Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG KJENNER VESTEN/ – Dei fleste kinesiske studentar som kjem til Noreg kjenner allereie vestleg kultur godt, seier Åse Marsteen Falch ved HiN. På biletet kinesiske studentar på ei førelesning ved BI. 32/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Kinesiske studentar kjenner Vesten godt – Dei kinesiske studentane veit ein god del om vestleg kultur før dei kjem til Noreg. Det seier høgskolelektor Åse Marsteen Falch, som har undervist i norsk for framandspråklege studentar ved Høgskolen i Narvik sidan år 2000. Høgskolen tek kvart år opp eit varierande tal kinesiske studentar til ingeniørfag og sjukepleieutdanninga. Mange av desse studentane tek først eitt år med nors kundervisning. – eg har sett store endringar hos dei kinesiske studentane over dei siste ti åra. Tidlegare var det nok eit mykje større kultursjokk å komma til vesten. No ser me at Kina har opna seg, og studentane er i stor grad kjende med vestleg kultur. Dette gjeld haldningar, klede og musikksmak, fortel norsklektoren. – Før hadde studentane til dømes med seg ein tradisjonell drakt til festlege høve. Det har dei ikkje lengre. Studentane er jo stort sett eineborn, og tidlegare kom dei gjerne frå fattige familiar som hadde spart opp midlar slik at sonen eller dottera skulle komma seg til utlandet for å studera. Dette motiverte studentane til å jobba hardt. No merkar me at dei er meir velståande, til dømes fordi dei har råd til å reisa mykje i feriar. Pratar med eldre – Norske studentar er nok ikkje så lette å få kontakt med, trur Falch. Ho fortel at det tidlegare vart organi sert samtalegrupper mellom norske og kinesiske studentar, slik at dei kinesiske kunne få praktisert norsk. – Det viste seg diverre i stor grad at mange kinesiske studentar generelt sett synst at norske studentar er uhøflege og ubehøvla. Dei ville heller prata med eldre menneske, difor har me oppretta samtalegrupper med pensjonistar. Dette har stort sett fungert veldig godt, og mange har kontakt med kvarandre også etter at vårt opplegg er ferdig. Norsk tenkemåte annleis Sjølv om gapet mellom aust og vest har minka det siste tiåret, er kulturforskjellane framleis store. For dei kinesiske studentane tek det tid å bli kjend med det norske utdanningssystemet, meiner Falch. – Dei kjem frå ein annan læringskultur der kunnskap og fakta blir lagt meir vekt på enn hos oss. Dei er vane med å læra på den måten at dei reproduserer og blir kontrollerte. Diskusjon og gruppearbeid er nytt og framandt i starten. I tillegg er gjerne norsk tenkemåte svært forskjellig frå kinesisk. etter studia ved Høgskolen i Narvik ønskjer dei aller fleste å bli verande i Noreg. – Mange får gode jobbar her og blir gjerne nokre år. Så er det ofte dei er nøydde til å dra tilbake til Kina for å ta seg av foreldra. Meir fridom? Falch trur dei kinesiske studentane ser vest-europa som ein stad med meir fridom enn Kina, og med større sjansar for eit godt liv. – Dessutan er det vanskeleg å komma inn på høgare utdanning i Kina. – eg blir godt kjend med studentane gjennom eit heilt år med norskundervisning. eg har hatt veldig flinke studentar som jobbar hardt og får gode resultat, medan nokre så vidt hanglar gjennom. generelt kan ein vel seia at det store fleirtalet strever med å læra seg norsk på eitt år. Det er jo ikkje så lett. TeKST: SIU Foto: BI
norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG KNEKKE KODEN/ 3000 tegn må du kunne for å lese en avis. Kinesiskstudiet ved UiO har stor pågang av studenter vil knekke språkkoden. Å lære kinesisk i Kina Universitetet i Oslo er det eneste universitetet i Norge som tilbyr kinesisk på alle nivå med tilbud til filologer, ingeniører og andre. Studier i Kina inngår som del av opplegget. Bachelorstudentene reiser til Beijing University for ett semester i annet studieår. Her deltar de delvis på kurs sammen med utenlandske studenter, delvis har de egne opplegg. – vi registrerer store forskjeller språklig og holdnings messig etter et slikt opphold, sier professor Halvor eifring. – Forskjellene blir enda tydeligere for dem som legger inn lengre opphold i Kina eller Taiwan etter at de er ferdige med kinesisk-delen av bachelorstudiet. Da kommer de virkelig over terskelen og lærer seg å bruke språket daglig. Studentene går på kurs som er tilrettelagt for utenlandske studenter, samtidig som de følges opp hjemmefra. –Studenter som kommer til oss fra andre fag, skal gjennom det samme harde opplegget som alle andre studenter før de er klare til å reise til Kina. Det betyr at ingeniørstudentene først er klare til utreise etter ett års studier hjemme. – Men dere fører jo studenter opp til masternivå og videre. Disse studentene kan vel følge samme undervisning som kineserne? – ja, på høyere nivå er det av og til mulig å delta i regulær undervisning. Men studentene vil møte et spesialisert språk som de ikke har tilegnet seg i for kant, og det gjør det vanskelig. Studenter med kinesiske foreldre, og skarpe og ikke minst motiverte studenter som er villige til å bruke mye tid, vil kunne klare det. jeg kjenner noen som har gjort det, sier eifring. – Kan du si noe om hvor vanskelig det er for norske studenter å komme inn på kinesiske universiteter? – Kinesiske universiteter er ikke spesielt selektive når det gjelder opptak til tilbud som er ment for utenlandske studenter. De ønsker å tjene penger, og det er mange i markedet med både gode og dårlige tilbud. Der norske studenter skal ta gradsstudier, blir dette helt annerledes. vil de inn på toppuniversitetene, må de konkurrere. TeKST: SIU Foto: Kine Merete Langård Foto: UiO Halvor Eifring er professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo. Hans faglige kompetanseområder omfatter kinesisk språk, litteratur og kultur, og han arbeider for tiden med bøker om språkvitenskap, romanen Drømmen om de røde paleer og meditasjonens kulturhistorie. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/33
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 31: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?