Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
studenter, og fungerer som bro mellom nordiske
institusjoner og vertsinstitu sjonen. I 2012 tilbyr
Universitetet i Bergen i samarbeid med Københavns
universitet, Fudan University og NIAS for første gang
kurs over et helt semester i kinesisk politikk ved
Nordisk senter. Målgruppen er nordiske studenter.
Fagpersoner spesielt ved de tre universitetene UiO,
UiB og NTNU har vært sentrale i oppbygging og
etablering av sentre og nettverk som har gitt tilgang
til og fotfeste ved flere attraktive institusjoner.
Nansen Zhu International Research Center i Beijing
ble formelt åpnet i 2003. Senteret er et partnerskap
mellom Universitetet i Bergen i samarbeid med
Nansensenteret og UNI-Research AS fra norsk side,
Beijing University og Institute of Atmospheric
Research, Chinese Academy of Sciences (CAS) fra
kinesisk side. Seinere har Nanjing University kommet
med. Tema for samarbeidet er klimaendringer i fortid
og framtid. Senteret har 50 ansatte og 25 ph.d.-
studenter. Ph.d.-studenter fra senteret i Kina kommer
til Bergen i tre måneder eller lengre. Det er mindre
utveksling andre vegen. Senteret arrangerer felles
sommerskoler. Koordinator er kinesisk og deler sitt
arbeid mellom NZ Beijing og Nansensenteret i Bergen.
SINCIERE (Sino Norwegian Center for Interdisciplinary
Environmental Research), som ble etablert i 2006, er
basert på en samarbeidsavtale mellom CAS, Universitetet
i Oslo og Oslo Center for Interdisciplinary
environmental and Social Research, CIeNS 2 .
SINCIeRe tilrettelegger for samarbeid innen tverrfaglig
miljø forskning og betjener et bredt nettverk av
norsk-kinesiske forskningsinstitusjoner. Senteret er
etablert med et fysisk kontor på Research Centre for
eco-environmental Sciences (RCeeS), som er et miljøforskningsinstitutt
og «graduate school» i CAS.
SINCIeRe har ansatt en kinesisk talende norsk
koordinator i 60 prosent stilling stasjonert i Beijing.
SINCIeRes medlemsinstitutter er engasjert i en rekke
norsk-kinesiske forsknings prosjekter og prosjekter for
å bistå med forvaltningsstøtte innen miljøspørsmål i
Kina. Forskningsprosjektene utgjør også arenaer for
studentprogram på både master- og doktorgradsnivå
som omfatter både norske og kinesiske kandidater.
Flere norske forskere er engasjert i professor
2-stillinger ved institusjoner i Kina.
Norsklektorat: I 2007 tok Beijing Foreign Studies
University imot sine første studenter i norsk.
gjennom avtalen mellom UiO og Beijing Foreign
Studies University fulgte 16 kinesiske studenter et
bachelorprogram i norsk språk og kultur ved BFSU. et
norsk studium er nå etablert ved BFSU, med en norsk
utenlandslektor støttet av KD/SIU.
Chinese – Nordic Cultural Centre (CNCC) ble etablert
av Nanjing University i 2009 i samarbeid med HF-
fakultetet ved UiO. Senteret har som mål å bidra til
kulturutveksling og forskningssamarbeid mellom
Kina og de nordiske landene, spesielt med Nanjing
University og de nordiske universitetene i humaniora
og samfunnsvitenskap. HF-fakultetene ved andre
norske universiteter er også involvert i samarbeidet.
Joint Research Centres: NTNU undertegnet i 2010
bilaterale avtaler med Shanghai jiao Tong University
og guanzhou energy Conversion Institute om
etablering av tre felles sentre for forskning og
utdanning innen energi og materialer. Dette er virtuelle
sentre som hele tiden vil ha flyt ut og inn av
personale. Til nå har kontakten først og fremst vært
mellom forskere som også underviser hos hverandre.
Kinesiske doktorgradsstudenter kommer også til
Trondheim, og man tar sikte på å etablere en felles
mastergradsutdanning.
NTNU har i tillegg hatt eget kontor på Xi´an University
of Architecture and Technology siden 2005.
På Verdensutstillingen i Shanghai 2010 hadde
Forskningsrådet tre arrangementer: energi og klimateknologi,
Polar, miljø og klima og velferdsforskning,
og den nordiske modellen. NTNU og universitetene i
Oslo og Bergen deltok med de største kontingentene
i seminarene. I tillegg deltok UMB og UiA samt flere
av høgskolene, da særlig på velferdsseminaret.
Utover deltakelsen fra universiteter og høgskoler
deltok større kontingenter fra de relevante forsknings
instituttene, norsk næringsliv og myndigheter.
Annen kontakt
Universitetet i Oslo er kanskje den norske institusjonen
som har bredest engasjement i Kina. De fleste
fakultetene har kontakt med, og driver forsknings-
og/eller utdanningssamarbeid med kinesiske partnere.
Det samarbeides innen for eksempel: tverrfaglig
miljøforskning, geofag, herunder blant annet
hydrologi og vannressurser samt klima og meteorologi;
kjemi, fysikk, astrofysikk, material- og nanoteknologi;
farmasi, biovitenskap: zoologi, evolusjon
og økologi, molekylær- og neurovitenskap, medisin
og kreftforskning. Universitetet i Oslo har også
forskningssamarbeid innenfor humaniora og samfunns
vitenskapelig forskning, med særlig vekt på
språk og kultur, samfunnsøkonomi, velferdsforskning
og menneskerettigheter og samfunnsvitenskapelig
forskning relatert til miljøforskning. UiO har Kina som
et av sine prioriterte samarbeidsland og flere
fakulteter satser spesielt på samarbeid med Kina,
som Det medisinske fakultet og Det juridiske fakultet.
Også HF-fakultetet har samarbeid med Kina som en
av sine hovedsatsinger.
Universitetet i Bergen samarbeider særlig innen
petroleums forskning, romfysikk, seismikk/jord skjelv,
klima og miljøforskning. Medisinsk forskningssamarbeid
omfatter molekylærbiologisk kreftforskning,
moderne studium av akupunktur og kinesisk
urtemedisin. Andre fakulteter ved UiB har et relativt
beskjedent omfang av forskningsaktivitet både om og
med regionen. Innen humaniora og samfunnsvitenskap
er det imidlertid omfattende samarbeidsrelasjoner
knyttet til undervisningssamarbeid og i
form av personkontakter, forskernettverk og
publiseringssamarbeid. velferdsforskning har vært
ett tema. et eget stipendprogram, Marco Polo, har
finansiert et samarbeid i filosofi. Universitetet har
også utviklet sitt samarbeid gjen nom World
Universities Network (WUN) som både har kinesiske
medlemsinstitusjoner og blant annet driver et stort
forskningsprogram – Contemporary China.
NTNU har siden 1980-årene lagt vekt på å utvikle
samarbeid med Kina. Institutt for geologi og
bergteknikk har samarbeidet om utbygging av kraftverk,
kontakter innen arkitektur har resultert i tverrfaglige
prosjekt, og innen marin teknologi er det
blant annet utvekslet doktorgradsstudenter og arrangert
felles konferanser med kinesiske partnere. I
senere tid er forskningssamarbeidet med Kina
utviklet i form av strategiske satsinger der Innovasjon
SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/27