veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Viktige arter:<br />
Dvergbjørk<br />
Røsslyng<br />
Krekling<br />
Kvitlyng<br />
NIJOS rapport 5/05<br />
Blokkebær<br />
Torvull<br />
Sveltstarr<br />
Bjønnskjegg<br />
Molte<br />
Rundsold<strong>og</strong>g<br />
Småtranebær<br />
Heigråmose<br />
Myr <strong>og</strong> sump<br />
Kvitkrull<br />
Reinlavarter<br />
Torvmoser<br />
Utbredelse: Denne myrtypen finnes over hele landet, fra kysten <strong>og</strong> opp i lågfjellet, men blir<br />
dårlig utvikla i høgereliggende strøk der produksjonen av plantemasse er liten <strong>og</strong> torvoppbygginga<br />
går seint.<br />
Forhold til andre typer: Typen er som regel enhetlig <strong>og</strong> skiller seg greit fra andre myrtyper.<br />
Mot grasmyr brukes dominans av jordvassindikatorer mot de typiske rismyrartene. Dette brukes<br />
<strong>og</strong>så for tuvemyrer der tuvene er dominert av rismyrvegetasjon <strong>og</strong> grasmyras arter dominerer<br />
mellom tuvene. Mot bjønnskjeggmyr (9b) trekkes grensa der dominansen av lyng viker plassen<br />
for bjønnskjegg i så stor grad at denne okkuperer minst 50% av arealet. I nedbørrike strøk kan<br />
overgangen til rishei (2e) være diffus. I tillegg til plantedekket kan da <strong>og</strong>så tuvepreg i overflata<br />
<strong>og</strong> torvdannelse brukes som kjennetegn for rismyra. Der tresettinga dekker 25% av arealet går<br />
type over i myrsk<strong>og</strong> (8b).<br />
Tolking <strong>og</strong> kartlegging: Form <strong>og</strong> beliggenhet er nyttige kriterier ved tolking av flyfoto. Tuver av<br />
risvegetasjon <strong>og</strong> torvmoser vil gi typen en karakteristisk struktur <strong>og</strong> tone på flybildet.<br />
Utforminger dominert av torvull er vanskelig å tolke fra grasmyr.<br />
Detaljenheter:<br />
J2 Ombrotrof tuvemyr<br />
J2a Røsslyng-rusttorvmose-utf.<br />
J2b Dvergbjørk-rusttorvmose-utf.<br />
J2c Kysttorvmose-heigråmose-utf.<br />
J2d Rypebær-heigråmose-utf.<br />
9b Bjønnskjeggmyr<br />
J3 Ombrotrof fastmattemyr<br />
J3a Torvull-rødtorvmose-utf.<br />
J3b Torvull-kjøttorvmose-utf.<br />
K2 Fattig tuvemyr<br />
K2a Røsslyng-dvergbjørk-utf.<br />
K2b Røsslyng-kysthei-utf.<br />
Økol<strong>og</strong>i: Dette er artsfattig myr med fastmattevegetasjon uten tuvedannelse som er dominert av<br />
bjønnskjegg. Myrflata er som regel flat med låg vanngjennomstrømning, men kan <strong>og</strong>så finnes i<br />
svakt hellende terreng.<br />
Fysi<strong>og</strong>nomi: Typen er svært artsfattig, oftest totalt dominert av bjønnskjegg i feltsjiktet. Torvull<br />
<strong>og</strong> sveltstarr kan dominere i enkelte utforminger. Ris spiller en underordna rolle. Botnsjiktet<br />
består av torvmoser. Enheten vil ha en glidende overgang fra ombrotrof karakter til mer preg av<br />
jordvassmyr. Enkelte utforminger kan ha innslag av rikmyrarter. Myrmatta er tett <strong>og</strong> fast, men<br />
ofte brutt opp av våte parti.<br />
81
Change language