Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

Hvorfor Kina? NorAlumni Kina Nor-Alumni Kina er et nettverk som tilbyr medlemskap til kinesiske studenter og andre som har lange opphold eller relasjoner til Norge, og til nordmenn med tilsvarende relasjoner til Kina. Norske bedrifter kan også bli medlemmer. Ambassaden i Beijing har ansvaret for NorAlumni Kina. Nettverket tilbyr informasjons- og kontaktmøter i Kina eller i Norge. Prosjektets database kan brukes til å etablere kontakter medlemmene imellom, i forbindelse med ulike arrangementer og til å formidle annonsering av jobbmulig heter i Kina og i Norge. Det er i dag registrert 360 personer i databasen. Mer informasjon: www.noralumni.no/china 14/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA STADIG STERKERE/ Kina er nå verdens nest største økonomi og inntar en stadig sterkere posisjon som global partner i internasjonal politikk, sier vitenskapsråd Kari Kveseth. Foto: Gunnvor Berge og i de store byene, som Shanghai, Beijing og provinsen guangdong, har best økonomi, mest forskningsbasert industri og flest universiteter og forskningsinstitutter. Skjevfordelingen av ressurser og ubalansen i utdanningsnivå og -muligheter representerer en betydelig utfordring, og Kina utvikler en prefe ransepolitikk for studenter fra de svakere regionene. Det stimuleres blant annet til økt opptak av disse studentene ved universitetene i de sterkere regionene, og til utvikling av utdanningsinstitusjoner i de svakere regionene. generelt investerer også Kina i å modernisere universitetene, øke innovasjons evnen og legge til rette for utvikling av talenter. Dette gjøres gjennom etablering av nye ledelsesstrukturer ved universitetene, initiering av utdannings programmer i samarbeid med næringslivet, økte finansieringsmuligheter for studieopphold ved utenlandske universitet og igangsetting av program mer for å øke tiltrekningen av utenlandske forskere og studenter. Kina er en forskningsgigant Dagens forskningssystem i Kina består av omlag 2000 universitet og høgskoler, 100 forskningsinstitutter tilknyttet China Academy of Science (CAS) samt flere forskningsinstitutter tilknyttet andre akademier og sektordepartementer med i alt 2,3 millioner forskerårsverk totalt. Kina har reformert sitt forskningssystem systematisk siden 1980. Det er etablert i alt 333 nasjonale laboratorier, hvorav 156 er etablert de siste 5-6 årene, i alt 387 teknologisentre, hvorav 115 de siste 5-6 årene. I næringslivets laboratorier er det etablert i alt 575 teknologisentre, hvorav 91 nye de siste 5-6 årene. Utviklingen har vært utrolig, blant annet målt i antall restruktureringer, redefinerte finansieringsordninger og mer konkurranseutsatte arenaer, budsjettmessig vekst til prioriterte områder, vekst i antall studenter, særlig på lavere nivå, vekst i antall publikasjoner med internasjonale referees 2 og i patenter. I 2011 ble Kina rangert som nummer sju i forhold til den globale siteringsindeksen. I 2010 avsluttet nær 50 000 nye doktorgradskandidater sine studier fra Kinas universi teter, og det var nær 7 000 utenlandske doktor gradsstudenter i Kina. De nasjonale forskningsbudsjettene er nær tredoblet siden 2005. veksten til finansieringsinstitusjonene har vært utrolig, med for eksempel nærmest en tredobling for National Natural Science Foundation of China (NSFC) fra 2006, og en økning på mer enn 150 prosent for CAS fra 2007. NSFC fordeler prosjektmidler etter søknad til universiteter og forskningsinstitutter. CAS fordeler midler kun til egne institusjoner etter innsats og nasjonal overordnet strategi. Kinesisk forskning er sterkest innen tradisjonelle naturvitenskapelige fag som materialer, kjemi, fysikk og ingeniørfag, knyttet opp mot Kinas tradisjonelle industri. Disse fagene fortsetter å styrke sin internasjonale posisjon, og vil spille en vesentlig rolle som plattform for modernisering av industrien og for Kinas evne til å adressere energi- og miljøutfordringer. Kina satser nå også betydelig innen landbruksforskning, mikro- og molekylær biologi og informasjonsteknologi, og det er innen disse feltene en ser den største relative veksten målt i internasjonale publikasjoner. Det er også her en venter ny forskningsbasert industri og innovasjon. For land
