Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

Foto: Kongjian Yu/UMB
Hvorfor Kina?
PRODUKTIVT LANDSKAP/ En
studiegruppe fra Shenyang
Jianzhu University.
12/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA
temaene som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom
Kina og Norge. I avtalen er også polarforskning
prioritert.
Kinasatsingen kommer til uttrykk ved utlysninger av
forskningsmidler gjennom forsknings programmene
NORKLIMA, MILjø 2015, ReNeRgI, CLIMIT og vAM
(velferd). Disse utlysningene har krav om kinesiske
partnere. I noen tilfeller har Forskningsrådet lyst ut
midler i et samarbeid med Chinese Academy of
Sciences (CAS).
Forskningsrådet forvalter også ulike mobilitetsordninger
i samarbeid med de kinesiske institusjonene
National Natural Science Foundation of
China (NSFC) og Chinese Scholarship Council.
Finansiering i Kina
La oss vende tilbake til NSFC. Dette er et forskningsråd,
opprettet etter vestlig modell. Utgangspunktet
er de største forskningsrådene i USA og Tyskland
(NSF og DFg), og modellen er modifisert slik at den
passer i Kina. NSFC bruker uavhengige fagfellevurderinger
og finansierer forskning både ved
universiteter og institutter. NSFC ble nylig evaluert av
en internasjonal ekspertkomité, og komiteen peker
på noen forbedringspunkter. Det viktigste er at NSFC
bør ta sikte på å innvilge større prosjekter. Men
komiteen peker også på strukturelle svakheter i
kinesisk forskning. For eksempel hevder komiteen at
fordi forskerlønningene er så lave, går en del av
forskningsmidlene til privat forbruk, og antyder at
dette er et systematisk problem.
Samtidig er forskning og innovasjon fremhevet i
Kinas 12. femårsplan som et middel til fortsatt
økonomisk vekst, sammen med økt innenlands
forbruk. Se mer om dette i Kari Kveseths artikkel
«Kina – en global partner innen forskning, innovasjon
og utdanning» i denne rapporten.
Norske forskningsinstitusjoner i Kina
Kina er kjent for å «låne og lære», og norske
institusjoner bør ha et bevisst forhold til rettigheter til
bruk av kunnskap (IPR). Dette er ikke spesielt for Kina,
men gjelder alt samarbeid der immaterielle rettigheter
blir eksponert. Muligheten til rettslig å forfølge IPRbrudd
er til stede i Kina, hvor det er opprettet egne
IPR-domstoler, og Kina er tilknyttet internasjonale
patentsamarbeid. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, og
man må nok være forberedt på å forfølge eventuelle
krenkelser av immaterielle rettigheter.
Kina og Norge samarbeider i noen større internasjonale
prosjekter. De viktigste er innenfor polarforskning
hvor Kina deltar både i eISCAT-samarbeidet
og SIOS. Kina har også etablert en forskningsstasjon
i Ny-Ålesund, og Norsk Polar institutt undertegnet i
2010 en samarbeidsavtale med Polar Research
Institute of China (PRIC).
Norge og Kina samarbeidet i 2010 om 371 vitenskapelige
artikler (Science Metrix, 2011).
Publiserings samarbeidet har økt hvert år siden 2003.
De tre største norske universitetene, UIO, UiB og
NTNU, har alle en rekke avtaler med kinesiske
institusjoner. Disse avtalene er i varierende grad
aktive, men de tre universitetene har mange aktive
relasjoner til kinesiske partnere innenfor ulike fagområder.
Også Sintef, Bioforsk, Universitetet i Agder,
genøk og Bjerknessenteret har aktive avtaler med
Kina, ifølge en kartlegging NIFU gjorde for
Forskningsrådet i 2010. Alt i alt ble det meldt inn 69
avtaler mellom norske og kinesiske institusjoner, og
mange av disse omfatter også utdanning. Interessant
er det imidlertid at flere avtaler som vi vet er aktive,
ikke ble fanget opp av denne undersøkelsen, slik at
antall avtaler sannsynligvis er langt høyere.
Når vi ser på konkrete aktiviteter som Forskningsrådet
på ulike måter har kjennskap til, er det flere eksempler
på svært vellykkede institusjons samarbeid.
Norden og Europa
Danmark og Sverige har ulike tilnærminger til
forskningssamarbeid med Kina. Danmark satser
konsentrert ved å oppføre et eget dansk universitetssenter
ved et universitet i Beijing (gUCAS). Alle de
danske universitetene er med på dette. I Sverige har
myndighetene, i likhet med Norge, en mindre proaktiv
og mer bottom-up-basert tilnærming. Likevel er
det svenske samarbeidet, målt gjennom bibliometri,
tre ganger større enn det norske, med over tusen
samarbeidsartikler årlig.
For Forskningsrådet er det hele tiden en avveining
mellom hvorvidt vi skal satse på det bilaterale
samarbeidet med Kina, bidra til å etablere en sterkere
nordisk plattform eller rette en større del av innsatsen
mot Kina-samarbeid i regi av eU. Det europeiske
forskningssamarbeidet med Kina skyter nå fart
gjennom en avtale mellom eU og Kina knyttet til Kinas
deltakelse (som tredjeland) i rammeprogrammet for
forskning og innovasjon. eUs rammeprogram er en
arena hvor norske og kinesiske forskere sammen kan
hente finansiering til større forskningsprosjekter.
Og sist, men ikke minst, har Kina de siste årene
satset voldsomt på oppbygging av forsknings infrastruktur,
hovedsakelig innenfor naturviten skapene,
som norske forskere kan utnytte både bilateralt og
gjennom nordiske og europeiske konsortier. Det å
utnytte nordiske og europeiske partnere i Kinasamarbeidet
har aldri vært mer aktuelt enn nå.
Forskning utføres i stadig større grad gjennom
multinasjonalt samarbeid.