veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap

NIJOS rapport 5/05
Tilleggsopplysninger
Tilleggsopplysninger
For å vise viktige trekk ved vegetasjonsdekket som ikke går fram av vegetasjonstypen
brukes tilleggsopplysninger i form av ulike tegn og symbol. Dette kan bli brukt litt
forskjellig for ulike kartleggingsområder etter formålet med kartlegginga og for å belyse
viktige trekk i vegetasjonen av mer lokal karakter. Her følger en beskrivelse av de
tilleggssymbol som blir noenlunde konsekvent brukt.
Grus, sand og jord: Tilleggssymbol kan brukes der vegetasjonsdekket regelmessig er brutt opp
av parti med grus, sand og jord. Dette kan være solifluksjonsjord eller grus- og sand på flyer i
fjellet eller strender elver eller kyst.
: Areal der grus, sand og jord dekker 50-75% av arealet.
Stein og blokker: Dette er symbol som angir dekke av stein og blokker. I skog bedømmes
dekninga uavhengig av kronedekning av tre.
Areal der stein og blokker dekker 50-75% av arealet.
Grunnlendt mark/bart fjell: Disse symbolene forteller at arealet har overveiende tynt jorddekke
eller har høgt innslag av bart fjell.
Areal der jorddekket er tynt (mindre enn 30 cm), eller bart fjell dekker opp til 50% av arealet
(symbolet brukes bare i skog og skogen vil da som regel vise sterk veksthemming).
Areal der bart fjell dekker mellom 50-75% av arealet.
NB! De tilleggssymbolene som er omtalt ovafor skal bare brukes enkeltvis i hver figur. Der
blanding forekommer skal bare dominerende symbol tas med.
~ Spredt vegetasjon: Dette symbolet brukes for å fram areal av typene 12a, b og c som har
mellom 10-25% vegetasjonsdekke. Her må ikke små figurer tas ut.
Vier: Høg dekning av vierarter i busksjiktet forekommer vanlig i høgstaudeeng, men også i
rishei, grasmyr, rik sumpskog og engskoger. Vierdekning graderes slik:
- vier dekker 25-50% av arealet
s - vier dekker mer enn 50% av arealet
( p ) Bregner: Symbolet p (polypodiaceae = familienavnet for de aktuelle bregnene) brukes på
areal som har mer enn 75% dekning av store bregner.
( g ) Grasrik utforming: Areal med høgt innhold av gras (over 50% dekning), slik at
beiteverdien til typen er vesentlig høgere enn normal utforming. For typer som naturlig kan ha
over 50% grasinnhold (lågurteng, grassnøleie m.fl.), skal symbolet brukes bare der beiteverdien
er vesentlig høgere enn normal utforming. Disse utformingene vil nærme seg beitevoll (11b).
Finnskjegg skal ikke regnes med i grasdekning her. Det samme gjelder smyle og skogrørkvein på
hogstflater og blåtopp i fuktheier.
103