Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

norSK nærinGSliv i Kina AFG. PAK. 40/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Norske bedrifter i Kina Hvilke bransjer snakker vi om, hvor holder flertallet av dem til, og hvilke utfordringer er det de møter? TeKST: Pål arne kaStmann og hIlde SørlIe/InnovaSjon norge Norske investeringer i Kina har gått gjennom flere stadier siden reformene startet på begynnelsen av 80-tallet. De første årene var Kinas vekst i all hovedsak drevet av offentlige investeringer og billig arbeidskraft. Dette førte til at flere norske selskaper flyttet sin produksjon til Kina for eksport til hjemme markedene i vesten. I utgangspunktet dreide det seg om enkel, arbeidsintensiv industri, men etterhvert ble produksjons prosessene mer automati serte, og tiltrakk seg selskaper innen mer komplekse industri sektorer. De siste årene har økonomien gradvis gått gjennom en omstrukturering. Foruten en oppgradering av industrien, har dette medført en vridning fra eksportorientert produksjon til innenlandsk konsum. Flere norske bedrifter har posisjonert seg for å ta del i dette nye markedet, en tendens som sannsynligvis vil styrke seg i årene fremover. I dag er norsk næringsliv relativt godt representert innenfor sektorer som petroleum, maritim, shipping, miljøteknologi, fornybar energi, energieffektivisering, marin næring, IKT, kjemisk industri, sjømat, handel og finans. Det finnes ingen fullstendig oversikt over antall norske bedrifter som opererer i Kina, men et godt anslag er mellom 150-200 bedrifter. INDIA Ürümqi Lhasa RUSSIA Mange bedrifter velger å etablere seg i provinsene, da de ser det som fordelaktig. en etablering i en mindre KAZAKHSTAN KYRGYZSTAN NEPAL BHUTAN BANGLADESH Provins Autonom region Norske bedrifter MYANMAR MONGOLIA Chengdu LAOS THAILAND by kan føre til nærmere kontakt med lokale myndigheter da det er færre utenlandske selskaper som velger å etablere seg der. Norske bedrifter er spredt over store deler av landet, noe kartet over norsk næringsliv i Kina viser. Maritim sektor Kinesisk maritim sektor har opplevd en sterk vekst de siste 20 årene, og er av flere provinsmyndigheter utpekt som en hovednæring for fremtiden. Det ventes at Kina vil passere Korea i produksjonsvolum i løpet av få år, og landet representerer således et viktig marked for norske maritime aktører. I motsetning til japan og Korea utgjør importert utstyr rundt 50-60 prosent av verdien til et kinesisk produsert fartøy 1 . Det er dessuten store muligheter innen skipsdesign, skips optimalisering, sertifisering og grønn teknologi. Dette er områder der Norge fremdeles er i forkant i verden, og det reflekteres også i andelen norske maritime selskaper i Kina. Kinesisk verftsindustri er i hovedsak konsentrert rundt tre sentra, henholdsvis Yangze-deltaet (Shanghai), Dalian og Perleelvdeltaet (guangzhou-Shenzhen). Lanzhou VIETNAM CAMBODIA Chongqing Xi’an Bejing Tianjin Zhengzhou Guangzhou Wuhan Nanjing Shenzhen Hong Kong Shenyang Gulehavet Harbin NORD- KOREA Shanghai PHILIPPINES TAIWAN SØR- KOREA
norSK nærinGSliv i Kina Olje og gass Det antas at Kina har begrenset tilgang på konvensjonelle petroleumsressurser. IeA anslår at Kina vil ha tilsvarende oljekonsum som USA i 2018, og at det vil være dobbelt så høyt som USA i 2025. Det pågår derfor utstrakt leteaktivitet i Sørkinahavet, og her er flere norske selskaper indirekte involvert. ettersom Kina gradvis beveger seg mot dypere vann vil norsk kompetanse bli mer etterspurt. Norge er involvert på oppstrømssiden gjennom Statoil, og leverer i tillegg utstyr til leteaktivitet gjennom Seadrill og andre selskaper. Kina forventes å ha store reserver av skifer gass, og dette er et område der norske selskaper står sterkt. I tillegg satses det på maritim gassteknologi, en sektor der Norge har over 30 års erfaring. Hovedkontorene til de nasjonale oljeselskapene ligger i hovedsak i Beijing. De operative/ tekniske kontorene for offshore-virksomhet ligger i Shenzhen (sør) og Qingdao/Tianjin/Dalian (nord). De maritime verftssentrene spiller også en viktig rolle for produksjon av moduler og forsyningsfartøy. Fornybar energi Den sterke økonomiske veksten har ført til et vold somt behov for energi. Samtidig er Kina langt fra selvforsynt med olje og gass. Dette har ført til en storstilt utbygging av kullkraftverk. Kinesiske myndig heter har innsett at en fortsatt vekst i energi konsumet ikke kan følge den nåværende trenden, da landet allerede sliter med store miljøproblemer. Dette har ført til en betydelig satsing på fornybar energi, spesielt vind, sol og vannkraft. Norske bedrifter har lenge hatt en sterk posisjon innen sol kraft, og flere selskaper er etablert i Shanghai-området. Fra å være et land som i hovedsak eksporterer solcellemoduler, har Kina de siste årene opplevd en eventyrlig vekst i innenlandsmarkedet, noe som har vært sterkt stimu lert av nasjonale insentiv-ordninger. I 2011 økte den installerte kapasiteten med 500 prosent. På tross av denne veksten sliter kinesiske selskaper med over kapasitet. Dette er en følge av sviktende etterspørsel i utlandet. Norske selskaper er involvert på opp strøms siden og resirkulering av industriavfall for gjenbruk. vindkraftsektoren har opplevd sterk vekst i lengre tid, og Kina er nå verdens største vindkraftnasjon. Norske selskaper har etterhvert opparbeidet seg en god kompetanse innenfor denne sektoren, spesielt innen offshore vind. Norske teknologiselskaper samarbeider med kinesiske turbinprodusenter om utvikling av ny teknologi. Det er også salg av utstyr til det kinesiske markedet, blant annet innen design av fundamenter og installasjonsfartøy, undervanns kabler, rotorteknologi, turbinteknologi og ressurs evaluerings verktøy, for å nevne noe. Norske selskaper er for det meste etablert i Shanghai- og Beijing-regionene. Miljøteknologi Selskapene innen denne sektoren driver med alt fra vannrensing, desalinering av vann, avfallshåndtering, bioenergi og så videre. Norge har høy kompetanse på dette området, og flere norske selskaper er allerede etablert i Kina eller er på vei inn. Alle urbane sentra i Kina sliter med mangel på rent vann og dårlig utviklet avfallshåndtering, og disse problemene vil bare tilta i tiden fremover. Dette utgjør et stort potensielt marked for norske bedrifter. Hva slags utfordringer møter norske bedrifter i Kina? Mulighetene for norsk næringsliv er mange i et så stort og voksende marked som Kina. Samtidig er det flere utfordringer som møter norske så vel som andre utenlandske bedrifter. Det kinesiske markedet er stort og uoversiktlig, det er lite transparent og dessuten utfordrende juridisk. De formelle juridiske institusjonene som blant annet skal styre markedstransaksjoner, håndheve kontrakter og beskytte immaterielle rettigheter er ikke så godt utviklet i Kina som i europa. I tillegg er håndhevelsen av lover og domsavgjørelser inkonsekvent. Foto: Liv Inger Tønjum Arbeidere ved ferrosilisiumverk i Indre Mongolia. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/41
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?