Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

Hvorfor Kina? Foto: Paul S. Amundsen/UiB Kunnskap er internasjonal Forskning og kunnskapsutvikling er en grunn leggende internasjonal aktivitet. For å holde høy kvalitet må norske universiteter være en del av den internasjonale kunnskapsfronten, og da må vi være der utviklingen skjer, skriver Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. TeKST: SIgmUnd grønmo/rektor UIB 10/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Universitetet i Bergen er et internasjonalt anerkjent forsknings universitet. Kvalitet skal være den røde tråden i all vår aktivitet. Når vi satser på samarbeid med kinesiske universi teter, er det både fordi Kina spiller en stadig viktigere rolle i den internasjonale kunnskapsutviklingen og fordi det gir våre studenter kunnskap for framtiden. UiBs hovedprinsipp for utvekslingsavtaler er at disse skal baseres på eller utvikles i tilknytning til forskningssamarbeid. Slik sikrer vi at et faglig fundament av høy kvalitet er grunnlaget for hvor vi sender studentene våre. Utveksling skal handle om å utvikle seg faglig. gjennom å basere utveksling på forskningssamarbeid sikrer vi at studentene våre reiser til institusjoner som holder en så høy kvalitet og interessant profil at de også er interessante partnere for forskerne våre. Den faglige utviklingen handler ikke bare om det rent faglige, men også om å møte nye perspektiver. ved å gi studentene våre muligheter til å reise langt bort, til blant annet Kina, møter de en helt annen hverdag og helt nye perspektiver. Dette møtet er viktig for akademisk utvikling, men det gir også verdifull innsikt og forståelse av en annen kultur. Det å sende studenter på utveksling til Kina er verdifullt både for studentene selv, akademia og samfunnet ellers. Kontaktene, kunnskapen og perspektivene vil de ha stor nytte og glede av uansett hvor veien går videre. For Norge er det utvilsomt svært verdifullt med kandidater som har førstehåndskjennskap til de store vekstøkonomiene. Universitetet i Bergen er medlem av WUN (World Universities Network). Dette nettverket består av 18 ledende forskningsuniversiteter fra fem kontinenter, deriblant Nanjing University, Zhejiang University og the Chinese University of Hong Kong. Universitetet i Bergen er også en av 26 partnere fra de nordiske landene som samarbeider om Det nordiske senteret ved i Fudan-universitetet i Shanghai. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/UiO Kina er et naturlig samarbeidsland En enorm vitalitet ved kinesiske universiteter gjør det viktig og interessant for Universitetet i Oslo å samarbeide med partnere i Kina, skriver rektor Ole Petter Ottersen. TeKST: ole Petter otterSen/rektor UIo Universitetet i Oslo har som mål å være et internasjonalt ledende forskningsuniversitet. Dette gjøres blant annet gjennom økt fokus på strategisk internasjonalt samarbeid. UiOs Handlingsplan for internasjonali sering (20122014) fremhever sam arbeid med prioriterte land, og her har Kina en naturlig plass. Enorm vitalitet Kina er en stadig viktigere global aktør både innen forskning, utdanning og ikke minst i verdensøkonomien. Kinas myndigheter og forskningsmiljøer er svært bevisst landets potensiale, og det brukes store ressurser for å bygge opp kapasitet og kompetanse innen universitetssektoren. Dette gir enorm vitalitet, og gjør det både interessant og svært viktig for Universitetet i Oslo å samarbeide med kinesiske partnere. UiOs samarbeid med Kina startet lenge før Kina ble en økonomisk gigant. gode relasjoner bygget opp over tid innen både forskning og studier og engasjement på ledelsesnivå har vært avgjørende for utviklingen av et bærekraftig samarbeid med Kina. UiOs forskere er engasjert i samarbeid med kinesiske partnere innenfor humaniora og samfunnsfag, matematikk og naturvitenskap og ikke minst innenfor medisinske fag. Faglig samarbeid UiOs faglig sterke sinologimiljø har siden 1995 vært en viktig døråpner for samarbeid med kinesiske partnere innen språk og kulturstudier. UiO har siden midten av nittitallet inngått avtaler med de beste kinesiske institusjonene, blant annet Chinese Academy of Science (CAS), Beijing University og universi tetene i Fudan, Nanjing, Wuhan og Zhejiang. På 2000-tallet har en rekke nye faglige forbindelser utviklet seg, blant annet innen tema som miljøforskning, kreftforskning, menneske rettigheter, den nordiske velferdsmodellen og Ibsen-studier. UiO har tatt opp kinesiske studenter til master- og ph.d.-studier innenfor mange fag siden 1980-tallet, og kinesiske ph.d.-kandidater utgjør i dag den tredje største internasjonale ph.d.-gruppen ved UiO. Disse stipendiatene utgjør viktige faglige kontakter. Utviklingen går også motsatt vei: Flere av UiOs vitenskapelig ansatte har i senere tid blitt tilbudt professor-II-stillinger ved kinesiske universiteter.
