Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

Foto: NHH norSK nærinGSliv i Kina TeKST: EIRIK VaTNE Eirik Vatne er professor i økonomisk geografi ved NHH. Hans forskningsinteresser omfatter blant annet regionale konsekvenser av etablering og omstilling av energi intensiv industrivirk somhet, internasjonalisering av foretak, betydningen av lokalisering for utvikling av nye kunnskap og Kinas betydning som produksjons node i den globale økonomien. Han har ansvar for NHHs undervisning i emnet Chinese Challenges. 38/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Kina-kunnskap i høyere økonomisk utdanning I mer enn tjue år har Kina vært åpent for utenlandske investeringer og produksjon. Først og fremst gjelder dette aktiviteter som kan nyttiggjøre seg Kinas billige arbeidskraft og store produksjonskapasitet. I økende grad gjelder aktivitetene også de muligheter som ligger i Kinas enorme investeringer i industriell kapasitets- og teknologiutvikling, infrastruktur og urbanisering, og i utviklingen av en konsumentdrevet økonomi med økt fokus på velferd og miljøvern. et fåtall norske foretak var tidlig ute i denne prosessen. etterhvert har flere kommet til, men i antall er de fortsatt få og gjerne konsentrert i sektorer rundt shipping-aktiviteter. våre nordiske naboer har i større grad en tilstedeværelse i Kina, noe som først og fremst skyldes at Norge, i motsetning til Sverige, Danmark og Finland, i liten grad har utviklet produksjon av ferdigvarer for internasjonale markeder som kan produseres i Kina eller ha Kina som et kommende marked. Først og fremst er det foretakets teknologiske, organisa toriske og kommersielle ressurser og kompe tanse som ligger til grunn for om en lykkes i Kina, som i andre markeder. Språklig handikap Manglende språkkunnskap er spesielt utfordrende om et foretak vil etablere seg på det kinesiske markedet, men normalt er det ikke noen uoverstigelig barriere. Ledelse av utenlands-etablerte fabrikker og kontorer blir i stor grad overlatt til personer med lokal kunnskap og etnisk tilhørighet. Disse kan i økende utstrekning brukbart engelsk og kommuniserer greit med de få nordmenn som arbeider lokalt. Kommunikasjonsproblemer oppstår likevel i forhandlin ger så vel som i kontakt med egne ansatte, kunder og leverandører. Hvert år får noen hundre kinesere en høyere utdanning fra norske institusjoner som BI, NHH eller NTNU. Flere av disse fungerer i dag som brobyggere i norske foretak. Manglende kinesiskspråklig kompetanse blant nordmenn er dermed først og fremst et handikap, og ikke en uoverstigelig barriere. Likevel er beherskelse av et lokalt språk fordelaktig sosialt så vel som forretningsmessig. Andre verdimessige prioriteringer etter min mening er det viktig å gi norske studenter og forretningsfolk en god forståelse for Kinas kulturelle verdigrunnlag og hvordan dette påvirker relasjonsbygging, forhandlinger, vanlig forretnings praksis og organisering og styring av foretak med større andeler kinesisk arbeidskraft. Her er sjansene for å trå feil mange. en kommer likevel langt med å lære litt om hvor viktig det er å utvikle tillit til forretningspartnere, å forstå betydningen av sosiale nettverk og nett verksbygging (guanxi), eller hvordan en bør unngå åpne konflikter og heller skape «harmoniske» rela sjoner. Det er også viktig å oppnå innsikt i kinesiske hierarkier og organisasjonsstrukturer, ledelsesformer og insentivstrukturer, forstå kinesisk forhandlings strategi og så videre. De fleste kinesiske organisa sjoner er sterkt påvirket av konfusianske verdier. Kjennskap til dette overordnede verdigrunnlaget og hvordan disse verdiene former praktisk atferd i sam funnet, er derfor viktig kunnskap for å lykkes i Kina. Kombinert med ydmyk, norsk høflighet er dette ofte tilstrekkelig til å få etablert forretningsaktivitet i Kina. Statlig tilstedeværelse en forståelse av kinesisk kontekst er mer enn språk og kultur. Kina har alltid hatt et autoritært styresett der respekt for sentrale politiske autoriteter er sterk. Kina har siden 1949 også hatt en sosialistisk innfallsvinkel til økonomisk styring og planlegging, noe som fortsatt påvirker hvordan forretningslivet fungerer i landet. Innsikt i hvordan politikk og økonomi former konkurransearenaer i Kina, er derfor viktig. ett utgangspunkt er at staten er sterkt til stede i styring og ledelse av Kinas største og viktigste forretningsforetak enten det er innen oljevirksomhet, skipsbygging, telekommunikasjon eller bank og finans vesen. et annet er at Kinas styresett tidligere ikke var lovregulert, man styrte gjennom planøkonomi, ved dekreter og reguleringer. etableringen av en markedsbasert økonomi har krevd lov reguleringer og krav om likhet for loven i økonomiske anliggender. et utall lover er derfor vedtatt for å styre forretningsmessig atferd, ofte etter vestlig mønster. På det lokale plan er det offentlige sterkt til stede som eier av grunn og bygninger eller som deleier i mange foretak. For svært mange aktiviteter kreves det at det offentlige godkjenner og deltar når et foretak skal etablere eller utvide eksisterende virk somhet. Alt dette medfører at utenlandske fore tak må forholde
