Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

norSK nærinGSliv i Kina
Visste du at
... Det Norske veritas har vært i Kina
siden 1888? DNv har nå 36 kontorer og over
850 ansatte i Kina.
... ekornes Stressless er et luksusprodukt i Kina? Med
rett markedsføring kan norske bedrifter oppnå
suksess i det kinesiske markedet.
... Norsk Sjømatråd (tidligere eksportrådet for Fisk)
satte guinness World Record for verdens største
sushimosaikk under verdensutstillingen i Shanghai
oktober 2010? Mosaikken var 20,13 kvad ratmeter og
talte 8374 biter.
... Norsk Rødt Fe-sæd (NRF) ekspor teres til Kina? geno
eksporterer NRF-sæd som krysses med Holsteiner-kyr
for å dra nytte av NRFs gode egen skaper som blant
annet økt melkeproduksjon. Mengmeng var navnet
på en av de første kalvene, og NRF-sæd eksporteres
til over 20 land.
et tilbakevendende problem for utenlandsk næringsliv
i Kina er brudd på immaterielle rettigheter. Kinas
lovgivning er relativt god på området, ikke minst fordi
kopiering mellom kinesiske selskaper virker negativt
på innenlandsk innovasjonslyst og -evne. økt innovasjon
og økonomisk oppgradering er en uttalt målsetting
fra kinesiske myndigheter. Problemet er selve
håndhevingen av lovverket. Denne er utilstrek kelig
for å avskrekke plagiering. Utenlandske selskaper
rammes av dette problemet i særskilt grad all den tid
deres komparative fortrinn i det kinesiske markedet
som regel knytter seg til teknologisk suverenitet.
Konflikter som føres for kinesiske domstoler, ordinære
eller særskilte IPR-domstoler, der den fornærmede
part er et utenlandsk selskap, kan ofte ha proteksjonistiske
eller nasjo nalistiske undertoner. Domstolene
er ikke uavhen gige, og dessuten har kinesiske
myndigheter ofte en egeninteresse av å beskytte de
kinesiske selskap ene, enten på grunn av direkte
offentlig eierskap eller fordi bedriften spiller en viktig
rolle i det lokale næringslivet, og dermed skattebasen
til de lokale myndighetene.
Hvordan vil fremtiden se ut?
Det er ventet at Kinas gradvise omstrukturering av
egen økonomi vil åpne det kinesiske markedet for
stadig større deler av norsk næringsliv. Innenlandsk
konsum har tatt seg opp de siste årene, og det
kinesiske næringslivet forsøker å tilpasse seg en
tilværelse der de ikke kun kan overleve på rimelig
arbeidskraft. en slik oppgradering av egen industri
vil også skape økt konkurranse for norske bedrifter,
spesielt innen energisektoren og maritim sektor. Om
et par tiår vil Kina kunne være på nivå med Korea og
japan på dette området.
vi ser også en utvikling der store kinesiske selskaper
med støtte fra statsstyrte banker, i økende grad
beveger seg ut i det internasjonale markedet,
spesielt innen energisektoren (både fossil og fornybar).
Dette fører til strategiske samarbeid og partnerskap
mellom kinesiske og norske bedrifter. vi vil
også se en økende oppkjøpstakt av utenlandske og
norske selskaper for å tilegne seg nødvendig
teknologi og kompetanse. For norsk næringsliv vil
det i fremtiden være viktig å posisjonere seg for å ta
del i slike strategiske samarbeid – både for å dra
nytte av den kompetansen som Kina har innen
industriproduksjon, og få tilgang på kapital som
finnes i det kinesiske systemet.
På den juridiske siden vil det foregå en stadig
forbedring, selv om det vil ta noen år før man får et
system som fungerer helt tilfredsstillende. Det er
viktig at norske selskaper fortsatt tar høyde for dette,
og ikke tar for gitt at kontraktsforhandlingene er
endelige selv om det foreligger en signatur. Med en
god kontrakt i bunn, lokal tilstedeværelse, gode
relasjoner til relevante myndigheter og et fokus på
insentivene til dem man gjør forretning med, så er
mulighetene gode i det kinesiske markedet.
1 Korea og Japan er henholdsvis nummer 1 og 3 i verden målt i
skipsproduksjon. i Japan utgjør importert utstyr tilnærmet null
prosent av verdien til et nytt fartøy, i Korea 10 prosent.
SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/43