Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

norSK nærinGSliv i Kina
Olje og gass
Det antas at Kina har begrenset tilgang på konvensjonelle
petroleumsressurser. IeA anslår at Kina vil ha
tilsvarende oljekonsum som USA i 2018, og at det vil
være dobbelt så høyt som USA i 2025. Det pågår
derfor utstrakt leteaktivitet i Sørkinahavet, og her er
flere norske selskaper indirekte involvert. ettersom
Kina gradvis beveger seg mot dypere vann vil norsk
kompetanse bli mer etterspurt. Norge er involvert på
oppstrømssiden gjennom Statoil, og leverer i tillegg
utstyr til leteaktivitet gjennom Seadrill og andre
selskaper. Kina forventes å ha store reserver av
skifer gass, og dette er et område der norske
selskaper står sterkt. I tillegg satses det på maritim
gassteknologi, en sektor der Norge har over 30 års
erfaring. Hovedkontorene til de nasjonale oljeselskapene
ligger i hovedsak i Beijing. De operative/
tekniske kontorene for offshore-virksomhet ligger i
Shenzhen (sør) og Qingdao/Tianjin/Dalian (nord). De
maritime verftssentrene spiller også en viktig rolle
for produksjon av moduler og forsyningsfartøy.
Fornybar energi
Den sterke økonomiske veksten har ført til et vold somt
behov for energi. Samtidig er Kina langt fra selvforsynt
med olje og gass. Dette har ført til en storstilt
utbygging av kullkraftverk. Kinesiske myndig heter har
innsett at en fortsatt vekst i energi konsumet ikke kan
følge den nåværende trenden, da landet allerede sliter
med store miljøproblemer. Dette har ført til en
betydelig satsing på fornybar energi, spesielt vind, sol
og vannkraft. Norske bedrifter har lenge hatt en sterk
posisjon innen sol kraft, og flere selskaper er etablert i
Shanghai-området. Fra å være et land som i hovedsak
eksporterer solcellemoduler, har Kina de siste årene
opplevd en eventyrlig vekst i innenlandsmarkedet,
noe som har vært sterkt stimu lert av nasjonale
insentiv-ordninger. I 2011 økte den installerte kapasiteten
med 500 prosent. På tross av denne veksten
sliter kinesiske selskaper med over kapasitet. Dette er
en følge av sviktende etterspørsel i utlandet. Norske
selskaper er involvert på opp strøms siden og resirkulering
av industriavfall for gjenbruk.
vindkraftsektoren har opplevd sterk vekst i lengre tid,
og Kina er nå verdens største vindkraftnasjon. Norske
selskaper har etterhvert opparbeidet seg en god
kompetanse innenfor denne sektoren, spesielt innen
offshore vind. Norske teknologiselskaper samarbeider
med kinesiske turbinprodusenter om utvikling av ny
teknologi. Det er også salg av utstyr til det kinesiske
markedet, blant annet innen design av fundamenter
og installasjonsfartøy, undervanns kabler, rotorteknologi,
turbinteknologi og ressurs evaluerings verktøy, for
å nevne noe. Norske selskaper er for det meste
etablert i Shanghai- og Beijing-regionene.
Miljøteknologi
Selskapene innen denne sektoren driver med alt fra
vannrensing, desalinering av vann, avfallshåndtering,
bioenergi og så videre. Norge har høy kompetanse på
dette området, og flere norske selskaper er allerede
etablert i Kina eller er på vei inn. Alle urbane sentra i
Kina sliter med mangel på rent vann og dårlig utviklet
avfallshåndtering, og disse problemene vil bare tilta i
tiden fremover. Dette utgjør et stort potensielt
marked for norske bedrifter.
Hva slags utfordringer møter norske
bedrifter i Kina?
Mulighetene for norsk næringsliv er mange i et så
stort og voksende marked som Kina. Samtidig er det
flere utfordringer som møter norske så vel som andre
utenlandske bedrifter. Det kinesiske markedet er
stort og uoversiktlig, det er lite transparent og
dessuten utfordrende juridisk.
De formelle juridiske institusjonene som blant annet
skal styre markedstransaksjoner, håndheve kontrakter
og beskytte immaterielle rettigheter er ikke så
godt utviklet i Kina som i europa. I tillegg er håndhevelsen
av lover og domsavgjørelser inkonsekvent.
Foto: Liv Inger Tønjum
Arbeidere ved ferrosilisiumverk
i Indre Mongolia.
SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/41