Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

HøyErE UTDanninG i Kina DET NYE KINA/ Kina forsøker å bygge et samfunn hvor borgerne følger de politiske autoriteter, men samtidig utvikler sine evner til innovasjon og individuelt initiativ, til gavn for et stadig friere økonomisk marked. Dette preger også skolen, sier Mette Halskov Hansen. TeKST: mette halSkov hanSen/UIo Halskov Hansen er professor i Kinastudier ved Universitetet i Oslo. Hun har bodd 6 år i forskjellige områder av Kina, og har forsket på kinesisk samfunn og politikk i mer enn 15 år. Hennes utgivelser omfatter en lang rekke artikler og bøker, blant annet om kinesisk utdanning. Hansen er i 2011-12 gjesteprofessor ved Chinese University of Hong Kong, hvor hun skriver på en ny bok om individualisering i den kinesiske statsskolen. Foto: Høgskulen i Telemark 18/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA På den kinesiske skolebenken Kinesiske studenter som kommer til vestlige land for å studere, tar med mye bagasje hjemmefra i form av sine erfaringer fra det kinesiske skolesystemet. Selv om det er mange likheter mellom majoriteten av skoler i Kina og europa – de drives tross alt alle ved hjelp av eksamener, evalueringer, karakterer, skoletimer, lekser og klasseinndelinger – er det også store forskjeller som betyr at kinesiske studenter må tilpasse seg nye måter å lære på når de kommer til, for eksempel, et norsk universitet. Som forsker har jeg forsøkt å reise den andre veien – fra den europeiske til den kinesiske skolebenken. I 1994-95 fulgte jeg et stort antall timer i ungdoms- og videregående skoler i minoritetsområder i den vestlige delen av Kina, og i 2008-2011 gjorde jeg det samme i den mye rikere sørøstlige delen av landet. Dette feltarbeidet har gitt meg innsikt i hva og hvordan unge lærer i skolen i Kina, og hvordan elever og lærere lever sine liv i disse skolene. Det kinesiske eksamensregimet Det er påfallende få endringer i undervisningsmetodene jeg observerte på midten av 90-tallet og nå, mer enn 15 år senere. elevene forholder seg til et pensum som med få unntak er likt over hele landet, og de bruker mye tid på å lære seg tekster utenat, svare i kor i timene, og gjerne svare nøyaktig på det som allerede står i tekstene. Pensum er stort, og omfatter både tradisjonelle konfusianske tekster, eksempler på moderne vestlig litteratur, Kinas og verdens historie, opplæring i hva det vil si å være en ”kinesisk borger”, og omfattende læring i realfag. Alle må fokusere på det ultimate mål, den avsluttende eksamen, og da er det viktig å kunne lære et stort pensum utenat. Dette eksamensregimet har kommet under hard kritikk, både i og utenfor Kina. Likevel er det verd å merke seg at det foreløpig ikke finnes noen opplagte alternativer. Det er begrenset med plasser i de prestisje fylte videregående skolene og universitetene, og et fokus på for eksempel mer selvstendig arbeid ville gjøre det enda vanskeligere for de millioner av unge som har foreldre uten utdannelse og uten mulighet for å støtte dem faglig. Det kinesiske utdanningssystemet er heller ikke fritt for korrupsjon. Mange frykter at et mindre “objektivt” eksamens system ville gjøre det enda mer fristende å benytte den kjente ”bakdøren” som alternativ vei inn i de bedre skolene, for unge med for dårlige karakterer, men med bemidlede foreldre. Et skjemalagt liv Den videregående skolen jeg kjenner best, ligger i en liten by hvor mange foreldre er reist langt vekk for å finne arbeid. Omkring 80 prosent av de 1 500 elevene har bodd på kostskole siden 7. klasse, og mange av dem har bodd med besteforeldre før den tid. De er vant til et skjemalagt liv, og mange møter bare sine foreldre én, eller noen få ganger, om året.
