Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU
Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU
Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Foto: UiO<br />
norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG<br />
I VERDENSKLASSE/ Tsinghua University<br />
i Beijing er ett av 39 universiteter<br />
kinesiske myndigheter satser på<br />
å bygge opp til verdensklasse.<br />
Thorjørn Larssen er<br />
professor II i miljøkjemi ved<br />
UiO og forskningsleder ved<br />
Norsk institutt for vannforskning<br />
(NIVA). Var<br />
fulltidsansatt som gjesteprofessor<br />
ved Tsinghua<br />
University, Beijing i<br />
2006/07. Doktorgrad i<br />
miljøkjemi på sur nedbør i<br />
<strong>Kina</strong>. Var i <strong>Kina</strong> som hovedfagsstudent<br />
i 1993 og har<br />
samarbeidet med kinesere<br />
siden. Leder flere store<br />
samarbeidsprosjekter med<br />
kinesiske forskere, blant<br />
annet om kvikksølv i miljøet<br />
og organiske miljøgifter.<br />
22/SIU RAPPORT <strong>02</strong>/<strong>2012</strong>: LANDRAPPORT KINA<br />
To år på <strong>Kina</strong>s beste universitet<br />
– Den som i dag vil samarbeide med kinesiske forskere, må vise<br />
at man kan noe. Forsker Thorjørn Larssen var i to år tilsatt ved<br />
Tsinghua-universitetet i Beijing, et av <strong>Kina</strong>s beste universiteter.<br />
Her er hans erfaringer.<br />
– Det tar tid å forstå den kinesiske forskningskulturen<br />
og å bygge opp tillit på den kinesiske måten. Og det<br />
er grunnleggende i kinesisk kultur å bli venner og fortrolige<br />
før man samarbeider, enten det gjelder handel<br />
og økonomi eller forskning.<br />
Det sier Thorjørn Larssen, forskningsleder ved Norsk<br />
institutt for vannforskning (NIvA) og professor II i<br />
miljø kjemi ved Universitetet i Oslo. I 2006 og 2007<br />
jobbet han fulltid ved Tsinghua-universitetet, der han<br />
underviste både førsteårs studenter og doktorgradskan<br />
di dater. Larssen har siden tidlig på nittitallet<br />
samar beidet med kinesiske forskere om å kartlegge<br />
miljø effekter og miljøgifter i <strong>Kina</strong>.<br />
– Hvordan fikk du engasjementet på Tsinghua?<br />
– jeg hadde allerede mye kjennskap til <strong>Kina</strong> og til<br />
miljøproblemer i <strong>Kina</strong>, som er mitt fagfelt. Dessuten<br />
hadde jeg allerede samarbeidet med forskere på<br />
Tsinghua lenge. Deres motivasjon for å ta meg inn var<br />
nok todelt. Delvis å styrke fagfeltet biogeokjemi<br />
anvendt på deres presserende miljøproblemer, og<br />
delvis et ønske om å eksponere studenter for ikkekinesiske<br />
forelesere.<br />
Eksotisk og praktisk<br />
– Hvordan var sammensetningen av de faglige ansatte<br />
der du arbeidet?<br />
– Instituttet var på størrelse med et relativt stort<br />
institutt ved et norsk universitet, med rundt 100 fast<br />
ansatte. Stillingskategoriene er omtrent som på<br />
norske universiteter, men de har flere faste ansatte i<br />
juniorstillinger. Alle bidrar i undervisningen, og ambisjonen<br />
om forskningsbasert undervisning synes jeg<br />
ligner vår. Alle kollegene var rimelig gode i engelsk.<br />
jeg greide ikke plukke opp mer kinesisk enn til å<br />
komme meg greit rundt og til praktiske gjøremål.<br />
–Tsinghua er jo spesielt med tanke på at kinesiske<br />
myndigheter satser for at de skal bli et verdensledende<br />
universitet. Hvordan merkes det?<br />
– Arbeidspresset er ekstremt, og alle jobber veldig<br />
lange dager. Både lærere og studenter blir stadig<br />
minnet på ambisjonen om å være <strong>Kina</strong>s ledende<br />
universitet. Forskere blir for eksempel økonomisk<br />
belønnet ved publisering, basert på såkalte Impact<br />
Factors.
Change language