norSK nærinGSliv i Kina seg til offentlige myndigheter i en større utstrekning og på en annen måte enn de må hjemme eller i andre markeder de er vant til. Samtidig har det tatt tid å få lovverket implementert og få det til å fungere som regulator for forretningsvirksomhet. Lovverket er i og for seg godt nok, men håndhevelsen er fortsatt svak på mange områder. Dette kan skyldes fortsatt manglende juridisk eksper tise i domstolene, manglende vilje til å implementere lovverket eller ren partiskhet til fordel for kinesiske aktører. Uansett medvirker dette til at utenlandske foretak ikke kan ta for gitt at de er beskyttet av lovverket, noe som selvsagt øker transaksjonskostnadene og kompleksiteten i å bedrive økonomisk aktivitet i Kina. en juridisk bindende kontrakt er dermed ikke nok for å regulere et forretningsforhold, og en patentering er ikke tilstrekkelig for å beskytte rettigheter til intellektuell eiendom. Andre mekanismer må også tas i bruk for å beskytte egne interesser i Kina. En annen forretningsverden gitt slike forhold, er det viktig også å ha i minne at den kinesiske forretningsverdenen er i dynamisk utvikling. vestlige selskap lærer seg å beherske Kinas forretningspraksis og kinesiske selskap tilpasser seg etter hvert til internasjonale standarder. Forutsigbarheten i myndighetenes atferd og troverdig heten av lovreguleringer blir etter hvert også bedre, men det er langt fram før «øst er vest, og sammen er vi forlikte». Kinesisk sivilisasjon og sosiale/kulturelle strukturer er dypt forankret i samfunnet og lar seg neppe endre med det første. foto: Synnøve Hammer/Lerøy Språkkunnskaper for økt handel Lerøy har hatt en fot i Kina siden 1996. I Kina har de ansatte som kjenner Norge, og i Norge har de ansatte som kjenner Kina. – En viktig forutsetning for å lykkes på internasjonale markeder er å sikre god nok kunnskap, sier administrerende direktør Knut Hallvard Lerøy. Her sammen med Silje B. Risholm Her forklarer administre rende direktør Knut Hallvard Lerøy i Hallvard Lerøy AS for delene med god kjennskap til Kina. – Hvorfor ansetter dere ikke flere nordmenn ute? – I utlandet vil det være den som virkelig kan landet, fortrinnsvis en som er derfra, som let test og best vil kunne sette seg inn også i det lokale markedet. Men vi trenger også at en eller flere kjenner Norge, av dem som jobber lokalt. – På motsatt vis har vi to ansatte på hovedkontoret i Bergen som kan kinesisk. en kan det til og med flytende, forteller Lerøy. – Begge disse har bodd i Kina og kan språk og kultur. For å oppnå den type kunn skap vi trenger, har vi folk som i tillegg til å stu dere i landet også har jobbet der. Inter nasjo nal handel handler mye om å forstå forretnin gen du holder på med. Kommersielt talent kan du ha selv selv om du ikke har en slik type utdanning, men med språk kunnskaper er det verre, særlig for språk som kinesisk. Selv om mange har lært seg et europeisk språk mens de jobber hos oss, må man nok kunne kinesisk på forhånd. – Du sier det er viktig med opphold i landet man skal jobbe med? – generelt vil jeg si at for å bli nyttige for oss, bør folk ha oppholdt seg i et land som for eksempel Kina i minst fem år. Med både studier og arbeid kommer de da innom såpass ulike arenaer at de utvikler perspektiver som gjør at de kan fungere som rådgivere, også for meg. – Har du et konkret eksempel på at kunnskapen i kinesisk har kommet godt med? – I møte med veterinærmyndigheter letter det kontakten når vi kan stille fra Norge med folk som kan snakke kinesisk. Det gir også noen andre viktige signaler, blant annet om respekt. At man bryr seg nok til å investere i denne kunnskapen, er viktig. TeKST: SIU SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/39
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 37: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?