Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

Foto: Høgskolen i Telemark. HøyErE UTDanninG i Kina BREDDE/ Provinsuniversitetet Three Gorges University, etablert i år 2000 i Yichang City, Hubei. Tre spesialiserte universiteter er slått sammen til et breddeuniversitet som tar opp studenter fra hele Kina. Høgskolen i Telemark samarbeider med dette universitetet. 16/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Masseuniversitet og kvalitet Det er nesten to og et halvt tusen høyere utdanningsinstitusjoner i Kina. Ikke mange av dem er kjent i Norge, og svært få norske institusjoner er kjent i Kina. Det å velge rett partner er ikke lett for noen side. Kina er et stort land, og ord som ”enorm” kommer fort når man forsøker å beskrive veksten i hele sektoren for høyere utdanning. Kina har gått fra å ha et eliteutdanningssystem til å få et masseutdanningssystem i løpet av svært kort tid. Før 1992 kunne inntil fire prosent av årskullet bli tatt opp til høyere utdanning. Bare 18 år seinere, i 2010, var kapasi teten kommet opp i 26,5 prosent. Ifølge de siste plandokumenter skal veksten fortsette fram til 2020, og målet er at høyere utdanning skal ha kapasitet til å ta opp hele 40 prosent av årskullene. Kina har satt seg som mål å bli en ledende kunnskapsbasert økonomi. Høyere utdanning var tidligere i all hovedsak offentlig finansiert, men etter 1990 er det innført skolepenger. Universitetene oppfordres i tillegg til å generere andre inntekter. Det offentlige står nå for mindre enn halvparten av kostnadene ved de offentlige universi tetene 1 . Struktur og styring Omfattende omstrukturering av høyere utdanning og sammenslåing av mange institusjoner er forklaringen på at tallet på institusjoner for høyere utdanning bare har blitt doblet. I 2009 hadde Kina 2 305 høyere utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner var en del av dette, 658 i alt. Høyere utdanning styres fra nasjonalt nivå, det er ett lovverk for hele Kina, og godkjenning og akkredi tering gjøres av det sentrale, nasjonale utdannings departementet. eierskap til de offentlige institu sjonene ligger som oftest på regionalt nivå, og regionalt nivå bidrar også økonomisk til de statlige universitetene 2 . Universitetene, som andre sektorer med stor betydning for Kinas utvikling, får stor politisk oppmerksomhet. Kinas kommunistiske parti fortsetter som den sentrale premissleverandør for utviklingen, og partiet er synlig på den enkelte institusjon. Alle universiteter har en dobbelt administrativ struktur.
HøyErE UTDanninG i Kina Den ene tilsvarer det vi kjenner, mens den andre er politisk. Partisekretæren ved den enkelte institusjon er øverste myndighet. Fra sentralt hold forsøkes det langsomt ut nye styrings former, der flere beslutninger legges til fagdepartementet og til den enkelte institusjon. Et hierarkisk system Pyramiden i kinesisk høyere utdanning ”985”-universitetene Forskningsuniversiteter ”211”-universitetene Forskning og undervisning Undervisningsinstitusjoner noen driver både med undervisning og forskning Praksisorienterte institusjoner Kilde: Chinese Higher education Reforms and Tendencies. Yuzhou Cai, SIU Report 4/2011 Høyere utdanning i Kina fungerer vertikalt, og deles deretter i fire lag: Det er forskningsinstitusjoner, forskning- og utdanningsinstitusjoner, utdanningsinstitu sjoner og institusjoner som er orientert mot det anvendte. De to øverste kategoriene, som omfatter svært få institusjoner, tilbyr alle ph.d.-, mastergrads- og bachelorutdanning. Forsknings univer sitet ene tilhører typisk de såkalte ”Prosjekt 985”-universitetene. gjennom Prosjekt 985, lansert i 1998, gir kinesiske myndigheter betydelig støtte til 39 institusjoner for at de skal utvikle seg til å bli blant de beste i verden. De samme 39 er også blant de 112 universitetene som går inn i det såkalte ”Prosjekt 211”, lansert i 1993, som alle mottar støtte til utvikling av fagfelt som er nasjonalt prioritert. Institusjonene er ikke utelukkende valgt på bakgrunn av kvalitet, geografisk plassering har også spilt en rolle. Det betyr at det finnes noen meget gode universiteter som ikke har kommet med i den nasjonale satsingen. Master- og ph.d.