Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

Foto: Kine Merete Langår HøyErE UTDanninG i Kina STOLT FAMILIE/Akademisk utdanning anses for bedre enn yrkesfaglig utdanning. Her feirer en stolt familie en fullført bachelorgrad utenfor Beijing University. 20/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA med mastergrad å få jobb. I en stadig mer globalisert verden hjelper det å ha studert i utlandet, og det hjelper å være god i engelsk. Derfor ønsker stadig flere som har råd, å utnytte nye muligheter i en verden som på mange måter er blitt mindre. En investering i fremtiden Den kinesiske stat investerer kraftig i utdanning og forskning, men den møter likevel kritikk internt for ikke å satse nok på fattige områder, for ikke å modernisere undervisningen raskt nok, og for ikke å klare å tilfredsstille den store etterspørselen etter akademisk utdanning. Familier og foreldre investerer derfor ofte store summer privat for å sikre at i alle fall ett barn får en lengre utdanning – en utdanning som forhåpentligvis kan gi dem adgang til fremtidig jobb, gjerne i staten, med sikker lønn og pensjon. Det finnes et voksende privat marked for ekstrakurs for videregående studenter som ønsker å gå opp i den nasjonale universitetseksamen på nytt, for kurs for barn helt ned i 3-4-års alderen, for ekstratimer for skoleelever i alle aldre, og selvfølgelig for utdanning i utlandet. Hvis drømmen ikke kan oppfylles i første omgang, er mange villige til å bruke store summer på å øke sjansene i et andre eller tredje forsøk. Store forskjeller Men det er i Kina, som i det meste av verden, store forskjeller på utdanningsmulighetene alt etter hvor man vokser opp, i byen eller på landsbygden, i øst eller i vest, og avhengig av hvilken økonomi og sosial bakgrunn ens foreldre har. Den første viktige sorter ingen av elever innenfor skolesystemet foregår i dag allerede etter skolens niende år. Her deltar elevene i en eksamen som avgjør hvilken videre gående skole de kommer inn på, og allerede her må mange innse at de ikke kan få den ettertraktede akademiske utdannin gen. en god videregående skole kan være en nesten sikker adgangsbillett til attraktiv høyere utdanning, mens mange ”alminne lige” videregående skoler sjelden har en eneste student som klarer den tøffe konkurransen om å komme inn på et toppuniversitet. Et yrkesfaglig alternativ Hva gjør så de millioner av unge som fortsetter i skole systemet, men ikke kommer seg til alle de universi tetene vi kjenner best i vesten, eller til de mange andre universiteter som satser på akademisk utdanning? et viktig alternativ har siden 1950-tallet vært den yrkesfaglige retningen. Den kinesiske regjeringen ønsker at flere unge skal velge denne veien, og den investerer nå i økende grad i denne type studier. Kinesisk forskning viser at yrkesfaglig utdanning gir jobb, og at kinesisk næringsliv ønsker disse studentene. Men regjeringen og næringslivet har et problem. en rekke studier dokumenterer nemlig at de fleste kinesere oppfatter denne type utdanning som siste utvei. Praktisk arbeid gir lønn, men ikke status og jobbsikkerhet. Dette gjelder i byene så vel som på landet, selv om mange på landet er mindre negative til utdanningen som tross alt kan sikre barna jobb utenfor det yrket som så mange ønsker seg vekk fra, nemlig landbruket. I tillegg er kvaliteten på de yrkesfaglige studiene ofte dårlig, og mange elever og foreldre klager over unyttig, og noen ganger direkte irrelevant, praksistrening. Forskjellene internt i Kina er enorme, både når det gjelder kvaliteten på skoler og barns mulighet for å oppnå de mest attraktive høyere studiene. Det er likevel en bemerkelsesverdig felles oppfatning over hele landet at utdanning er viktig, at akademisk utdanning er bedre enn yrkesfaglig utdanning, og at det er en nyttig investering for familien å satse hardt på minst ett barns høyere utdanning. Den voksende kjøpekraften til middelklassen i Kinas større byer, kombinert med deres sterke drømmer om utdanning, vil så godt som sikkert resultere i et stadig stigende antall kinesiske studenter i utlandet. Det vil også bidra til et fortsatt stort press internt på den kinesiske regjeringen, som forventes å investere i utdanning, utvikle utdanningen, og bidra til å oppfylle drømmene til hundrevis av millioner av kinesere.
