Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Lyden av virkeligheten!<br />
Det store spørsmålet i våre kretser dreier seg ofte om hvorvidt våre<br />
(svært) påkostede musikkmaskiner evner å gjenskape virkeligheten,<br />
eller om de bare leverer bleke etterligninger.<br />
Opplevelsen av ”å være der”, kan<br />
vi få den i egen stue? Det gleder<br />
meg å si at to konkrete opplevelser<br />
i løpet av den sørpete vinteren<br />
fikk meg til å falle ned på den konklusjon<br />
at, ja virkeligheten kan gjenskapes!<br />
Scene 1: Trygt plassert på 11 rad i<br />
Göteborgs Konserthus blant blonder<br />
og dresskledde herrer, blant folk med<br />
snobbete holdninger og mye penger,<br />
sesongbilletter og Jaguar. Her hadde jeg<br />
praktisk talt orkesterplass til – ja orkesteret,<br />
altså. Etter at alle omsider hadde<br />
fått stablet seg ned i stolene, opplevde<br />
vi det vanlige skuespillet; lyset dempes,<br />
dirigenten gjør sin entre til høflig og<br />
akkurat passe entusiastisk applaus. Så<br />
tar han kontroll på orkesteret, hever<br />
taktstokken, og overturen er i gang. Der<br />
og da slo det meg: Denne lyden har jeg<br />
hørt før! Og da var det faktisk ikke et<br />
annet konserthus jeg drømte meg tilbake<br />
til, snarere tvert om, faktisk, jeg ble<br />
ført tilbake til en stue på beste vestkant<br />
i hovedstaden! I den boligen står et par<br />
høyttalere fra svenske Reidar Persson<br />
av merket Response, nemlig. Dette må<br />
vel være bakvendtland? At et orkester<br />
minner meg om et stereoanlegg, skulle<br />
det ikke vært motsatt? Vel tilbake i<br />
gamlelandet la jeg denne opplevelsen<br />
frem for høyttalernes eier, og han ser<br />
rolig på meg og spør: –Var det ikke<br />
sånn med mine forrige høyttalere også?<br />
– Nei, repliserer jeg, de låt faktisk ikke<br />
på den måten, de hadde ikke akkurat<br />
den rette klangfargen. Dette interesserte<br />
høyttalernes eier, for faktum er,<br />
kunne han berette: – Den gode Persson<br />
har brukt ufattelig mange timer i<br />
nettopp det konserthuset for å tune sin<br />
høyttalerlyd! Dette var vitterlig spennende<br />
informasjon. Jeg vil uten fnugg<br />
av tvil hevde at Persson har lyktedes<br />
med sitt forsett. At det skulle være<br />
mulig å kjenne det igjen ”motsatt vei”<br />
var da så absolutt fascinerende. På den<br />
annen side; når alle klassiske orkestre<br />
låter som Göteborgs symfoniorkester<br />
har kanskje konstruktøren gjort jobben<br />
sin litt for godt?<br />
«Brått var jeg tilbake<br />
i Notodden,<br />
jeg så jenta ved<br />
min side, jeg<br />
kjente lukta av<br />
parfymen hennes,<br />
husket kjolen<br />
hennes, jeg følte<br />
vibrasjonene. Jeg<br />
var på konsert!»<br />
Senere denne vinteren opplevde jeg<br />
noe totalt annet, men like moro. Jeg<br />
ble presentert for et par gammeldags<br />
utseende bokser på små gulvstativer,<br />
lett tilbakelente. Konstruert i 1956 og<br />
oppgradert hele to ganger siden den<br />
gang, nå altså i sin tredje utgave. Eieren<br />
lot meg lytte til Kåre Virud fra hans<br />
cd ”I teatret”, og en av de fine tingene<br />
med den plata var at jeg var der da den<br />
ble innspilt. Han dro i gang med ”Ford<br />
Coupé” og jeg ble helt himmelfallen.<br />
Brått var jeg tilbake i Notodden, jeg så<br />
jenta ved min side for mitt indre blikk,<br />
jeg kjente lukta av parfymen hennes,<br />
husket kjolen hennes, jeg følte vibrasjonene<br />
i lokalet, jeg var på konsert! Jeg<br />
har rett og slett aldri før vært så nære<br />
opplevelsen av live elektrisk blues i stuemiljø,<br />
og det var en reise i tid og rom<br />
som gikk utenpå noe jeg før har hørt.<br />
Dette var live! Og ikke bare det, det var<br />
den konserten. Det låt nøyaktig sånn,<br />
denne sommerdagen i teatret!<br />
Ergo har jeg opplevd at enkelte anlegg<br />
kan kopiere enkelte opplevelser, (og<br />
at noen orkestre kan kopiere enkelte<br />
stereoanlegg!), men oppfølgningsspørsmålet<br />
er om disse to anleggene ville<br />
kunne gi noen realistisk opplevelse<br />
innen hverandres spesialgren? Dessverre<br />
kan de ikke gjøre en fullgod jobb i så<br />
henseende, og dette får meg til å undre<br />
på om det er mulig for et anlegg å gjøre<br />
begge disse tingene på troverdig vis? Jeg<br />
tillater meg å tvile sterkt på det. Det ene<br />
er farget av orkesterplassen, det andre<br />
av blueslokalet. Det ene klinger slik at<br />
du kan tillate deg å tro du opplever et<br />
levende orkester, det andre låter så PA at<br />
du uten videre kjenner igjen den reelle<br />
opplevelsen av å være der.<br />
Så da står vi der igjen. Skal du velge<br />
finkultur eller rølp? Eller tar du sjansen<br />
på å prøve deg på alt på en gang, mens<br />
resultatet bare blir at du ikke får noen av<br />
delene? Det paradoksale er jo at gamle<br />
høyttalerkonstruksjoner er best på moderne<br />
lyd, mens moderne høyttalere er<br />
best på klassisk ”gammel” akustisk lyd!<br />
Konklusjonen er: Vær modig, menneske!<br />
Følg din drøm så langt det går.<br />
Man når ikke toppen uten å ofre noe<br />
som helst!<br />
-Hauk<br />
– Hauk 3 3 3<br />
65
Change language