-utdanning gis også ved en rekke forskningsinstitusjoner som er spredd over hele Kina. Neste nivå, omtrent 600 universiteter, er i hovedsak regionalt eide utdanningsinstitusjoner. Noen driver også noe forskning, men de fleste er utdanningsinstitusjoner, og tilbudet er på bachelornivå. Sist kommer mer enn 1 000 institusjoner som gir 2-3-årig yrkesrettet utdanning. Her befinner de fleste private institusjoner seg. Kinesiske myndigheter har lykkes med å få fram institusjoner som etter hvert høster internasjonal aner kjennelse. De siste årene har stadig flere institusjoner dukket opp på internasjonale ranking lister. Men selv om eliteinstitusjonene rykker fram, er det store utfordringer i hele sektoren. Utfordringer: kvalitet og tilgang Kina har innført et kvalitetssikringssystem, selv om det er en del av kritikk av hvordan det fungerer. Fra nasjonalt hold er man svært oppmerksom på at den raske veksten i høyere utdanning har ført til utfordringer med tanke på kvalitet. Selv om bevilgningene øker, har man ikke klart å holde tritt med veksten. Bevilgningene per student har gått betydelig ned, og det er problemer med å rekruttere tilstrekkelig mange kvalifiserte lærere. Også i Kina er det vanskelig å finne jobb ved avsluttet utdanning. Mens de som tar en yrkesrettet utdannelse lett finner arbeid, vokser arbeidsledigheten blant uteksaminerte kandidater fra universitetene. Dette er et stort problem, og kandidatene opplever at de ikke får igjen som forventet for investeringene de har gjort med å ta høyere utdanning. De høyere utdanningsinstitusjonene er ulikt fordelt i Kina. Det er flere universiteter i store byer, spesielt Beijing og Shanghai, og flere i de mest utviklede regionene. Tilgangen til høyere utdanning er heller ikke den samme for alle. Selv om flinke studenter har mulighet til å få stipend, varierer tilgangen med familiens økonomi. Skolepengene ligger i dag i snitt på rundt 5 000 yuan i året 3 , men det er store forskjeller mellom fag og mellom institusjoner. Kost og losji kommer i tillegg, og det er vanlig at studentene bor på universitetet. Internasjonalisering i Kina Kinas integrasjon i den globale økonomien har også ført til internasjonalisering av høyere utdanning. Samtidig ønsker kinesiske myndigheter å bruke internasjonalisering som middel til å støtte opp om generell kvalitetsutvikling. Fram mot 2020 ønsker man at flere utenlandske lærere underviser i Kina, og i tillegg ønsker man å hente flere toppforskere av kinesisk opprinnelse hjem. Kina er den nasjonen som sender flest studenter ut, og staten vil bidra til dette ved å gi stipend til flere. Samtidig ønsker kinesiske myndigheter flere utenlandske studenter til Kina, også som gradsstudenter. Det er et mål å øke det engelskspråklige tilbudet ved kinesiske institusjoner. et viktig trekk ved internasjonalisering av kinesisk høyere utdanning, er de mange felles utdanningstilbud som er utviklet av utenlandske institusjoner i samarbeid med kinesiske partnere fra slutten av 1980-tallet. Det er utviklet hele tilbud i Kina samt fellesgrader der de første år tilbys i Kina, mens endelig grad tas i utlandet. Kinesiske myndigheter har funnet problemer med kvaliteten på flere tilbud, og understreker nå betydningen av internasjonalt anerkjente partnere. Kinesiske institusjoner får gradvis en noe mer selvstendig rolle i utviklingen av eget internasjonalt engasjement. Det gjelder blant annet utvikling av institusjonsbasert bilateralt samarbeid, utveksling av faglig ansatte og studenter, samarbeid om forskning og utdanning, og rekruttering av internasjonale studenter. TeKST: SIU Teksten er basert på Yuzhou Cai: Chinese Higher Education Reforms and Tendencies. SIU Report Series 04/2011. 1 i 2008 sto det offentlige for 42,7prosent av inntektene til offentlig høyere utdanning. yuzhou Cai 2011, s.16 2 De statlige institusjonene ligger dels under det nasjonale utdanningsdepartementet, 73 i alt, mens 38 institusjoner ligger under andre departement. 3 Etter yuzhou Cai 2011. En yuan er verdt i underkant av en krone. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/17
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?