Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

More documents

Recommendations

Info

norSK nærinGSliv i Kina Norske bedrifter i Kina: Antall: 150 (2009) Næringer: energi, miljø, metall, marin, maritimt, IKT, reiseliv og øvrige. Immaterielle rettigheter (IPR) Working group Paper 1 Information Security 2 Renewable energy 3 various industrial sectors 4 Standards and Conformity Assessment 42/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA Det er dessuten store geografiske forskjeller internt i Kina, kystbyene ligger et stykke foran byene i innlandet, og det er derfor vanskelig å komme med store generaliseringer. Totalt sett påvirker disse forholdene norske selskapers virksomhet i Kina enten de driver med eksportproduksjon eller salg til det kinesiske innenlandsmarkedet. Det betyr at norske bedrifter må ha en mer tålmodig og systematisk tilnærming til det kinesiske markedet enn det man er vant med hjemme, og det kreves et grundig for arbeid før det fattes en beslutning om selskaps modell og geografisk etablering. Offentlige innkjøp gitt at offentlig sektor har en finger med i spillet i det meste som skjer av økonomisk aktivitet, så er politikken og rammebetingelsene rundt offentlige innkjøp viktige. Retningslinjene som krever at offentlige innkjøpere skal benytte seg av såkalte ”Indigenous Innovations” – altså produkter og teknologi utviklet i Kina – utestenger i praksis utenlandske selskaper fra dette gigantiske markedet. Retningslinjene ble opprinnelig foreslått på nasjonalt nivå, og skulle deretter implementeres i ulike former på regionalt og lokalt nivå. Protestene fra utenlandsk næringsliv, og da primært vestlige selskaper, har ikke latt vente på seg. Saken har også blitt tatt opp under besøk av vestlige statsledere. Retningslinjene ble til slutt forkastet på sensommeren 2011, men praktiseres på ulike måter i store deler av landet. Concern Years in Position Paper Commercial encryption Offshore Wind Project Development Unfair Utilisation of Subsidies Foreign Participation in Standardisation Technical Committees and Working groups Examples of Discriminatory Concerns Details National Security/Critical Infrastructure Kilde: european Union Chamber of Commerce in China. Oversikten utarbeides hvert år og brukes aktivt. Standarder og lisensiering For å kunne selge sine produkter i det kinesiske markedet, stiller kinesiske myndigheter krav om at disse godkjennes i henhold til en rekke kinesiske standarder. Disse reglene er ofte tuftet på tilsvarende internasjonale standarder, men har en egen kinesisk vri som fordrer at produktene må gjennomgå kinesisk godkjenning på tross av at produktet er godkjent internasjonalt. Alle selskaper, kinesiske og utenlandske, må la sine produkter gjennomgå slike prosesser. Produktene vurderes av et panel bestående av eksperter, deriblant representanter fra relevante næringslivssektorer. Det er fremsatt flere klager fra utenlandske selskaper med henhold til hvordan disse prosessene foregår, samt hvordan nye regler tilkjennegis. For eksempel kan kinesiske selskaper bli varslet i god tid om fremtidige regelendringer, mens utenlandske konkurrenter blir informert kort tid i forveien. De utenlandske aktørene får dermed ikke tilstrekkelig med tid til å modifisere sine produkter i henhold til gjeldende retningslinjer. De utenlandske selskapene får heller ikke delta i panelene som godkjenner ulike produkter, mens kinesiske konkurrenter er invitert. Dette resulterer i at behandlingen av utenlandske selskapers produktgodkjenning tar lengre tid, ofte fordi sakene treneres av konkurrerende selskapers representanter i de ulike panelene. Samtidig krever kinesisk lovgivning at kjerneteknologien tilkjennegis for at panelet skal kunne vurdere produktet tilstrek kelig. Utenlandske selskaper opplever derfor lekkasjer av kjerneteknologi som følge av dette. 2 Through the use of vague and unprecedented broad definitions of ‘national security’ and ‘critical infrastructure’, which over-extend the scope of national security provisions in the WTO Technical Barriers to Trade Agreement (Annex 3), Chinese regulations such as the Multi-Level Protection Scheme and the Commercial encryption Regulations bar foreigninvested Chinese companies in the information security sector from competing for commercial projects in several areas, including social insurance, certain banking solutions and, in the near future, transportation. 2 Only domestic or jv firms (with at least 50% Chinese ownership) can develop and/or operate offshore wind farms. As such, international developers who do not form Chinese controlled jvs are unable to participate in this new market. The reason provided by the government for blocking international developers is to protect national security. Subsidies 2 Access to subsidies in various sectors is unequal. various forms of subsidies are distributed unevenly to State Owned enterprises (SOe), leading to market distortion and competitive advantages in various sectors for SOes over both private Chinese domestic firms and Foreign Invested enterprises (FIe). Standardisation 3 FIes, their subsidiaries and jvs are routinely restricted access to and participation in the standards-setting process for national, industry and provincial standards. Some of the technical committees closed to foreign-involvement are establishing standards that underpin mandatory certification schemes such as China Compulsory Certification.
