Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG Kontakt Norge – Kina i høyere utdanning MØTESTED/ Det nordiske senteret i Shanghai innviet nytt bygg i 2010. Senteret ligger inne på campus på Fudan University og er et møtested for kinesiske og nordiske studenter. 26/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA De fleste eksisterende samarbeidsrelasjoner mellom norske og kinesiske institusjoner har forskning som utgangspunkt. Praktisk talt hele bredden av akademiske disipliner er dekket, fra nanoteknologi til Ibsen. I senere år har flere institusjoner kommet med, og en rekke samarbeidsavtaler er underskrevet. Utenrikspolitisk går norsk kontakt med folke republikken Kina tilbake til 50-tallet, og en avtale om student- og forskerutveksling knyttet til Kulturavtalen mellom Norge og Kina ble undertegnet i 1963. Samarbeidet ble avbrutt av Kulturrevolusjonen og deretter gjenopp tatt i 1973. Memorandum of Understanding om henholdsvis forsknings- og utdanningssamarbeid mel lom Norge og Kina ble undertegnet i 2008. Norges ambassade i Kina og den kinesiske ambassaden i Norge har begge egne rådgivere for forskning og utdanning. Kunnskap om Kina i Norge Som eneste institusjon tilbyr Universitetet i Oslo kinesisk språk og kultur på alle nivå. Det første professoratet i øst-asiatiske studier kom i 1964, og et eget institutt ble etablert et år senere. Første hoved fagsstudent ble uteksaminert i 1973. I dag er det stor søkning til faget. Det gis enkelte tilbud i kinesisk språk og kultur ved andre universiteter i Norge. Dette er tilbud som helt eller delvis er etablert i samarbeid med Konfutse -instituttet, Kinas aktive støtte til undervisning i kinesisk språk og kultur, etablert i 2007 i Bergen. Konfutse-instituttet er knyttet til Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og til Beijing University of Sports education. Foto: Nordisk senter Fudan Kunnskap om Kina innen andre fag er spredd på mange institusjoner og mange individer i Norge. I 1996 ga NORAD støtte til etablering av forskernettverket Nettverk for Asia-studier med sekretariat på Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo. Andre nettverk er Nordic Association for China Studies, et nordisk nettverk, og det europeiske european Association for Chinese Studies. Spesielt det siste nettverket har lang historie. Nordisk institutt for Asiastudier, NIAS, ble etablert i 1968 under Nordisk Ministerråd. Fra 2005 har det vært eid av Universitetet i København. Instituttet har et eget råd der også norske universiteter er representert. Norske forskningsmiljø i Kina Nordisk senter, Fudan University: Den viktigste referansen for norske studenter er Nordisk senter ved Fudan University i Shanghai, som ble etablert i 1995. Universitetene i Oslo og Bergen og Handelshøgskolen BI var sammen med andre nordiske universiteter med helt fra starten. I dag er 26 nordiske universiteter med lem mer, og Norges Handelshøgskole og NTNU er blant disse. Nordisk senter er en delvis autonom institusjon innen Fudan University, med kontorer, undervisningslokaler og bibliotek, og med egen koordinator. Senteret tilbyr sommerkurs til nordiske
norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG studenter, og fungerer som bro mellom nordiske institusjoner og vertsinstitu sjonen. I 2012 tilbyr Universitetet i Bergen i samarbeid med Københavns universitet, Fudan University og NIAS for første gang kurs over et helt semester i kinesisk politikk ved Nordisk senter. Målgruppen er nordiske studenter. Fagpersoner spesielt ved de tre universitetene UiO, UiB og NTNU har vært sentrale i oppbygging og etablering av sentre og nettverk som har gitt tilgang til og fotfeste ved flere attraktive institusjoner. Nansen Zhu International Research Center i Beijing ble formelt åpnet i 2003. Senteret er et partnerskap mellom Universitetet i Bergen i samarbeid med Nansensenteret og UNI-Research AS fra norsk side, Beijing University og Institute of Atmospheric Research, Chinese Academy of Sciences (CAS) fra kinesisk side. Seinere har Nanjing University kommet med. Tema for samarbeidet er klimaendringer i fortid og framtid. Senteret har 50 ansatte og 25 ph.d.- studenter. Ph.d.-studenter fra senteret i Kina kommer til Bergen i tre måneder eller lengre. Det er mindre utveksling andre vegen. Senteret arrangerer felles sommerskoler. Koordinator er kinesisk og deler sitt arbeid mellom NZ Beijing og Nansensenteret i Bergen. SINCIERE (Sino Norwegian Center for Interdisciplinary Environmental Research), som ble etablert i 2006, er basert på en samarbeidsavtale mellom CAS, Universitetet i Oslo og Oslo Center for Interdisciplinary environmental and Social Research, CIeNS 2 . SINCIeRe tilrettelegger for samarbeid innen tverrfaglig miljø forskning og betjener et bredt nettverk av norsk-kinesiske forskningsinstitusjoner. Senteret er etablert med et fysisk kontor på Research Centre for eco-environmental Sciences (RCeeS), som er et miljøforskningsinstitutt