Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG FELLES SENTER/ Avtalen om utvikling av et felles forskningssenter mellom NTNU og Shanghai Jiao Tong University ble undertegnet i 2010. På bildet professor Arne Bredesen (f.v.), rektor Torbjørn Digernes, president Zang Jie og Instituttleder Wang Ruzhu. 30/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Godt fundert faglig samarbeid Flerfaglig styrke gjør NTNU til en interessant samarbeidspartner på energiområdet, noe som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt samarbeid med Kina, skriver Arne Bredesen, leder av TSO Energi og ansvarlig for utviklingen av NTNUs energisamarbeid med Kina. TeKST: arne BredeSen/ntnU NTNU satte energi på det strategiske kartet i år 2000, da ledelsen opprettet TSO energi (tematisk satsingsområde energi og miljø). Siden da har vi i tett samarbeid med SINTeF, Norges forskningsråd og ulik industri bygget opp en betydelig forsknings- og undervisningsaktivitet basert på flerfaglig samarbeid på områder som samfunnet er opptatt av. Det å skaffe nok og ren energi til en økende befolkning er en av de største utfordringene vi står overfor globalt, og det er viktig for oss at Norge satser mye på forskning som kan bidra til å løse disse problemene. TSO energi er organisert som seks ulike tverrfaglige senter, deriblant Senter for bærekraftige bygninger, Senter for fornybar energi og Petroleumssenter for bedre ressursutnyttelse. Til sammen arbeider mer enn 1200 mennesker i NTNU og SINTeF innen disse fagområdene. Dette inkluderer 200 professorer og 400 doktorgradskandidater. vår visjon er «Nok energi og ren energi for et bærekraftig og fredelig samfunn». Da Norges forskningsråd i 2009 opprettet såkalte Forskningssenter for Miljøvennlig energi (FMe), fikk vi støtte til sju senter, blant annet innen områdene bioenergi, offshore vindteknologi og solcelle-teknologi. Hvert av disse sentrene innebærer en årlig forsknings innsats på 40 millioner norske kroner over åtte år. Dette gjør oss svært interessante som samarbeidspartnere internasjonalt, blant annet i vårt samarbeid med Kina. Synlige internasjonalt vår strategi er å samarbeide med de beste institusjonene for å bli synlige internasjonalt og øke vår kvalitet, både innen forskning og utdanning. ved å samarbeide med de beste får vi tilgang til ny kunnskap som vi ellers ikke ville fått tak i, og kan så gjøre denne tilgjengelig for norsk næringsliv. Norsk industri trenger de aller beste kunn skapene for å være konkurransedyktige internasjo nalt. ved å samarbeide med de beste skaper vi altså unike resultater som vi ikke ville klart å skape hver for oss. NTNUs ledelse har gitt TSO energi ansvar for å utvikle langsiktig strategisk samarbeid internasjonalt. Det betyr at jeg, som leder, sammen med ledergruppen bruker mye tid på dette strategiske arbeidet. Satsingsområdet får en årlig tildeling til drift fra NTNU, og av dette bruker vi en stor andel på internasjonalisering. Dette vil si samarbeid med utvalgte universiteter på utvalgte fagområder. vi Foto: NTNU
norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG satser systematisk på de fagområdene hvor vi har de tidligere nevnte FMe-sentrene. vi har også utviklet en enkel strategi for hva som er viktig for å skape en bedre framtid. Der er det tre viktige nøkkelord: Kunnskap, som er fremtidens drivstoff, vennskap – fins dette kan man få til det meste – og samarbeid, som vi er helt avhengige av dersom vi skal lykkes. Faglig samarbeid er drivkraften For å oppnå gode internasjonale relasjoner er det nødvendig med et bevisst og langsiktig løp. vi startet utviklingen av samarbeid med Kina i 2004, og deltok samme året på en delegasjonsreise organisert av Innovasjon Norge. I løpet av turen besøkte vi fem utvalgte kinesiske universiteter, og besluttet å satse på samarbeid med Shanghai jiao Tong og Tsinghua University. I 2010 etablerte vi et joint Research Centre (jRC) i samarbeid med Shanghai jiao Tong. Nå starter vi opp fire samarbeidsprosjekter innenfor senteret med til sammen åtte doktorgradskandidater. vi utvikler også Energiforsyning i Kina, om utfordringer og valg Energiforsyning er grunnleggende for bærekraftig