Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
KJENNER VESTEN/ – Dei
fleste kinesiske studentar
som kjem til Noreg kjenner
allereie vestleg kultur godt,
seier Åse Marsteen Falch ved
HiN. På biletet kinesiske
studentar på ei førelesning
ved BI.
32/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA
Kinesiske studentar kjenner Vesten godt
– Dei kinesiske studentane veit ein god del om vestleg kultur
før dei kjem til Noreg.
Det seier høgskolelektor Åse Marsteen Falch, som
har undervist i norsk for framandspråklege studentar
ved Høgskolen i Narvik sidan år 2000. Høgskolen tek
kvart år opp eit varierande tal kinesiske studentar til
ingeniørfag og sjukepleieutdanninga. Mange av
desse studentane tek først eitt år med nors kundervisning.
– eg har sett store endringar hos dei kinesiske
studentane over dei siste ti åra. Tidlegare var det nok
eit mykje større kultursjokk å komma til vesten. No
ser me at Kina har opna seg, og studentane er i stor
grad kjende med vestleg kultur. Dette gjeld haldningar,
klede og musikksmak, fortel norsklektoren.
– Før hadde studentane til dømes med seg ein
tradisjonell drakt til festlege høve. Det har dei ikkje
lengre. Studentane er jo stort sett eineborn, og
tidlegare kom dei gjerne frå fattige familiar som
hadde spart opp midlar slik at sonen eller dottera
skulle komma seg til utlandet for å studera. Dette
motiverte studentane til å jobba hardt. No merkar me
at dei er meir velståande, til dømes fordi dei har råd
til å reisa mykje i feriar.
Pratar med eldre
– Norske studentar er nok ikkje så lette å få kontakt
med, trur Falch.
Ho fortel at det tidlegare vart organi sert samtalegrupper
mellom norske og kinesiske studentar, slik at
dei kinesiske kunne få praktisert norsk.
– Det viste seg diverre i stor grad at mange kinesiske
studentar generelt sett synst at norske studentar er
uhøflege og ubehøvla. Dei ville heller prata med
eldre menneske, difor har me oppretta samtalegrupper
med pensjonistar. Dette har stort sett
fungert veldig godt, og mange har kontakt med
kvarandre også etter at vårt opplegg er ferdig.
Norsk tenkemåte annleis
Sjølv om gapet mellom aust og vest har minka det
siste tiåret, er kulturforskjellane framleis store. For
dei kinesiske studentane tek det tid å bli kjend med
det norske utdanningssystemet, meiner Falch.
– Dei kjem frå ein annan læringskultur der kunnskap
og fakta blir lagt meir vekt på enn hos oss. Dei er
vane med å læra på den måten at dei reproduserer
og blir kontrollerte. Diskusjon og gruppearbeid er
nytt og framandt i starten. I tillegg er gjerne norsk
tenkemåte svært forskjellig frå kinesisk.
etter studia ved Høgskolen i Narvik ønskjer dei aller
fleste å bli verande i Noreg.
– Mange får gode jobbar her og blir gjerne nokre år.
Så er det ofte dei er nøydde til å dra tilbake til Kina
for å ta seg av foreldra.
Meir fridom?
Falch trur dei kinesiske studentane ser vest-europa
som ein stad med meir fridom enn Kina, og med
større sjansar for eit godt liv.
– Dessutan er det vanskeleg å komma inn på høgare
utdanning i Kina.
– eg blir godt kjend med studentane gjennom eit
heilt år med norskundervisning. eg har hatt veldig
flinke studentar som jobbar hardt og får gode
resultat, medan nokre så vidt hanglar gjennom.
generelt kan ein vel seia at det store fleirtalet strever
med å læra seg norsk på eitt år. Det er jo ikkje så lett.
TeKST: SIU
Foto: BI