og «graduate school» i CAS. SINCIeRe har ansatt en kinesisk talende norsk koordinator i 60 prosent stilling stasjonert i Beijing. SINCIeRes medlemsinstitutter er engasjert i en rekke norsk-kinesiske forsknings prosjekter og prosjekter for å bistå med forvaltningsstøtte innen miljøspørsmål i Kina. Forskningsprosjektene utgjør også arenaer for studentprogram på både master- og doktorgradsnivå som omfatter både norske og kinesiske kandidater. Flere norske forskere er engasjert i professor 2-stillinger ved institusjoner i Kina. Norsklektorat: I 2007 tok Beijing Foreign Studies University imot sine første studenter i norsk. gjennom avtalen mellom UiO og Beijing Foreign Studies University fulgte 16 kinesiske studenter et bachelorprogram i norsk språk og kultur ved BFSU. et norsk studium er nå etablert ved BFSU, med en norsk utenlandslektor støttet av KD/SIU. Chinese – Nordic Cultural Centre (CNCC) ble etablert av Nanjing University i 2009 i samarbeid med HF- fakultetet ved UiO. Senteret har som mål å bidra til kulturutveksling og forskningssamarbeid mellom Kina og de nordiske landene, spesielt med Nanjing University og de nordiske universitetene i humaniora og samfunnsvitenskap. HF-fakultetene ved andre norske universiteter er også involvert i samarbeidet. Joint Research Centres: NTNU undertegnet i 2010 bilaterale avtaler med Shanghai jiao Tong University og guanzhou energy Conversion Institute om etablering av tre felles sentre for forskning og utdanning innen energi og materialer. Dette er virtuelle sentre som hele tiden vil ha flyt ut og inn av personale. Til nå har kontakten først og fremst vært mellom forskere som også underviser hos hverandre. Kinesiske doktorgradsstudenter kommer også til Trondheim, og man tar sikte på å etablere en felles mastergradsutdanning. NTNU har i tillegg hatt eget kontor på Xi´an University of Architecture and Technology siden 2005. På Verdensutstillingen i Shanghai 2010 hadde Forskningsrådet tre arrangementer: energi og klimateknologi, Polar, miljø og klima og velferdsforskning, og den nordiske modellen. NTNU og universitetene i Oslo og Bergen deltok med de største kontingentene i seminarene. I tillegg deltok UMB og UiA samt flere av høgskolene, da særlig på velferdsseminaret. Utover deltakelsen fra universiteter og høgskoler deltok større kontingenter fra de relevante forsknings instituttene, norsk næringsliv og myndigheter. Annen kontakt Universitetet i Oslo er kanskje den norske institusjonen som har bredest engasjement i Kina. De fleste fakultetene har kontakt med, og driver forsknings- og/eller utdanningssamarbeid med kinesiske partnere. Det samarbeides innen for eksempel: tverrfaglig miljøforskning, geofag, herunder blant annet hydrologi og vannressurser samt klima og meteorologi; kjemi, fysikk, astrofysikk, material- og nanoteknologi; farmasi, biovitenskap: zoologi, evolusjon og økologi, molekylær- og neurovitenskap, medisin og kreftforskning. Universitetet i Oslo har også forskningssamarbeid innenfor humaniora og samfunns vitenskapelig forskning, med særlig vekt på språk og kultur, samfunnsøkonomi, velferdsforskning og menneskerettigheter og samfunnsvitenskapelig forskning relatert til miljøforskning. UiO har Kina som et av sine prioriterte samarbeidsland og flere fakulteter satser spesielt på samarbeid med Kina, som Det medisinske fakultet og Det juridiske fakultet. Også HF-fakultetet har samarbeid med Kina som en av sine hovedsatsinger. Universitetet i Bergen samarbeider særlig innen petroleums forskning, romfysikk, seismikk/jord skjelv, klima og miljøforskning. Medisinsk forskningssamarbeid omfatter molekylærbiologisk kreftforskning, moderne studium av akupunktur og kinesisk urtemedisin. Andre fakulteter ved UiB har et relativt beskjedent omfang av forskningsaktivitet både om og med regionen. Innen humaniora og samfunnsvitenskap er det imidlertid omfattende samarbeidsrelasjoner knyttet til undervisningssamarbeid og i form av personkontakter, forskernettverk og publiseringssamarbeid. velferdsforskning har vært ett tema. et eget stipendprogram, Marco Polo, har finansiert et samarbeid i filosofi. Universitetet har også utviklet sitt samarbeid gjen nom World Universities Network (WUN) som både har kinesiske medlemsinstitusjoner og blant annet driver et stort forskningsprogram – Contemporary China. NTNU har siden 1980-årene lagt vekt på å utvikle samarbeid med Kina. Institutt for geologi og bergteknikk har samarbeidet om utbygging av kraftverk, kontakter innen arkitektur har resultert i tverrfaglige prosjekt, og innen marin teknologi er det blant annet utvekslet doktorgradsstudenter og arrangert felles konferanser med kinesiske partnere. I senere tid er forskningssamarbeidet med Kina utviklet i form av strategiske satsinger der Innovasjon SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/27
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 25: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?