Hele bladet - Fidelity

More documents

Recommendations

Info

talere (!) nå kan høre opptakene i multikanal! Riktignok uten bakkanaler, men med tre sparate kanaler i front! Det må også innrømmes (av en senterkanalskeptiker) at denne senterkanalen i de fleste tilfeller faktisk fungerer og gir betydelig bedre sideplassering av samtlige artister og musikere. På den andre siden var denne senterkanalen neppe ment å fungere bare som senterkanal, men for at lyden i etterarbeidet i freden og roen skulle kunne panoreres mot venstre eller høyre etter teknikerens behov. Men det fungerer altså glimrende selv om dette knapt er det viktigste med denne SACD-lyden. FANTASTISK TILSTEDVæRELSE Det viktigste er nemlig at lydkvaliteten skiller seg såpass mye fra hva vi er vant med av mer moderne innspillinger, at forskjellen er like dramatisk som om vi har skiftet en viktig komponenet i hardwarekjeden, som for eksempel forforsterker. Og la oss tenke oss at vi skifter fra en moderne transistor pre i mellomprisklassen med en kostbar Audio Research eller Berning fra 70-årene. Nedtur i forhold til en typisk transistor pre? Neppe! Man må i objektivitetes navn innrømme at både rørforsterkere og disse gamle Living stereo-opptakene helt tydelig har noe mer forvrengning i forhold til det helt nydelige, prydelige og nærmest sterilt tydelige. Og det er et faktum at her kan oppleves litt mindre luft i toppen i forhold til nyere innspillinger. Slik kan man i verste fall snakke om fordeler og ulemper i forhold til moderne teknologi. Dette gjelder særlig i diskanten som ikke nødvendigvis er like ren. Likevel slår det meg at felene faktisk kan låte nærmest forvrengt også live når overtonene i all sin kompleksitetet rasper mer enn hva det prektige stereoanlegget formidler. Dette raspet låter langt mer overbevisende, og mer som vi husker det, når hele feleskauen drar på fra konsertsalen. Slik låter det fra disse nylig overførte mastertapene fra 50-60 åra. Og slik låter det ofte når man når man spiller på rør... Selv med transistorforsterkning i resten av kjeden, er det nettopp noe av denne rørlyden vi opplever fra disse opptakene. Ikke så rart da teknikerene ikke hadde noe annet enn rør i signalkilden; både til mikrofonforsterker, forforsterker/mixer og signalinngangen til de store båndopptagerne. Er dette hele hemmeligheten? KISS! Men også mangel på teknisk omfattende opptaksløsninger med komplekse miksebord og mange separate spor, er nok mye av årsaken til den overraskende gode lyden. Her var det ikke snakk om massevis av næropptaksmikrofoner som til slutt sauses sammen, men ofte bare de to eller tre hovedmikrofonene som gikk rett til hvert sitt tapespor. Og redigering skjedde ved hjelp av et skarpt barberblad! Keep it simple, stupid! Og navn som går igjen ved nesten alle disse opptakene er produsent Rihard Mohr og tekniker Lewis Layton som på grunn av begrensningene i tekniske muligheter til gjengjeld leide seg inn i de beste akustiske settingene som var å få tak i. Og som altså plasserte kun tre mikrofoner optimalt etter nitid utprøving for å skape en realistisk balanse mellom romklang og direktelyd. Og med realistiske panoreringer ved at artistene beveger seg som på en vanlig operascene og med fjernlyd hvor sangere og musikere fremfører sine ting langt bak i salene, ikke bare fra fast plass hvor teknikeren vrir på panoreringsknappen, demper nivået og setter til litt kunstig ekko. Gjett hva som låter mest ekte og naturlig? LEVENDE