Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG NORSK SANG/Norskstudenter fra Beijing Foreign Studies University framfører nylig innlærte sanger på ambassaden i Beijing. 28/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Norge har vært en døråpner mot kinesiske miljøer. Som resultat er det etablert samarbeid innenfor områder som energi og miljø, materialer, marin/maritim forskning/akvakultur og medisin. NTNU har innenfor flere fagområder nært samarbeid med norsk industri som er etablert i Kina eller som samarbeider med kinesiske aktører. Daværende Høgskolen i Oslo startet i 2003 prosessen med å utvikle samarbeidsrelasjoner med kinesiske institusjoner. Samarbeidet omfatter i dag student- og lærerutveksling innen ingeniørfag og lærerutdanning ved det som nå er Høgskolen i Oslo og Akershus. Innen samfunnsvitenskap og helse drives det også forskningssamarbeid der flere institusjoner er involvert. Universitetet i Stavanger har siden år 2000 vært invol vert i forskningssamarbeid om IKT med flere institu sjoner i Kina. I flere år tilbød de en mastergrad i turisme i samarbeid med Beijing Institute of Tourism, og de samarbeider innen musikk og dans. UiS Pluss tilbyr etterutdanning på mastergradsnivå til ansatte i ett av Kinas oljeselskap. Study-Link er et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark, Universitetet i Agder og Høgskolen i gjøvik. Samarbeidet er på norsk side organisert som et konsor tium, og har som utgangspunkt regionale behov og kompetanse innen forskning, utdanning og industri, primært i grenlandsområdet og Hubei-provin sen i Kina. Det er konsentrert om teknologi, IKT, helse, markedsføring, turisme og humaniora. I tillegg er det inngått samarbeid mellom Telemark fylkeskommune og regionalmyndighetene for Hubeiprovinsen. Fellesprosjekter Tibetnettverket er et samarbeid mellom UiO, NTNU, UiB og Universitetet i Tromsø om kapasitetsutvikling ved universitet i Tibet gjennom forskningsprosjekter og stipendprogram. Nettverket går tilbake til 1994, er finansiert av NORAD, og sekretariatet er lagt til Universitetet i Oslo. For øyeblikket samarbeider norske og tibetanske forskere og studenter innenfor en lang rekke fagretninger som biologi, økologi, geofysikk, fysikk, internasjonal helse og samfunnsmedisin, arkitektur, kunstfag, tibetologi, religionshistorie og sosialantropologi. Studentmobilitet Kina, med 1,27 3 millioner studenter i utlandet, er verdens største marked for rekruttering av utenlandske studenter. Høsten 2004 oppga nesten halvparten av de norske institusjonene at de hadde planer om aktiv rekruttering av studenter fra Kina 4 . Det året var det 375 studenter med kinesisk nasjonalitet i Norge. Sju år senere, i 2011, var tallet minst det doble. Kvoteordningen har siden 1995 vært en viktig kilde til finansiering for kinesiske studenter i Norge, men de fleste studenter er registrert som selvfinansierte 5 . De aller fleste kinesiske studenter i Norge tar en hel grad, anslags vis 16 prosent var i 2011 utvekslingsstudenter som tok kurs eller delstudier. De fleste grads studentene tok enten master- eller doktorgrad. Norske institusjoner sendte i studieåret 2010/11 til sammen 304 studenter til Kina. Bare ti prosent tok en hel grad, hovedsakelig innen kinesisk språk og kultur, og noen innenfor økonomi. Institusjonell satsing Mens samarbeidsrelasjonene med Kina i første rekke har fag- og forskningssamarbeid som utgangspunkt, har det de siste år vært eksempler på strategiske institusjonelle satsinger ved de største universitetene. Flere høgskoler har også satset strategisk på Kina, men da først og fremst med tanke på å rekruttere studenter. TeKST: SIU 1 Harald Bøckman in a Historical Sketch of Sinology in norway. 2 CiEnS er et strategisk forskningssamarbeid mellom Universitetet i oslo og flere forskningsinstitutter i osloregionen. 3 Kilde: BBC news, asia-Pacific, 18. april 2011. 4 Spørreundersøkelse gjennomført av SiU 2004. 5 Med selvfinansiering forstår vi studenter som mottar støtte gjennom kinesiske, nasjonale ordninger (f.eks. China Scholarship Council), stipender fra egne institusjoner (universiteter, næringsliv) og studenter som finansierer studiene med private midler. Foto: gunvor Berge
norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG Fra nettverksbygging til felles sentre NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2011 – 2014 valgt samarbeid med Kina som geografisk prioritering. TeKST: torBjørn dIgerneS/ rektor ntnU Samarbeid med Kina som en etablert og kommende stormakt innen utdanning, forskning og innovasjon er viktig for NTNU. vi har langvarige samarbeidsrelasjoner med kinesiske universiteter. Målet er at vi i planperioden skal komme enda lenger i å styrke og konkretisere samarbeidet med kinesiske kunnskapsaktører. Og vi skal systematisk arbeide for at både utdannings-, forsknings- og innovasjonskomponenter utvikles i de enkelte samarbeidsrelasjoner. Alle NTNUs fakulteter arbeider med å utforme langsiktige planer for utvikling av samarbeids relasjoner med Kina, og fra universitetet sentralt tildeler vi økonomisk støtte og gir strategisk oppmerksomhet og ledelsesforankring. etablering av samarbeid med kinesiske universiteter er et langsiktig arbeid der vennskap, tillit og respekt bygges gjennom år. NTNU har lagt stor tyngde inn i nettverksfasen og har i den hatt meget god støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og ambassaden i Kina. NTNUs Kina-samarbeid er nå inne i en ny fase. vi forlater nettverksfasen og etablerer konkret forsknings- og utdanningssamarbeid. Under NTNUs besøk i Kina i 2010 ble tre avtaler om joint Research Centres (jRC) med kinesiske universiteter under skrevet. jRC er en modell som markerer et formalisert og strukturert samarbeid. To av forskningssentrene er opprettet i samarbeid med Shanghai jiao Tong University. Dette gjelder Light Metals and New Energy og Sustainable Energy. I tillegg samarbeider vi med Chongqing University på Light Metals. Universitetene legger selv ressurser inn i basisfinansieringen av sentrene i tillegg til stipendiat- og post doc-stillinger. vi har dessuten fått driftsstøtte fra Forskningsrådets CHINOR-program/ReNeRgI og Nærings- og handelsdepartementet. Globale utfordringer globale utfordringer er drivere av internasjonalt samarbeid. De store utfordringene verdenssamfunnet står overfor kan bare løses gjennom forpliktende politisk og økonomisk internasjonalt samarbeid. Kina, som mange andre land, har store utfordringer innenfor en rekke samfunnsområder. energiområdet er ett slikt område, der løsninger ikke bare har konsekvenser for det kinesiske samfunnet, men for verdenssamfunnet enten det gjelder CO 2 - fangst og -lagring, fornybare energikilder eller implemen tering av nye bærekraftige teknologiske løsninger i samfunnet. Materialområdet er på samme måte avgjørende for utvikling av bærekraftige samfunn, for eksempel innen transportsektoren, materialer for fornybare energiløsninger, ny teknologi for reduserte miljøutslipp og bærekraftig utnyttelse av metaller og mineraler. Det investeres tungt innenfor begge disse områdene i Kina i dag, og forskning og teknologiutvikling står sentralt. Den faglige kompetansen i Kina er meget høy, samtidig som NTNUs fagmiljøer bringer med seg viktig forskning og teknologiske løsninger. NTNUs internasjonale handlingsplan Målet for vårt internasjonale samarbeid er å bidra til kvalitet i vår faglige aktivitet og til relevans i vår virksomhet. For alle kunnskapsinstitusjoner er internasjonalt samarbeid et virkemiddel for kvalitet. Samspill med fremragende utdannings- og forskningsmiljøer i utlandet er en forutsetning for faglig utvikling. Internasjonalisering skal samtidig bidra til at vi oppfyller vårt samfunnsansvar. Samarbeidet med Kina bidrar til dette. vi samarbeider med ledende kinesiske miljøer som bidrar til kvalitet, og relevansen av det vi samarbeider om er udiskuterbar. I den internasjonale handlingsplanen tar vi utgangspunkt i to hovedgrep. vi ønsker å bygge langsiktige strategiske internasjonale partnerskap, samt systematisk koble utdanning, forskning og innovasjon i partnerskapene. Denne koblingen har generelt vært svak i det internasjonale samarbeidet. ved NTNU er målet at vi skal evne å koble virksomhetsområdene i de strategiske internasjonale partnerskapene, at vi skal utnytte et bredt virkemiddelapparat og derigjennom styrke de internasjonale partnerskapene og gjøre dem robuste. Det er dette vi arbeider med sammen med våre kinesiske partnere, innenfor de felles forskningssentrene. Det er både nasjonalt og internasjonalt stor oppmerksom het på asiatiske land som kommende stormakter i det globale kunnskapsfellesskapet. I Asia finnes de raskest voksende økonomiene i verden. Det investeres tungt i utdanning, forskning og innovasjon. Samarbeidet med Kina Samarbeidsrelasjonene med Kina har først og fremst vært forskningssamarbeid blant annet fordi utdanningssamarbeid har vært og fortsatt er vanskelig av språkmessige årsaker. vi ser at utdannings samarbeidet vil skyte fart i årene som kommer, og dette er et sentralt tema i diskusjonene med våre kinesiske partnerinstitusjoner. Det er meget stor interesse fra våre partnere for utvikling av utdanningssamarbeidet. vi etablerer nå innenfor joint Research Centers dobbeltgrader både innen energiområdet og materialområdet. gradene blir viktige piloter for videreutviklingen av utdanningssamarbeidet med Kina. I tillegg foregår det selvfølgelig bred studentmobilitet innenfor alle NTNUs samarbeidsrelasjoner med Kina. TORBjøRN DIgeRNeS Foto: gorm Kallestad/NTNU SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/29
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 27: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41 and 42: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 43 and 44: norSK nærinGSliv i Kina Visste du
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?