HøyErE UTDanninG i Kina På skolen vekkes alle klokken 5.45 for å starte dagen med en obligatorisk løpetur, og så er resten av dagen ellers nøye tilrettelagt med lekselesing, felles gymøvelser ute, skoletimer, øyemassasje, rengjøring av værelser, måltider i kantine, friminutter osv., frem til lyset slukkes på sovesalene kl. 21.45. Intet er overlatt til tilfeldighetene, og elevene vet hva de må gjøre døgnet rundt, frem til de får fri fra fredag ettermiddag (eller lørdag for elevene i 3. klasse som har det ekstra travelt med å forberede seg til eksamen) til søndag etter middag. Likevel er det tid til eksperimenter også på denne type skoler. Kina forsøker å bygge det som noen forskere har kalt et ”neo-sosialistisk” samfunn. et samfunn hvor borgerne adlyder de politiske autoriteter, men samtidig utvikler sine evner til innovasjon og individuelt initiativ, til gavn for et stadig friere økonomisk marked. Dette dobbelte mål preger også statsskolen. Samtidig som elevene studerer pensum, trenes de både til å jobbe i politiske hierarkier og til å bygge elevorganisasjoner. Elevorganisasjoner I alle klasser velges det klasseledere med særlig ansvar for å hjelpe klassestyreren til å holde disiplin blant elevene, drive propaganda-arbeid for å styrke moralen, organisere sportsaktiviteter og så videre. Disse kalles kadrer eller ganbu, termen som også brukes om byråkrater ellers i det kinesiske politiske system. Blant disse ”studentkadrer” velges representanter til skolens elevorganisasjon, som igjen er tett knyttet til Kommunistpartiets ungdomsorganisasjon. elevene lærer gjennom valg til studentorganisasjonen og gjennom organisasjonens arbeid å følge autoriteter og disiplinere seg selv og andre med elever, men Omkring 10 millioner unge landet over deltar i denne årlige eksamen, som avgjør hvilken utdanning de skal få, og på hvilket universitet. Blant de beste elevene og deres foreldre drømmes det om prestisjefylte studier på for eksempel Peking- eller Tsinghuauniversitetene i Beijing, eller Fudan-universitetet i Shanghai. Mange håper også at studiene skal gi mulighet for lengre opphold i utlandet, helst i USA, alternativt Canada, england eller Australia. Hvor kommer disse sterke kinesiske drømmene om utdanning fra? Hva med det store flertallet av unge som ikke kan komme inn på de store, kjente universitetene? Finnes det alternativer? Hvorfor vil vi også i Norge få flere kinesiske studenter i de kommende årene? Med bakgrunn i min forskning om utdanning i Kina siden 1994 skal jeg kort forsøke å svare på disse spørsmålene. også å fremme seg selv som individ, for eksempel i en valgsituasjon. elevene bruker disse organisasjonene aktivt til å dyrke sosiale relasjoner utenom det som egentlig er planlagt fra skolens side. Mens de fleste eliteskoler effektivt forbyr elevene å bruke mobiltelefoner på skolens område, har mange ”alminnelige” videregående skoler en langt mer avslappet holdning. elevene finner plass i det daglige arbeidet til å kommunisere med hverandre og med venner utenfor skolen ved hjelp av tekstmeldinger og det meget populære chatteprogrammet QQ. Det foregår med andre ord mye mer enn ren skoleunder visning og utenatlære i klasserommet i kinesiske skoler i dag. Samtidig er det karakteristisk at de skolene som regnes som de beste (som har flest studenter som klarer seg godt på den nasjonale eksamen), også er de som krever mest av studentene, og har strengest disiplin. Det er som oftest fra disse at studenter til utenlandsstudier rekrutteres. Andre erfaringer De kinesiske studentene vi møter i det norske utdanningssystemet, vil ha andre erfaringer fra læringssituasjonen enn det norske videregående elever har. De er som oftest vant til å jobbe under stort press, til å tilegne seg store mengder data, og til å jobbe i en hverdag som er nøye tilrettelagt og med lite rom for egne aktiviteter. Dette er egenskaper som faktisk kan komme til god nytte for de studentene som klarer å finne seg til rette i det norske utdan ningssystemet. For andre kan det være en nesten uoverstigelig utfordring å tilpasse seg helt andre krav til selvstendighet, selvdisiplin og tilrettelegging av egen arbeidsdag. Hvor kommer den kinesiske drømmen om utdannelse fra? Hvert år i juni rapporteres det fra de store kinesiske byene om nervøse studenter, gråtende fedre og hysteriske mødre som har nådd det ultimate klimaks etter 12 års skolegang: Den nasjonale inngangseksamen til Kinas mer enn 2000 universiteter. En drøm som står sterkt La oss først konstatere at det finnes et hav av indikasjoner på at drømmen om utdanning står sterkt i Kina i dag. Det er en drøm med dype historiske røtter, men den er også i høy grad et produkt av tidens globale strømninger. Kina er preget av en konfusiansk tradisjon for å verdsette formell utdanning som vei til karriere i embetsverket. Det å kunne lese og skrive kinesisk har alltid gitt prestisje og sosial status. Som del av pensum, pugger kinesiske skolebarn i dag 2000 år gamle konfusianske tekster om moral og oppførsel. Ikke desto mindre blir det feil å konkludere med at dagens drømmer om utdannelse først og fremst er kulturelt betinget. De henger også sammen med bevisstheten om at utdanning over hele verden er blitt en hovedvei til karriere og inntekt. Før kunne man nå langt i Kina med en eksamen fra videregående. Nå er det vanskelig for mange selv SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/19 Foto: gunnvor Berge
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?