Hvorfor Kina? Opptak av studenter og ph.d.-studenter (1998-2008) 25000000 20000000 15000000 10000000 5000000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 studenter på lavere grad ph.d.-studenter 250000 200000 150000 100000 50000 med betydelige ambisjoner innen disse feltene er det kanskje her en bør etablere nærmere samarbeid med Kina. Kina har svakere tradisjoner innen samfunnsforskning, men har i de seinere årene startet å bygge opp kapasitet også her, noe som på sikt vil bli sentralt for utviklingen av nye samfunns modeller og institusjoner. Kina satser betydelige ressurser på internasjonalt samarbeid som et sentralt virkemiddel til å øke Kinas globale konkurranseevne innen forskning og for å bygge opp egen innovasjonskapasitet. I 1996 støttet China Scholarship Council utenlandsopphold for 2000 studenter, planlagt økt til 16 000 i 2012, hvorav 6 000 er knyttet til doktorgradsutdanningen. Kinesiske forskere oppfordres til å delta i internasjonale forskningsprosjekter, særlig innen klima, energi, miljø, matvaretrygghet og sykdoms kontroll. Kinesiske myndigheter ønsker å støtte utenlandske velrenommerte forskeres opphold i Kina for å delta i felles forskningsprosjekter, gjerne etablert som større strategiske satsninger mellom utenlandske og kinesiske institusjoner. I tillegg til de større universitetene, særlig i Beijing og Shanghai, er de viktigste samarbeidspartnerne for Norge Ministry of Science and Technology (MOST), China Academy of Science (CAS), National Natural Science Foundation of China (NSFC) og China Scholarship Council (CSC). Finansiering i Norge I dag foregår forskningssamarbeidet mellom Kina og Norge særlig innen energi, miljø, klima, polarforskning, landbruksforskning og samfunnsforskning (den nordiske velferdsmodellen). I tillegg til institusjonenes egne ressurser, er Forskningsrådet den viktigste finansieringskilden. Her finnes midler gjennom CHINOR-programmet i samarbeid med Forskningsrådets miljø, klima og energiprogrammer, samt internasjonale stipendprogram mer. Men generelt må samarbeid med Kina inkluderes i vanlige prosjektsøknader. Noen midler har også vært tilgjengelige for partnersøk gjennom SIU og enkelte spesielle satsninger (Utenriksdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landb ruks- og matdepartementet). Studentutveksling er finansiert gjennom de vanlige finansieringskanalene. Kina er Norges femte største handelspartner, og norsk næringsliv vil i økende grad ha behov for eksperter innen faglige profesjoner som i tillegg forstår kinesisk kultur og språk. Når Lånekassen fra 2012 kan gi støtte til ett års språk studier for studenter i andre fag og støtte også til førsteårs bachelorstudier i Kina, vil dette kunne endres. 0 Nasjonale utgifter til forskning og utvikling 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 Multinasjonale kanaler eU prioriterer høyt å styrke samarbeidet mellom europa og Kina, og inngikk en samarbeidsavtale om dette i 1998. eU tilbyr en rekke samarbeidsordninger. generelt er rammeprogrammet åpent for å inkludere deltakelse fra Kina. Prioriteringer er knyttet til strategiske prosjekter innen prioriterte områder, til styrking av mobilitet og til å utvikle virkemidler for gjensidig deltakelse i europeiske og kinesiske forskningsaktiviteter. eU samarbeider særlig med MOST og NSFC. eU har også avsatt bistandsmidler for oppbygging av kapasitet på utvalgte områder i Kina, eksempelvis kan nevnes etableringene i 2010 av Kina - eU Instituttet for ren og fornybar energi (ICARe) ved Huazhong-universitetet, Wuhan, og eU – Kina ren energi-senter (eC2), med en administrativ base ved Tsinghua-universitetet i Beijing. eU samarbeider med medlemslandene om en tydeligere strategi for det fremtidige samarbeidet med Kina, SFIC-prosessen. Det meste av samarbeidet mellom europa og Kina skjer imidlertid gjennom medlemslandenes bilaterale avtaler. Veien videre Den geopolitiske verdensorden endrer seg. Det forskningslandskapet vi er vant til å se, er under forandring. Flere og nye tyngdepunkter vokser opp i Kina. Dette representerer både muligheter og trusler. Norsk forskning har mye å gi og mye å vinne på et styrket samarbeid, og det er nødvendig for norsk forsknings fremtid å delta i globaliseringen av forskningsmarkedet. Noen norske fagmiljøer har sett dette, og er på full vei til å etablere strategiske partnerskap med kinesiske institusjoner, partner skap som inkluderer forskningssamarbeid, utveksling av eksperter og doktorgradsstudenter, samt gryende planer for utvikling av felles utdan nings program/grader på master- og doktorgradsnivå. Midlene og interessen på kinesisk side er der, men konkurransen er betydelig. Det er kun fagmiljøer av høy internasjonal standard som etter hvert vil få lov å samarbeide med de kinesiske. vi må handle annerledes enn vi er vant til, og tidsvinduet er nå. 1 US-China Economic and Security review Commission, 2011 og http://eeas.europa.eu/delegations/china/index_en.htm 2 Kinas forskningspublisering med internasjonale referees er mer enn firedoblet fra 1999, og ligger nå i absolutt antall kun bak USa. se Global research report, Thomson reuters 2009 og Statistical Data of Chinese Papers 2011 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/15
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?