norSK nærinGSliv i Kina Visste du at ... Det Norske veritas har vært i Kina siden 1888? DNv har nå 36 kontorer og over 850 ansatte i Kina. ... ekornes Stressless er et luksusprodukt i Kina? Med rett markedsføring kan norske bedrifter oppnå suksess i det kinesiske markedet. ... Norsk Sjømatråd (tidligere eksportrådet for Fisk) satte guinness World Record for verdens største sushimosaikk under verdensutstillingen i Shanghai oktober 2010? Mosaikken var 20,13 kvad ratmeter og talte 8374 biter. ... Norsk Rødt Fe-sæd (NRF) ekspor teres til Kina? geno eksporterer NRF-sæd som krysses med Holsteiner-kyr for å dra nytte av NRFs gode egen skaper som blant annet økt melkeproduksjon. Mengmeng var navnet på en av de første kalvene, og NRF-sæd eksporteres til over 20 land. et tilbakevendende problem for utenlandsk næringsliv i Kina er brudd på immaterielle rettigheter. Kinas lovgivning er relativt god på området, ikke minst fordi kopiering mellom kinesiske selskaper virker negativt på innenlandsk innovasjonslyst og -evne. økt innovasjon og økonomisk oppgradering er en uttalt målsetting fra kinesiske myndigheter. Problemet er selve håndhevingen av lovverket. Denne er utilstrek kelig for å avskrekke plagiering. Utenlandske selskaper rammes av dette problemet i særskilt grad all den tid deres komparative fortrinn i det kinesiske markedet som regel knytter seg til teknologisk suverenitet. Konflikter som føres for kinesiske domstoler, ordinære eller særskilte IPR-domstoler, der den fornærmede part er et utenlandsk selskap, kan ofte ha proteksjonistiske eller nasjo nalistiske undertoner. Domstolene er ikke uavhen gige, og dessuten har kinesiske myndigheter ofte en egeninteresse av å beskytte de kinesiske selskap ene, enten på grunn av direkte offentlig eierskap eller fordi bedriften spiller en viktig rolle i det lokale næringslivet, og dermed skattebasen til de lokale myndighetene. Hvordan vil fremtiden se ut? Det er ventet at Kinas gradvise omstrukturering av egen økonomi vil åpne det kinesiske markedet for stadig større deler av norsk næringsliv. Innenlandsk konsum har tatt seg opp de siste årene, og det kinesiske næringslivet forsøker å tilpasse seg en tilværelse der de ikke kun kan overleve på rimelig arbeidskraft. en slik oppgradering av egen industri vil også skape økt konkurranse for norske bedrifter, spesielt innen energisektoren og maritim sektor. Om et par tiår vil Kina kunne være på nivå med Korea og japan på dette området. vi ser også en utvikling der store kinesiske selskaper med støtte fra statsstyrte banker, i økende grad beveger seg ut i det internasjonale markedet, spesielt innen energisektoren (både fossil og fornybar). Dette fører til strategiske samarbeid og partnerskap mellom kinesiske og norske bedrifter. vi vil også se en økende oppkjøpstakt av utenlandske og norske selskaper for å tilegne seg nødvendig teknologi og kompetanse. For norsk næringsliv vil det i fremtiden være viktig å posisjonere seg for å ta del i slike strategiske samarbeid – både for å dra nytte av den kompetansen som Kina har innen industriproduksjon, og få tilgang på kapital som finnes i det kinesiske systemet. På den juridiske siden vil det foregå en stadig forbedring, selv om det vil ta noen år før man får et system som fungerer helt tilfredsstillende. Det er viktig at norske selskaper fortsatt tar høyde for dette, og ikke tar for gitt at kontraktsforhandlingene er endelige selv om det foreligger en signatur. Med en god kontrakt i bunn, lokal tilstedeværelse, gode relasjoner til relevante myndigheter og et fokus på insentivene til dem man gjør forretning med, så er mulighetene gode i det kinesiske markedet. 1 Korea og Japan er henholdsvis nummer 1 og 3 i verden målt i skipsproduksjon. i Japan utgjør importert utstyr tilnærmet null prosent av verdien til et nytt fartøy, i Korea 10 prosent. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/43
Page 1 and 2: SIU RAPPORTSERIE Landrapport Kina R
Page 3 and 4: INNHOLD Kart og adresser /4 / Foror
Page 5 and 6: Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for
Page 7 and 8: Rigmor Johnsen Koordinator for SINC
Page 9 and 10: Norske studenter på delstudier i K
Page 11 and 12: Hvorfor Kina? Støtte til forskning
Page 13 and 14: Foto: Liv Inger Tønjum Hvorfor Kin
Page 15 and 16: Hvorfor Kina? Opptak av studenter o
Page 17 and 18: HøyErE UTDanninG i Kina Den ene ti
Page 19 and 20: HøyErE UTDanninG i Kina På skolen
Page 21 and 22: HøyErE UTDanninG i Kina Høyere ut
Page 23 and 24: norSK-KinESiSK KonTaKT oG ErfarinG
Page 35 and 36: Foto:Lundgaard og Tranberg/COWI nor
Page 39 and 40: norSK nærinGSliv i Kina seg til of
Page 41: norSK nærinGSliv i Kina Olje og ga
Page 45: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV

Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?