HøyErE UTDanninG i Kina Høyere utdanning i Hong Kong I Hong Kong finner man internasjonalt orienterte universiteter som kan skilte med gode plasseringer på de internasjonale rangeringslistene. Universitetene frister også med mer undervisning på engelsk. Høyere utdanning i Hong Kong (7,1 mill. inn byggere) ble etablert i sin nåværende form i 1911 da The University of Hong Kong ble grunnlagt. Hong Kong var frem til 1997 britisk koloni, og systemet for høyere utdanning utviklet seg paral lelt med systemet i Storbritannia. Som i Stor britannia praktiserer Hong Kongs universi teter streng adgangsbegrensning, men over 60 prosent av ungdomskullene har nå adgang til høyere utdanning i en eller annen form. Flere av Hong Kongs universiteter ligger høyt oppe på de inter nasjonale rangeringslistene. Oppbygging Inntil 2012 har høyere utdanning i Hong Kong vært organisert etter engelsk mønster. Fra høsten 2012 blir bachelorutdanningen utvidet fra treårig til fireårig, mens videregående skole skjæres ned til seks år (et system som omtales som 3+3+4 systemet). Mens den treårige bachelorgraden var disiplinbasert og gav relativt lite rom for å ta emner utenfor disi plinen, gir det nye, fireårige programmet stor valg fri het. Det første året er organisert som et orienteringsår, og man behøver ikke velge hoved disiplin før ved slutten av det første året. Universitetene i Hong Kong tilbyr to typer mastergrader, en avhandlingsbasert og en kursbasert. en avhandlingsbasert master er toårig og forutsetter at man studerer fulltid. Det er obligatorisk å ta enkelte redskapskurs, men graden tildeles ute lukkende på grunnlag av avhandlingen. De kurs baserte mastergradene er av forskjellig omfang (fra ett til tre år), og mange av dem kan tas på deltid. en avhandlingsbasert master danner grunnlaget for opptak til en 3-årig ph.d. Det er også mulig å søke opptak til ph.d. uten en avsluttet master, men ph.d.programmet vil da kreve fire år. Studiefinansiering Det statlige finansieringssystemet er hentet fra britisk utdan ningssektor. Staten finansierer ikke institusjonene direkte, men gjennom The University grants Committee (UgC) som fordeler penger til de forskjellige institusjonene. UgC er en uavhengig institusjon, og selv om ramme betingel sene og UgCs oppgaver defineres av staten, er det UgC og ikke staten som styrer institusjonene. Staten kan ikke gripe direkte inn i hva den enkelte institusjon foretar seg, slik den kan i Norge. For øvrig styrer UgC etter et system med grunn bevilgning, tildeling av finansierte studieplasser samt resultatbasert inntekt, som i mange henseende likner på det som nå benyttes i Norge. Internasjonal orientering Universiteter i Hong Kong er sterkt internasjonalt orientert og har mange utvekslingsavtaler, særlig med engelsktalende land. Utvekslingsstudenter kommer som regel for et semester, men det er også mulig å komme på utveksling for et helt akademisk år. De fleste institusjonene har også såkalte Study Abroad-programmer, der internasjo nale studenter kan søke om adgang til å studere ved institusjonen for et semester. Denne ordningen forutsetter at man betaler full studieavgift som i øyeblikket ligger rundt HKD 50 000 per semester, skjønt størrelsen på avgiften varierer noe fra institusjon til institusjon. Utenlandske studenter kan også bli tatt opp som vanlige fulltidsstudenter, men må da betale full studie avgift (ca. HKD 100 000 per år, men med noe variasjon mellom institusjonene). I tillegg kommer utgifter til student hybel og andre levekostnader. Språklige utfordringer I teorien skal internasjonale studenter ikke oppleve språk problemer dersom de ønsker å studere i Hong Kong og oppfyller de til dels strenge kravene som det stilles til engelskkunnskapene ved de for skjellige institusjonene. I praksis er imidlertid situasjonen anner ledes i og med at en rekke institusjoner har innført en regel om at kurs kan undervises på kantonesisk dersom det ikke er internasjonale studenter på kurset. Dette følges ikke alltid opp siden ikke alle lokale studenter er tilstrekkelig gode i engelsk til å følge undervisning, og ikke alle lærere er gode nok i engelsk til å gi undervisning på engelsk. Man kan derfor finne kurstitler og beskrivelser på engelsk mens selve kurset undervises på kantonesisk. Dette er et problem ikke bare for studenter som kommer fra europa, Nord-Amerika og Australia, men også for studenter fra det kinesiske fastlandet der de fleste hverken snakker eller forstår kantonesisk. Andelen av internasjonale studenter ligger på ca. 10 prosent av det totale antall studenter. Blant disse finner man imidlertid også studenter fra det kinesiske fastlandet som i stadig større utstrek ning kommer til Hong Kong for å studere. Norsk i Hong Kong Norske studenter som søker seg til universiteter i Hong Kong vil, i tillegg til de språklige utfordrin gene, også oppleve langt strengere krav til arbeidsinnsats enn de kravene de er vant til å forholde seg til ved hjemlige universiteter og høgskoler. I et bachelorløp er det vanlig at man tar fem til seks forskjellige kurs per semester, der hvert kurs forutsetter mer omfattende lesning av faglitteratur enn man vanligvis finner i Norge. Man møter også krav om selvstendig oppgaveskriving tidlig i studiet. På den annen side får studenter ved universitetene i Hong Kong tettere oppfølging enn det som er vanlig i Norge, og dermed bedre muligheter til å utvikle seg. Foto: gudrun Sylte/UiB TeKST: SteIn haUgom olSen Stein Haugom Olsen er dekanus ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. Haugom Olsen var ansatt som professor ved Lignan University i Hong Kong fra 1997 til 2007. Han er blant annet leder for et av akkredi terings panelene utnevnt av Hong Kong Council of Accreditation for Academic and Vocational Qualifications. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/21
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?