Hvorfor Kina? Støtte til forskningssamarbeid med Kina Selv om Kunnskapsdepartementet legger premissene for hvilke land som prioriteres som samarbeidsland, er det i praksis Utenriksdepartementet som i størst grad setter preg på den faglige profilen i samarbeidet med Kina. Forskingsrådets oppgave er å følge opp departementenes prioriteringer. Dette innebærer å legge til rette for at forskningssamarbeidet med Kina øker. TeKST: thomaS hanSteen/SPeSIalrådgIver og koordInator for kInaSamarBeIdet I norgeS forSknIngSråd De siste årene har vi i Forskningsrådet merket en stor økning i interessen for forskningssamarbeid med både India og Kina, og aller mest knyttet til Kina. Forskningsrådet får nesten daglig henvendelser om hvordan man kan finansiere forskningssamarbeid med Kina, på en rekke ulike fagfelt. Det er ikke åpenbart hva denne interessen skyldes. Kina har hatt en stor vekst i forskningsbudsjettene de siste ti årene, større enn den økonomiske veksten generelt, og mange vestlige eksperter hevder at Kina vil være ledende i verden innenfor fagområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT i løpet av de neste fem til ti år. Dette støttes bare delvis av bibliometridata, som viser at kinesisk forskning står sterkest innenfor matematikk, ingeniørfag, kjemi og landbruks forskning. Det er stor variasjon i kvaliteten på kinesisk forskning, og det er ikke enkelt å få noen oversikt over denne variasjonen. Hvorfor retter norske forskere blikket mot Kina fremfor for eksempel nabolandet japan, som har demonstrert forskningskvalitet i verdenstoppen? Svaret er ikke opplagt, men kan henge sammen med Kinas vekst, både økonomisk, men i enda større grad forsknings messig. Kina er også høyt prioritert som industrielt samarbeids land og handelspartner. Forskning og innovasjonssamarbeid kan bidra til å etablere næringssamarbeid på andre områder enn maritim industri, som i dag er dominerende. Kina satser for eksempel tungt på miljøteknologi, og både IKT, materialforskning og bioteknologi er relevante for denne satsingen. Hva gjør Forskningsrådet? Forskningsrådet arbeider for å øke forsknings samarbeidet med Kina ved å følge opp Forskingsmeldingen, regjeringens Kinastrategi og stat-til-stat-avtalen om samarbeid om vitenskap og teknologi. Måten vi følger opp dette på, er nedfelt i Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid og programnotatet til Forskningsrådets Kinasatsing. Kinasatsingen er finansiert av NORAD og forener det geografiske perspektivet (Kina) med de faglige perspek tivene og prioriteringene til Forskningsrådet innenfor noen tema. Disse temaene er klima, miljø, klimateknologi og velferd. Dette er de samme LEDENDE I VERDEN?/ Mange vestlige eksperter hevder at Kina snart vil være ledende i verden innenfor fagområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT. I dag er kinesisk forskning trolig sterkest innenfor matematikk, ingeniørfag, kjemi og landbruksforskning. Foto: Shanghai Shutterstock SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/11
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9: Norske studenter på delstudier i K
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?