LYD Mange vil mene at at problemene med overgangen fra vinyl til CD er overdrevet og at vinylens fortreffelighet mest er en romantisk søtsuppe. Men det er et uomtvistelig faktum at «Her var det ikke massevis av næropptaksmikrofoner som til slutt sauses sammen» ROMMET ble mindre med CD ens inntog. De fleste vinylinnspillinger av den klassiske hermetikk fra 60 og 70 årene, har betydelig mer tredimensjonalitet, dybde, bredde og høyde enn nyere digitalsinnspillinger. Men på disse innspillingen fra den aller første stereotiden, er det nettopp den gåsehudfremkallende og nesten spøkelesesaktige holografiske beskrivelse av opptaket som er noe av det mest iørefallende. Dette fungerer særlig godt på SACD, både i to og trekanal, men også ved avspilling av 16 bits redbook laget, selv om effekten da blir litt redusert. Dette mer enn antyder at 16 bits i seg selv gir litt mindre oppløsning og dermed mangler noen nødvendige nødvendige koder til hjernen for å skjelne mellom direktlyd og atmosfære fra opptaksrommet. Men like mye tror jeg at det simpelthen skyldes gradvis mer komplekse opptaksteknikker med en skog av nærmikrofoner tett på instrumentene som så blir søtet i miksen med fjernmikrofoner for å skape rom. Mangespors opptaksmaskiner og enorme miksepulter med lange signalveier gjør det mulig å kjappe opp de kostbare opptakene, og så kan teknikeren senere i fred og ro prøve ut ulike klangbalanser før endelig nedmiksing. Effektivt- og sjelløst! Og med en miks av overdetaljert nærlyd mikset sammen med lokalets totallyd som intet menneskelig øre noensinne har hørt maken til... SMÅ TUER Likevel tror vi at mye av problemene med tidlige overspillinger på CD både fra digital- og analogbånd skyldes overdreven bruk av dynamiske kompressorer og forbedringer av den opptatte klangbalansen tilpasset CD-mediet. Det er forøvrig en kjent sak at det ofte var gjort noen utrolige kompromisser i denne signalveien med billige IC er eller konvertere som ureflektert var satt inn i en ellers påkostet lydkjede og dermed strupet dynamikk og frekvensomfang. Blant annet er det konstatert at et av verdens ledende plateselskap hadde en slik lydfelle i sin analoge mastereringskjede i New York. Så også vinyl kan i enkelte tilfelle låte atypisk hardt og sterilt. Og nylig var visstnok en kjent norsk hi-fi konstruktør hos verdens mest berømte opptakstsudio og avdekket en alvorlig lydbegrensende duppeditt i det avgjørende viktige monitoranlegget! Og dette skjedde altså for kort tid siden... ROCKA KUNSTMUSIKK Det blir hevdet at disse opptakene fra siste halvdel av femtiårene er avspilt fra nøye kalibrerte båndmaskiner med null equalizing og full dynamikk. Man kan så lure på hva som har skjedd av teknologiske fremskritt på dette halve århundret. For den fyldige, storslagne, ambiente og holografiske signaturen på disse opptakene er imponerende bra. Og den ekstra senterkanalen gir enda en alen til disse dimensjonene. Forutsatt at din senterkanal er på høyde med resten og pinlig nøyaktig justert i samme avstand fra lytteposisjon! Selvsagt er her variasjoner i teknisk kvalitet fra denne perioden selv om det er mer som lydmessig samler enn som skiller. Men her har jeg plukket ut noen personlige favoritter som representere BÅDE glimrende lyd OG fantastisk musikalitet fra en gullalder i hermetisert klassisk kunstmusikk! Og legg merke til den gjennomgående rytmiske kraften som ligger bak de fleste fremførelsene; Charles Munch, Eric Leinsdorf, Morton Gould og Arhur Fiedler var ikke redd for at klassisk musikk også skulle rocke! 55
