Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
– Hvordan var ansettelsesforholdene sammenlignet
med Norge?
– Basislønnen er relativt beskjeden på kinesiske
universiteter, men det er unntak, og enkelte, særlig
kinesiske superforskere hentet hjem fra utlandet, blir
svært godt lønnet. Boligforholdene er generelt enkle
sammenlignet med norske forhold. De aller fleste bor
på campusområdet, det gjorde også jeg, noe som var
eksotisk og veldig praktisk.
– Hvordan er relasjonene mellom studenter og faglig
ansatte?
– Siden alle jobber så ekstremt mye, tilbringer de
mye tid sammen, så kontakten er tett. Tsinghua er vel
ansett i Kina, og det er svært vanskelig å komme inn.
Det bidrar til at alle som studerer og jobber der, er
svært stolte av studiestedet sitt eller arbeidsplassen
sin. Dette bidrar sikkert også til tette relasjoner
mellom studenter og ansatte. Så godt som alle
studenter er vant til å være best i klassen, best i hele
hjembyen og til og med blant de beste i hele hjemprovinsen.
Så begynner de på universitetet sammen
med alle andre som er vant til å være best. Plutselig
kan ikke alle være best lenger, og det er det nok
endel av studentene som sliter med.
En annen læringskultur
– Kan du si noe om hvordan det er å undervise
kinesiske studenter?
– jeg foreleste to kurs: Introduction to environmental
Sciences og master-/ph.d.-nivåkurs i environmental
Soil Chemistry. Det var spennende å gi undervisning
på master- og doktorgradsnivå, og her hadde de fleste
minst to sommerskoler i engelsk bak seg. De var
skarpe studenter som sa fra om jeg for eksempel
gjorde regnefeil på tavlen. Men dersom jeg oppford ret
til diskusjoner der svaret ikke var opplagt, var det tyst.
Studentene hadde masse trening i boklig lær dom,
men lite i å mene noe på selvstendig grunnlag.
Kurset til førsteårsstudentene fungerte ikke så bra
fordi mange av studentene hadde liten trening i å
lytte til engelsk. Det var et snodig syn å se utover
MILJØ/ Studenter på grunnkurs i miljøfag på ekskursjon.
salen med drøye hundre studenter der nesten alle
satt og tastet febrilsk på sine oversettermaskiner.
– Hvordan opplevde du forskningskulturen i Kina i
forhold til i Norge?
– Kineserne har en sterk konkurranseinnstilling,
minst like sterk som i USA og mye sterkere enn i
Norge. Nå er Kina opptatt av å komme på et internasjonalt
nivå og vise at de er flinke, særlig på de
harde og målbare feltene − økonomi, produksjon,
teknologi og forskning. Kinesiske forsk ere er gode og
ledende innen noen av de klassiske disiplinene. For
eksempel har de sterke forsknings grupper på kjemisk
analyse av miljøgifter, blant annet på grunn av satsing
på infrastruktur og avanserte instrumenter. Mens
kinesiske forskere for et par tiår siden knapt publiserte
vitenskapelige artikler på den internasjonale
arenaen, ligger de nå i ledersjiktet også der. Kina er
på andreplass etter nord ameri kanerne i antall
internasjonale publika sjoner innen miljøforskning.
Om man ser på mengden penger som blir brukt på
forskning, ligger de nok i tet der også.
TeKST: SIU FOTO: thorjørn larSSen
KVIKKSØLV I RIS/ Professor
Thorjørn Larssen samarbeider
tett med kinesiske
forskere, blant annet på et
prosjekt om kvikksølv i
naturen.
F.v: Liang Peng og Li Bo fra
geokjemisk institutt, CAS,
og Yan Lin, tidligere doktorgradsstudent
ved UiO.
SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/23