veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Viktige arter:<br />
Gulmaure<br />
Tiriltunge<br />
Firkantperikum<br />
Karve<br />
Fuglevikke<br />
Vanlig øyentrøst<br />
NIJOS rapport 5/05<br />
Vårpengeurt<br />
Blåklokke<br />
Kvitkløver<br />
Raudkløver<br />
Ryllik<br />
Blåkoll<br />
Løvetannarter<br />
Svevearter<br />
Engsoleie<br />
Engsyre<br />
Harerug<br />
Kystmaure<br />
Jordbruksareal<br />
Engkallarter<br />
Raud jonsokblom<br />
Hundekjeks<br />
Prestekrage<br />
Mjødurt<br />
Søtearter<br />
100<br />
Fjellfrøstjerne<br />
Sølvbunke<br />
Engkvein<br />
Raudsvingel<br />
Gulaks<br />
Finnskjegg<br />
Blåtopp<br />
Engrapp<br />
Dunhavre<br />
Engfrytle<br />
Sauesvingel<br />
Engkransmose<br />
Forhold til andre typer: Avgrensing mot dyrka mark (11a) gjøres ved å bedømme om overflata<br />
er skikka til maskinell høsting. Typen kan i blant ha mye til felles med fukt- <strong>og</strong> strandenger (10e).<br />
Her vil det være nødvendig å skille på grunnlag av dominans mellom typiske beitearter <strong>og</strong><br />
karakterarter for fukt- <strong>og</strong> strandeng. Det samme gjelder mot myr. Vi vil <strong>og</strong>så ha gradvise<br />
overganger til andre fastmarkstyper der en må bedømme preget av beite. Grensa mot<br />
hagemarksk<strong>og</strong> settes ved 25% kronedekning av trær.<br />
Tolking <strong>og</strong> kartlegging: Beitevoller er ofte inngjerda <strong>og</strong> har da ei skarp grense mot mindre<br />
kultivert vegetasjon. På Økonomisk kartverk er slike areal klassifisert som innmarksbeite.<br />
Beitevoller i utmark kan ha gradvise overganger mot mange andre vegetasjonstyper som<br />
nødvendiggjør feltbefaring. Arrondering, top<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong> beliggenhet vil, sammen med mer ujamn<br />
tone <strong>og</strong> struktur i flybildet, være gode kjennetegn for å skille beite fra den dyrka marka.<br />
Detaljenheter:<br />
G1 Fuktig fattigeng<br />
G2 Blåtoppeng<br />
G3 Sølvbunkeeng<br />
G4 Frisk fattigeng, engkveinrødsvingel-gulakseng<br />
G5 Finnskjeggeng <strong>og</strong> fattig<br />
sauevingeleng<br />
G8 Frisk/tørr, middels baserik eng i<br />
høgereliggende strøk <strong>og</strong> nordpå,<br />
flekkmure-sauesvingeleng<br />
G6 Tørr, meget baserik eng i<br />
låglandet, enghavreeng<br />
G7 Frisk/tørr middels baserik eng,<br />
fortrinnsvis i låglandet, tørreng,<br />
tjæreblomeng, dunhavreeng<br />
G9 Frisk/tørr, middels baserik eng i<br />
nordlige, kontinentale strøk<br />
G10 Hesthavreeng<br />
G11 Vekselfuktig, baserik eng,<br />
blåstarr-engstarreng<br />
G13 Frisk, næringsrik ”natureng”,<br />
sk<strong>og</strong>storkenebb-eng, ballblom-eng<br />
G14 Frisk, næringsrik ”gammeleng”