3 3 56 RCA ”Living Stereo” i 2 og 3 kanals Super Audio: Russisk fyrverkeri Pops caviar Art h u r Fiedler , Bo s t o n Po P s Denne nøyaktig 50 år gamle innspillingen, er en av de freskeste testamenter fra Arthur Fideler, den velsoignerte dirigenten som samlet opptil 400.000 publikummere(!) til sine berømte Boston pops promenadekonserter. Og dette var også en av de mest kjente platene ved introduksjon av stereo i Norge på 60 tallet. Her har vi en særdeles vellykket samling av russiske svisker fra forrige århundreskifte; musikk som er så drivende godt laget- og så drivende flott spilt- at man kan undres hvorfor snobbete klassiskeleskende rynker på nesen over disse frydefullt rytmiske gledessprederne av Borodin, Rimsky-Korsakov, Khatchaturian og Tchaikovsky, mens en en dårlig spilt ”Til Elise” alltid slipper unna? Dette er uansett flott musikk for alle oss musikkelskere som kan glede oss over et godt anlegg som makter å gjenskape trøkket, fargene, rytmikken og romatmosfæren fra disse fenomenele lydpanoramene. Men først og fremt er det et glimrende utgangspunkt for de mange som tror at klassisk musikk er mer enn 10 år gamle poplåter. Her har vi 100 år gammel musikk i 50 år gamle innspillinger som emosjonelt er like rocka som Heavy Metal! Sony/BMG 82876716182 Van Cliburn live! Rachmaninoff , Prokofiev: Pianokonsert nr. 3 Ko n d r A s h i n/he n d l For nøyektig et halv århundre siden, 19 mai 1958, holdt den utrolig populære Van Cliburn konsert i Carniege Hall med den like populære Rachmaninoffs pianokonsert nr. 3 som hovedprogram. Carniege Hall i New York var selvsagt smekkfull, og rykter og reportasjer om denne konserten gav senere denne begivenheten mytiske dimensjoner. Dette var midt under den kalde krigen og like etter at Van Cliburn sensasjonelt hadde vunnet Tcaikovskyprisen i Sovjet. Dette igjen førte til at Van Cliburns versjon av B-moll konserten den dag i dag er den mest solgte klassiske innspilling noensinne. Først 10 år senere (!) viste det seg så at RCA hadde gjort liveopptak med sin dengang nye 3-spors båndmaskin og sine rør båndmikrofoner fra Neumann som uten mer dikkedarer gikk rett inn på lydsporene. Denne ble sluppet først på vinyl og senere på CD, men det er først den siste overspillingene på SACD som virkelig får frem kvaliteten på mastertapen, også på 16 bits laget. På grunn av den naturlige mikrofonplasseringen på enn viss avstand fra orkesteret, høres publikum og romstøy godt på opptaket, og særlig i begynnelsen av konserten synes pianoet også å drukne litt i orkesterlyden. Likevel på tross av dette, eller nettopp derfor, er det en utrolig opplevelse å stikke ørene sine inn i et 50 år gammelt lydrom i en av verdens mest berømte akustiske arenaer (nå forlengst ombygd). Og som med ditt moderne stereo- eller multikanal- musikkanlegg nå sannsynligvis oppleves mye nærmere virkeligheten enn hva opptaksteknikerne med sine dobbeltmembrante 15 tommers høyttalere hørte i sitt improviserte studio bak scenen Og så kan du, som jeg, undre deg på hvorfor den helt utrolig populære ungdommen Van Cliburn forsvant fra den internasjonale konsertarenaen etter relativt kort tid. Denne innspillingen viser en miks av steinhard kontroll og løssluppent føleri som fungerer flott både med Rachmanioff og Prokofiev. Det forblir etter gjennomhøringen fremdeles et mysterium hvorfor denne klassiske megastjernen