utvikling i verden, og for å sikre menneskers livskvalitet. I Kina fører rask økonomisk og sosial utvikling til enorm etterspørsel etter energi. TeKST: YoUng lee/førSteamanUenSIS, ShanghaI jIao tong UnIverSItY Den 26. mai 2010 undertegnet president jie Zhang og Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU, en avtale om å etablere et joint Research Centre (jRC) for bærekraftig energi mellom SjTU og NTNU. Hovedområdene for forskningssenteret er gassteknologi: gassmotorer, anvendelse av CO 2 som miljøvennlig arbeidsmedium, karbon fangst og lagring, fornybar energi og energisystemer. Dette er et godt eksempel på et meget sterkt samarbeid, som skal oppnå mye innen forskning, utdanning og innova sjon i fremtiden. Shanghai jiao Tong University (SjTU) har 40 000 studenter og er rangert som et av Kinas toppuniversiteter, med flere ledende forsknings insti tutter på bærekraftig energi, forskning og tekno logisk utvikling. NTNU er Norges nest største universitet og har stor vekt på teknologi og natur vitenskap med miljøvennlig energi som et hoved område. Det er begrenset tilgang på energi i Kina, enten det gjelder den totale tilgangen på energi eller tilgang målt i forhold til antall innbyggere. Tilgangen til utnyttbart fossilt brennstoff og naturgass er bare en femtedel av hva den er på verdensbasis. I tillegg kommer at høyt konsum av fossilt brennstoff har ført til store miljøproblemer. Data fra Kinas nasjonale statistikkbyrå viser at energi konsumet i Kina har økt jevnt de siste 30 år. en dobbeltgrad på masternivå innen Sustainable energy, for å nevne noe. Det som var avgjørende for en positiv utvikling av samarbeidet var at begge universitetene hadde oversikt over hvem på institusjonen som jobbet med hva innen energi. vi utviklet etter hvert et nært og tillitsfullt samarbeid med kontaktpersonene. Det er av avgjørende betydning at man får et personlig og vennskapelig forhold til de man samarbeider med. Det faglige samarbeidet er drivkraften, og en viktig oppgave på begge sider er å identifisere fagområder hvor man ønsker å utvikle samarbeid, og så bringe sammen professorene for å lage planer. Dette skjer i workshops, og det er viktig at man legger opp arbeidet i disse, slik at man kommer ut både med gode prosjektplaner, og med mennesker som kan samarbeide for å gjennomføre dem. Team building er viktig, og gode middager og samvær om kvelden er en svært sentral del av prosessen. Som min gamle professor gustav Lorentzen alltid sa når man samlet seg rundt bordet i slike sammenhenger: ”Dette er god forskning”. Olje importert fra utlandet utgjorde 55,2 prosent av oljeforbruket i 2010, og Kinas avhengighet av import er større enn USAs. I 2015 vil import fra Midtøsten utgjøre 70 prosent av all olje som brukes i Kina. Den viktigste energikilden i Kina er likevel kull, og hele 70 prosent av Kinas energi kom i 2010 fra kull. Dette ligger 30 prosent over gjennomsnittlig kullforbruk i verden. Bruk av kull som viktigste energikilde har ført til alvorlig miljøforurensing, og utgjør en viktig trussel for bærekraftig utvikling i Kina. I 2009 ble det kjent at Kina vil forplikte seg til å redusere CO 2 -utslipp ned til 40-45 prosent av 2005- nivået innen 2020. Det beregnes at mer enn fem trillioner Yuan vil bli investert i industri for alternativ energi i løpet av neste tiår. Dette er noe av bakgrunnen for at vitenskap om energi har fått langt større betydning enn tidligere. energi-teknologi er utpekt som ett av åtte nøkkelområder innen den nasjonale forskningsstrategien. Norge er en energinasjon med store energiressurser og med en svært avansert energiindustri. Norge har hatt en ledende rolle i forskning og utvikling av gassteknologi, vindenergi, anvendelse av CO 2 som miljøvennlig arbeidsmedium, og en rekke andre energirelaterte teknologier. Norske myndigheter har som visjon at Norge skal bli et land som leder verden i utviklingen av miljøvennlig energi. Dette gjør norske kunnskapsmiljøer til meget interessante partnere for jiao Tong University. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/31
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 29: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?