Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

HøyErE UTDanninG i Kina
På skolen vekkes alle klokken 5.45 for å starte dagen
med en obligatorisk løpetur, og så er resten av dagen
ellers nøye tilrettelagt med lekselesing, felles gymøvelser
ute, skoletimer, øyemassasje, rengjøring av
værelser, måltider i kantine, friminutter osv., frem til
lyset slukkes på sovesalene kl. 21.45. Intet er overlatt
til tilfeldighetene, og elevene vet hva de må gjøre
døgnet rundt, frem til de får fri fra fredag ettermiddag
(eller lørdag for elevene i 3. klasse som har det ekstra
travelt med å forberede seg til eksamen) til søndag
etter middag.
Likevel er det tid til eksperimenter også på denne
type skoler. Kina forsøker å bygge det som noen
forskere har kalt et ”neo-sosialistisk” samfunn. et
samfunn hvor borgerne adlyder de politiske autoriteter,
men samtidig utvikler sine evner til innovasjon
og individuelt initiativ, til gavn for et stadig friere
økonomisk marked. Dette dobbelte mål preger også
statsskolen. Samtidig som elevene studerer pensum,
trenes de både til å jobbe i politiske hierarkier og til å
bygge elevorganisasjoner.
Elevorganisasjoner
I alle klasser velges det klasseledere med særlig
ansvar for å hjelpe klassestyreren til å holde disiplin
blant elevene, drive propaganda-arbeid for å styrke
moralen, organisere sportsaktiviteter og så videre.
Disse kalles kadrer eller ganbu, termen som også
brukes om byråkrater ellers i det kinesiske politiske
system. Blant disse ”studentkadrer” velges representanter
til skolens elevorganisasjon, som igjen er tett
knyttet til Kommunistpartiets ungdomsorganisasjon.
elevene lærer gjennom valg til studentorganisasjonen
og gjennom organisasjonens arbeid å følge autoriteter
og disiplinere seg selv og andre med elever, men
Omkring 10 millioner unge landet over deltar i denne
årlige eksamen, som avgjør hvilken utdanning de
skal få, og på hvilket universitet. Blant de beste
elevene og deres foreldre drømmes det om prestisjefylte
studier på for eksempel Peking- eller Tsinghuauniversitetene
i Beijing, eller Fudan-universitetet i
Shanghai. Mange håper også at studiene skal gi
mulighet for lengre opphold i utlandet, helst i USA,
alternativt Canada, england eller Australia.
Hvor kommer disse sterke kinesiske drømmene om
utdanning fra? Hva med det store flertallet av unge
som ikke kan komme inn på de store, kjente
universitetene? Finnes det alternativer? Hvorfor vil vi
også i Norge få flere kinesiske studenter i de
kommende årene? Med bakgrunn i min forskning om
utdanning i Kina siden 1994 skal jeg kort forsøke å
svare på disse spørsmålene.
også å fremme seg selv som individ, for eksempel i
en valgsituasjon.
elevene bruker disse organisasjonene aktivt til å
dyrke sosiale relasjoner utenom det som egentlig er
planlagt fra skolens side. Mens de fleste eliteskoler
effektivt forbyr elevene å bruke mobiltelefoner på
skolens område, har mange ”alminnelige” videregående
skoler en langt mer avslappet holdning.
elevene finner plass i det daglige arbeidet til å
kommunisere med hverandre og med venner utenfor
skolen ved hjelp av tekstmeldinger og det meget
populære chatteprogrammet QQ.
Det foregår med andre ord mye mer enn ren skoleunder
visning og utenatlære i klasserommet i kinesiske
skoler i dag. Samtidig er det karakteristisk at de
skolene som regnes som de beste (som har flest
studenter som klarer seg godt på den nasjonale
eksamen), også er de som krever mest av studentene,
og har strengest disiplin. Det er som oftest fra disse at
studenter til utenlandsstudier rekrutteres.
Andre erfaringer
De kinesiske studentene vi møter i det norske utdanningssystemet,
vil ha andre erfaringer fra læringssituasjonen
enn det norske videregående elever har.
De er som oftest vant til å jobbe under stort press, til å
tilegne seg store mengder data, og til å jobbe i en
hverdag som er nøye tilrettelagt og med lite rom for
egne aktiviteter. Dette er egenskaper som faktisk kan
komme til god nytte for de studentene som klarer å
finne seg til rette i det norske utdan ningssystemet. For
andre kan det være en nesten uoverstigelig utfordring
å tilpasse seg helt andre krav til selvstendighet,
selvdisiplin og tilrettelegging av egen arbeidsdag.
Hvor kommer den kinesiske drømmen
om utdannelse fra?
Hvert år i juni rapporteres det fra de store kinesiske byene om nervøse
studenter, gråtende fedre og hysteriske mødre som har nådd det ultimate
klimaks etter 12 års skolegang: Den nasjonale inngangseksamen til Kinas
mer enn 2000 universiteter.
En drøm som står sterkt
La oss først konstatere at det finnes et hav av
indikasjoner på at drømmen om utdanning står sterkt
i Kina i dag. Det er en drøm med dype historiske
røtter, men den er også i høy grad et produkt av
tidens globale strømninger. Kina er preget av en
konfusiansk tradisjon for å verdsette formell utdanning
som vei til karriere i embetsverket. Det å kunne
lese og skrive kinesisk har alltid gitt prestisje og
sosial status. Som del av pensum, pugger kinesiske
skolebarn i dag 2000 år gamle konfusianske tekster
om moral og oppførsel. Ikke desto mindre blir det feil
å konkludere med at dagens drømmer om utdannelse
først og fremst er kulturelt betinget. De henger også
sammen med bevisstheten om at utdanning over
hele verden er blitt en hovedvei til karriere og inntekt.
Før kunne man nå langt i Kina med en eksamen fra
videregående. Nå er det vanskelig for mange selv
SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/19
Foto: gunnvor Berge