sluknet så brått. RCA/BMG 82876678942 Dødelig gåte Puccini: Turandot le i n s d o r F, ro m A o P e r A Ko r o g orKester: Bj ø r l i n g, nilsson, te B A l d i, tozzi Sommeren 1959 fraktet RCA sitt berømte 3 kanals opptaksutstyr til Roma. I løpet av bare 9 dager skulle produsent Richrad Mohr og tekniker Lewis Layton å ta opp kanskje verdens mest storslagne og komplekse opera, Puccinis Turandot, med et stjernespekket internasjonalt solistgallerie sammen med Erich Leinsdorf og hele den musikalske staben på Romaoperaen. Hovedrollene som den kinesiske prinsessen Turandot og den tartanske beileren Calaf ble sunget av Jussi Bjørling og Birgit Nilsson, de største operastjernene fra Sverige i forrige århundre. Og plottet i operaen er hvorvidt Calaf greier å svare riktig på prinsessens intrikate gåter. Hvis ikke blir han et hode kortere... Turandot er Puccinis største, mest komplekse og på alle områder hans mest ressurskrevende opera. Dessverre ble den aldri helt ferdig fra Pucinins hånd, og den intrikate og psykisk dyptpløyende handlingen blir aldri helt forløst. Man får knapt tilstrekkelig sympati og forståelse for den i utgangspunkt grusomme Turandot som til slutt omvendes av Calaf og den uselviske kjærligheten. Men her er så mye fantastisk musikk (med bl.a Nessun dorma!) i en storslagen akustisk setting og med kor, orkester og solister som knapt er gjort bedre. Og da tenker jeg ikke bare på Puccini eller
Page 1 and 2: Skandinavisk High-End magasin 3/200
Page 3 and 4: 4 Innhold 32 nr 3/2008 12 Budsjettr
Page 5 and 6: 6 Brev til Anonymt leserinnlegg Vi
Page 7 and 8: 8 Brev til Hei Knut Takk for et utm
Page 9 and 10: 3 3 12 Sommerens budsjettreferanse
Page 11 and 12: 3 3 14 Budsjettreferansen - Arcam S
Page 13 and 14: 3 3 16 NAD M3 integrert stereoforst
Page 15 and 16: at digitale kretser gjerne er en be
Page 17 and 18: 3 3 22 Aurum Integris 300B: komplet
Page 19 and 20: 3 3 24 Aurum Integris 300B: komplet
Page 21 and 22: med gullsikringer da han hevder at
Page 23 and 24: området der Leif Eriksson satte op
Page 25 and 26: D et assymetrisk pyramideformede ka
Page 27 and 28: Pris: CD-spiller med komplett pre o
Page 29: 36 JC2
Page 32 and 33: Pioneer satser super highend med si
Page 34 and 35: Robert Skogsberg og svenskene gener
Page 36 and 37: 3 3 44 Hegel H-4A 2x250 watt effekt
Page 38 and 39: 3 3 46 Hegel H-4A 2x250 watt effekt
Page 40 and 41: Rett West! Electrocompaniet rister
Page 42 and 43: 3 3 52 Electrocompaniet ECI 5 integ
Page 46 and 47: 58 Turandot, men på opera generelt
Page 48 and 49: ”DRIV” PUBLINERS (PUBCD) Det er
Page 50 and 51: CHARLOTTE & THE CO-STARS wIN LOVE w
Page 52 and 53: Lyden av virkeligheten! Det store s
Page 54 and 55: X-Y teknologien med to absolutt fas
Page 56 and 57: Den ultimate stativhøyttaler? Dett
Page 58 and 59: Null kabel? Den beste kabelen er in
Page 60 and 61: At bilder kan lyve er velkjent, ogs
Page 62 and 63: 3 3 78 Back to high end 1 X files S
Page 64 and 65: 3 3 80 Back to high end 1 god mikro
Page 66 and 67: 3 3 82 Multikanal digitalteknikk ho
Page 68 and 69: 3 3 84 Multikanal digitalteknikk ho
Page 70 and 71: 86 V.Y.G.E.R. I den originale Star
Page 72 and 73: 88 Sterk, naken og biltyvene: Einst
Page 74 and 75: 3 3 90 Test Nyvasket vindu Det er n
Page 76 and 77: 3 3 92 Test oppsettet med en tokana
Page 78 and 79: Fra starten bestemte vi at bladet s
Page 80: Kundeservice: fidelity@kundetjenest

Hele bladet - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?