Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

Foto: Kine Merete Langår
HøyErE UTDanninG i Kina
STOLT FAMILIE/Akademisk
utdanning anses for bedre
enn yrkesfaglig utdanning.
Her feirer en stolt familie
en fullført bachelorgrad
utenfor Beijing University.
20/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA
med mastergrad å få jobb. I en stadig mer globalisert
verden hjelper det å ha studert i utlandet, og det
hjelper å være god i engelsk. Derfor ønsker stadig
flere som har råd, å utnytte nye muligheter i en
verden som på mange måter er blitt mindre.
En investering i fremtiden
Den kinesiske stat investerer kraftig i utdanning og
forskning, men den møter likevel kritikk internt for
ikke å satse nok på fattige områder, for ikke å
modernisere undervisningen raskt nok, og for ikke å
klare å tilfredsstille den store etterspørselen etter
akademisk utdanning. Familier og foreldre investerer
derfor ofte store summer privat for å sikre at i alle fall
ett barn får en lengre utdanning – en utdanning som
forhåpentligvis kan gi dem adgang til fremtidig jobb,
gjerne i staten, med sikker lønn og pensjon. Det
finnes et voksende privat marked for ekstrakurs for
videregående studenter som ønsker å gå opp i den
nasjonale universitetseksamen på nytt, for kurs for
barn helt ned i 3-4-års alderen, for ekstratimer for
skoleelever i alle aldre, og selvfølgelig for utdanning i
utlandet. Hvis drømmen ikke kan oppfylles i første
omgang, er mange villige til å bruke store summer på
å øke sjansene i et andre eller tredje forsøk.
Store forskjeller
Men det er i Kina, som i det meste av verden, store
forskjeller på utdanningsmulighetene alt etter hvor
man vokser opp, i byen eller på landsbygden, i øst
eller i vest, og avhengig av hvilken økonomi og sosial
bakgrunn ens foreldre har. Den første viktige sorter ingen
av elever innenfor skolesystemet foregår i dag
allerede etter skolens niende år. Her deltar elevene i
en eksamen som avgjør hvilken videre gående skole
de kommer inn på, og allerede her må mange innse at
de ikke kan få den ettertraktede akademiske utdannin
gen. en god videregående skole kan være en
nesten sikker adgangsbillett til attraktiv høyere utdanning,
mens mange ”alminne lige” videregående skoler
sjelden har en eneste student som klarer den tøffe
konkurransen om å komme inn på et toppuniversitet.
Et yrkesfaglig alternativ
Hva gjør så de millioner av unge som fortsetter i
skole systemet, men ikke kommer seg til alle de
universi tetene vi kjenner best i vesten, eller til de
mange andre universiteter som satser på akademisk
utdanning? et viktig alternativ har siden 1950-tallet
vært den yrkesfaglige retningen. Den kinesiske
regjeringen ønsker at flere unge skal velge denne
veien, og den investerer nå i økende grad i denne
type studier. Kinesisk forskning viser at yrkesfaglig
utdanning gir jobb, og at kinesisk næringsliv ønsker
disse studentene. Men regjeringen og næringslivet
har et problem. en rekke studier dokumenterer nemlig
at de fleste kinesere oppfatter denne type utdanning
som siste utvei. Praktisk arbeid gir lønn, men
ikke status og jobbsikkerhet. Dette gjelder i byene så
vel som på landet, selv om mange på landet er
mindre negative til utdanningen som tross alt kan
sikre barna jobb utenfor det yrket som så mange
ønsker seg vekk fra, nemlig landbruket. I tillegg er
kvaliteten på de yrkesfaglige studiene ofte dårlig, og
mange elever og foreldre klager over unyttig, og noen
ganger direkte irrelevant, praksistrening.
Forskjellene internt i Kina er enorme, både når det
gjelder kvaliteten på skoler og barns mulighet for å
oppnå de mest attraktive høyere studiene. Det er
likevel en bemerkelsesverdig felles oppfatning over
hele landet at utdanning er viktig, at akademisk
utdanning er bedre enn yrkesfaglig utdanning, og at
det er en nyttig investering for familien å satse hardt
på minst ett barns høyere utdanning. Den voksende
kjøpekraften til middelklassen i Kinas større byer,
kombinert med deres sterke drømmer om utdanning,
vil så godt som sikkert resultere i et stadig stigende
antall kinesiske studenter i utlandet. Det vil også
bidra til et fortsatt stort press internt på den
kinesiske regjeringen, som forventes å investere i
utdanning, utvikle utdanningen, og bidra til å oppfylle
drømmene til hundrevis av millioner av kinesere.