal: 

Making it in China. Høyskoleforlaget 2008. 

Boken, som er skrevet av norske akademikere og 

kommentatorer, handler om den raske tilveksten av 

utenlandskeide bedrifter i Kina. Det er særlig fokus 

på norske bedrifter og deres erfaringer. 

Lindqvist, Cecilia: Tegnenes Rike. Oversatt til norsk 

og utgitt på Aschehoug 1993. 

Kinesisk kulturhistorie sett i lys av 500 av de 

vanligste skrifttegnenes historie. Skrevet av en av 

Sveriges fremste sinologer. 

Peter Hessler er en amerikansk forfatter og journalist. 

Tre bøker han har skrevet fra Kina har fått stor 

oppmerksomhet: Country Driving: A Journey through 

China from Farm to Factory, Harper, New York 2010, 

Oracle Bones: a Journey between China’s Past and 

Present HarperCollins, New York 2006, River Town: 

Two Years on the Yangtze, Harper, New York, 2001. 

Ministry of education of the People’s Republic of 

China: http://www.moe.edu.cn 

China Scholarship Council: http://en.csc.edu.cn/ 

Liste over Kinas mest internasjonalt orienterte 

forskningsuniversitet: http://en.wikipedia.org/wiki/ 

Project_985 

Liste over Kinas satsingsuniversitet: http://en. 

wikipedia.org/wiki/Project_211

SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING 

TLF: 55 30 38 00 FAKS: 55 30 38 01 e-POST: SIU@SIU.NO 

ADReSSe: POSTBOKS 1093, 5809 BeRgeN 

BeSøKSADReSSe: vASKeReLveN 39, 5014 BeRgeN WWW.SIU.NO 

• 28883

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?