Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

HøyErE UTDanninG i Kina
Den ene tilsvarer det vi kjenner, mens den andre er
politisk. Partisekretæren ved den enkelte institusjon
er øverste myndighet.
Fra sentralt hold forsøkes det langsomt ut nye
styrings former, der flere beslutninger legges til
fagdepartementet og til den enkelte institusjon.
Et hierarkisk system
Pyramiden i kinesisk høyere utdanning
”985”-universitetene
Forskningsuniversiteter
”211”-universitetene
Forskning og undervisning
Undervisningsinstitusjoner
noen driver både med
undervisning og forskning
Praksisorienterte
institusjoner
Kilde: Chinese Higher education Reforms and Tendencies. Yuzhou
Cai, SIU Report 4/2011
Høyere utdanning i Kina fungerer vertikalt, og deles
deretter i fire lag: Det er forskningsinstitusjoner,
forskning- og utdanningsinstitusjoner, utdanningsinstitu
sjoner og institusjoner som er orientert mot
det anvendte.
De to øverste kategoriene, som omfatter svært få
institusjoner, tilbyr alle ph.d.-, mastergrads- og
bachelorutdanning. Forsknings univer sitet ene tilhører
typisk de såkalte ”Prosjekt 985”-universitetene.
gjennom Prosjekt 985, lansert i 1998, gir kinesiske
myndigheter betydelig støtte til 39 institusjoner for
at de skal utvikle seg til å bli blant de beste i verden.
De samme 39 er også blant de 112 universitetene
som går inn i det såkalte ”Prosjekt 211”, lansert i
1993, som alle mottar støtte til utvikling av fagfelt
som er nasjonalt prioritert. Institusjonene er ikke
utelukkende valgt på bakgrunn av kvalitet,
geografisk plassering har også spilt en rolle. Det
betyr at det finnes noen meget gode universiteter
som ikke har kommet med i den nasjonale satsingen.
Master- og ph.d.-utdanning gis også ved en rekke
forskningsinstitusjoner som er spredd over hele
Kina.
Neste nivå, omtrent 600 universiteter, er i hovedsak
regionalt eide utdanningsinstitusjoner. Noen driver
også noe forskning, men de fleste er utdanningsinstitusjoner,
og tilbudet er på bachelornivå. Sist
kommer mer enn 1 000 institusjoner som gir 2-3-årig
yrkesrettet utdanning. Her befinner de fleste private
institusjoner seg.
Kinesiske myndigheter har lykkes med å få fram
institusjoner som etter hvert høster internasjonal
aner kjennelse. De siste årene har stadig flere institusjoner
dukket opp på internasjonale ranking lister.
Men selv om eliteinstitusjonene rykker fram, er det
store utfordringer i hele sektoren.
Utfordringer: kvalitet og tilgang
Kina har innført et kvalitetssikringssystem, selv om
det er en del av kritikk av hvordan det fungerer. Fra
nasjonalt hold er man svært oppmerksom på at den
raske veksten i høyere utdanning har ført til utfordringer
med tanke på kvalitet. Selv om bevilgningene
øker, har man ikke klart å holde tritt med veksten.
Bevilgningene per student har gått betydelig ned, og
det er problemer med å rekruttere tilstrekkelig
mange kvalifiserte lærere.
Også i Kina er det vanskelig å finne jobb ved avsluttet
utdanning. Mens de som tar en yrkesrettet utdannelse
lett finner arbeid, vokser arbeidsledigheten
blant uteksaminerte kandidater fra universitetene.
Dette er et stort problem, og kandidatene opplever at
de ikke får igjen som forventet for investeringene de
har gjort med å ta høyere utdanning.
De høyere utdanningsinstitusjonene er ulikt fordelt i
Kina. Det er flere universiteter i store byer, spesielt
Beijing og Shanghai, og flere i de mest utviklede
regionene. Tilgangen til høyere utdanning er heller
ikke den samme for alle. Selv om flinke studenter har
mulighet til å få stipend, varierer tilgangen med
familiens økonomi. Skolepengene ligger i dag i snitt
på rundt 5 000 yuan i året 3 , men det er store forskjeller
mellom fag og mellom institusjoner. Kost og
losji kommer i tillegg, og det er vanlig at studentene
bor på universitetet.
Internasjonalisering i Kina
Kinas integrasjon i den globale økonomien har også
ført til internasjonalisering av høyere utdanning.
Samtidig ønsker kinesiske myndigheter å bruke
internasjonalisering som middel til å støtte opp om
generell kvalitetsutvikling. Fram mot 2020 ønsker
man at flere utenlandske lærere underviser i Kina, og i
tillegg ønsker man å hente flere toppforskere av
kinesisk opprinnelse hjem. Kina er den nasjonen som
sender flest studenter ut, og staten vil bidra til dette
ved å gi stipend til flere. Samtidig ønsker kinesiske
myndigheter flere utenlandske studenter til Kina,
også som gradsstudenter. Det er et mål å øke det
engelskspråklige tilbudet ved kinesiske institusjoner.
et viktig trekk ved internasjonalisering av kinesisk
høyere utdanning, er de mange felles utdanningstilbud
som er utviklet av utenlandske institusjoner i
samarbeid med kinesiske partnere fra slutten av
1980-tallet. Det er utviklet hele tilbud i Kina samt
fellesgrader der de første år tilbys i Kina, mens
endelig grad tas i utlandet. Kinesiske myndigheter
har funnet problemer med kvaliteten på flere tilbud,
og understreker nå betydningen av internasjonalt
anerkjente partnere.
Kinesiske institusjoner får gradvis en noe mer
selvstendig rolle i utviklingen av eget internasjonalt
engasjement. Det gjelder blant annet utvikling av
institusjonsbasert bilateralt samarbeid, utveksling
av faglig ansatte og studenter, samarbeid om
forskning og utdanning, og rekruttering av internasjonale
studenter.
TeKST: SIU
Teksten er basert på Yuzhou Cai: Chinese Higher
Education Reforms and Tendencies. SIU Report Series
04/2011.
1 i 2008 sto det offentlige for 42,7prosent av inntektene til offentlig
høyere utdanning. yuzhou Cai 2011, s.16
2 De statlige institusjonene ligger dels under det nasjonale
utdanningsdepartementet, 73 i alt, mens 38 institusjoner ligger
under andre departement.
3 Etter yuzhou Cai 2011. En yuan er verdt i underkant av en krone.
SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/17