Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU
Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU
Rapport 02/2012: Landrapport Kina - SiU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Foto: NHH<br />
norSK nærinGSliv i <strong>Kina</strong><br />
TeKST: EIRIK VaTNE<br />
Eirik Vatne er professor i<br />
økonomisk geografi ved<br />
NHH. Hans forskningsinteresser<br />
omfatter blant<br />
annet regionale konsekvenser<br />
av etablering og<br />
omstilling av energi intensiv<br />
industrivirk somhet,<br />
internasjonalisering av<br />
foretak, betydningen av<br />
lokalisering for utvikling av<br />
nye kunnskap og <strong>Kina</strong>s<br />
betydning som<br />
produksjons node i den<br />
globale økonomien. Han<br />
har ansvar for NHHs<br />
undervisning i emnet<br />
Chinese Challenges.<br />
38/SIU RAPPORT <strong>02</strong>/<strong>2012</strong>: LANDRAPPORT KINA<br />
<strong>Kina</strong>-kunnskap i høyere<br />
økonomisk utdanning<br />
I mer enn tjue år har <strong>Kina</strong> vært åpent for utenlandske investeringer<br />
og produksjon. Først og fremst gjelder dette aktiviteter som kan<br />
nyttiggjøre seg <strong>Kina</strong>s billige arbeidskraft og store produksjonskapasitet.<br />
I økende grad gjelder aktivitetene også de muligheter<br />
som ligger i <strong>Kina</strong>s enorme investeringer i industriell kapasitets- og<br />
teknologiutvikling, infrastruktur og urbanisering, og i utviklingen av<br />
en konsumentdrevet økonomi med økt fokus på velferd og miljøvern.<br />
et fåtall norske foretak var tidlig ute i denne<br />
prosessen. etterhvert har flere kommet til, men i<br />
antall er de fortsatt få og gjerne konsentrert i<br />
sektorer rundt shipping-aktiviteter. våre nordiske<br />
naboer har i større grad en tilstedeværelse i <strong>Kina</strong>,<br />
noe som først og fremst skyldes at Norge, i motsetning<br />
til Sverige, Danmark og Finland, i liten grad<br />
har utviklet produksjon av ferdigvarer for internasjonale<br />
markeder som kan produseres i <strong>Kina</strong> eller<br />
ha <strong>Kina</strong> som et kommende marked.<br />
Først og fremst er det foretakets teknologiske, organisa<br />
toriske og kommersielle ressurser og kompe tanse<br />
som ligger til grunn for om en lykkes i <strong>Kina</strong>, som i<br />
andre markeder.<br />
Språklig handikap<br />
Manglende språkkunnskap er spesielt utfordrende<br />
om et foretak vil etablere seg på det kinesiske<br />
markedet, men normalt er det ikke noen uoverstigelig<br />
barriere. Ledelse av utenlands-etablerte fabrikker og<br />
kontorer blir i stor grad overlatt til personer med<br />
lokal kunnskap og etnisk tilhørighet. Disse kan i<br />
økende utstrekning brukbart engelsk og kommuniserer<br />
greit med de få nordmenn som arbeider lokalt.<br />
Kommunikasjonsproblemer oppstår likevel i forhandlin<br />
ger så vel som i kontakt med egne ansatte, kunder<br />
og leverandører. Hvert år får noen hundre kinesere en<br />
høyere utdanning fra norske institusjoner som BI,<br />
NHH eller NTNU. Flere av disse fungerer i dag som<br />
brobyggere i norske foretak. Manglende kinesiskspråklig<br />
kompetanse blant nordmenn er dermed<br />
først og fremst et handikap, og ikke en uoverstigelig<br />
barriere. Likevel er beherskelse av et lokalt språk<br />
fordelaktig sosialt så vel som forretningsmessig.<br />
Andre verdimessige prioriteringer<br />
etter min mening er det viktig å gi norske studenter og<br />
forretningsfolk en god forståelse for <strong>Kina</strong>s kulturelle<br />
verdigrunnlag og hvordan dette påvirker relasjonsbygging,<br />
forhandlinger, vanlig forretnings praksis og<br />
organisering og styring av foretak med større andeler<br />
kinesisk arbeidskraft. Her er sjansene for å trå feil<br />
mange.<br />
en kommer likevel langt med å lære litt om hvor viktig<br />
det er å utvikle tillit til forretningspartnere, å forstå<br />
betydningen av sosiale nettverk og nett verksbygging<br />
(guanxi), eller hvordan en bør unngå åpne konflikter<br />
og heller skape «harmoniske» rela sjoner. Det er også<br />
viktig å oppnå innsikt i kinesiske hierarkier og<br />
organisasjonsstrukturer, ledelsesformer og insentivstrukturer,<br />
forstå kinesisk forhandlings strategi og så<br />
videre. De fleste kinesiske organisa sjoner er sterkt<br />
påvirket av konfusianske verdier. Kjennskap til dette<br />
overordnede verdigrunnlaget og hvordan disse<br />
verdiene former praktisk atferd i sam funnet, er derfor<br />
viktig kunnskap for å lykkes i <strong>Kina</strong>. Kombinert med<br />
ydmyk, norsk høflighet er dette ofte tilstrekkelig til å<br />
få etablert forretningsaktivitet i <strong>Kina</strong>.<br />
Statlig tilstedeværelse<br />
en forståelse av kinesisk kontekst er mer enn språk<br />
og kultur. <strong>Kina</strong> har alltid hatt et autoritært styresett<br />
der respekt for sentrale politiske autoriteter er sterk.<br />
<strong>Kina</strong> har siden 1949 også hatt en sosialistisk innfallsvinkel<br />
til økonomisk styring og planlegging, noe som<br />
fortsatt påvirker hvordan forretningslivet fungerer i<br />
landet. Innsikt i hvordan politikk og økonomi former<br />
konkurransearenaer i <strong>Kina</strong>, er derfor viktig.<br />
ett utgangspunkt er at staten er sterkt til stede i<br />
styring og ledelse av <strong>Kina</strong>s største og viktigste<br />
forretningsforetak enten det er innen oljevirksomhet,<br />
skipsbygging, telekommunikasjon eller bank og<br />
finans vesen. et annet er at <strong>Kina</strong>s styresett tidligere<br />
ikke var lovregulert, man styrte gjennom planøkonomi,<br />
ved dekreter og reguleringer. etableringen<br />
av en markedsbasert økonomi har krevd lov reguleringer<br />
og krav om likhet for loven i økonomiske anliggender.<br />
et utall lover er derfor vedtatt for å styre<br />
forretningsmessig atferd, ofte etter vestlig mønster.<br />
På det lokale plan er det offentlige sterkt til stede<br />
som eier av grunn og bygninger eller som deleier i<br />
mange foretak. For svært mange aktiviteter kreves det<br />
at det offentlige godkjenner og deltar når et foretak<br />
skal etablere eller utvide eksisterende virk somhet.<br />
Alt dette medfører at utenlandske fore tak må forholde