veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NIJOS rapport 5/05<br />
Kartleggingsenhetene<br />
5. KARTLEGGINGSENHETENE<br />
Kartleggingsenhetene for <strong>vegetasjonskartlegging</strong> i M 1:<strong>20</strong> <strong>000</strong> - 50 <strong>000</strong> må nødvendigvis<br />
være nokså grove <strong>og</strong> omfatter hver for seg ofte flere plantesamfunn. Ei viktig<br />
målsetting er at forskjellene mellom enhetene skal være større enn de variasjonene som<br />
vil finnes innen hver enkelt enhet. Et annet viktig prinsipp er at hver kartleggingsenhet<br />
skal være definert <strong>og</strong> beskrevet ved hjelp av et sett med detaljenheter. Disse mindre<br />
enhetene utgjør den plantesosiol<strong>og</strong>iske referansen for våre kartleggingsenheter.<br />
Kartleggingssystemet er bygd opp av 12 grupper benevnt med tall. 10 av gruppene omfatter ulike<br />
vegetasjonstyper, i de to siste er det samla arealtyper der vegetasjonsdekke mangler eller er sterkt<br />
kultivert. Gruppenivået avspeiler grove økol<strong>og</strong>iske voksestedsbetegnelser som snøleie, hei, eng<br />
<strong>og</strong> myr. I sk<strong>og</strong> deles det inn etter enkelttreslag eller grupper av treslag. Hver gruppe inneholder<br />
fra 2-8 typer. Disse er nærmere definert ved dominerende <strong>og</strong> karakteristiske arter <strong>og</strong> er benevnt<br />
med bokstaver.<br />
Informasjonen under hver vegetasjonstype er ordna i 6 avsnitt:<br />
• Økol<strong>og</strong>i: Plassering i terrenget, tilgang på vann <strong>og</strong> næring, snødekke m.m.<br />
• Fysi<strong>og</strong>nomi: Beskrivelse av vegetasjonsdekkets utseende med vekt på dominerende<br />
arter <strong>og</strong> vegetasjonsdekkets struktur i rom <strong>og</strong> høgde.<br />
• Viktige arter: Liste over arter som dominerer (feit skrift) eller er typiske for<br />
vegetasjonstypen.<br />
• Utbredelse: Grov angivelse av utbredelse, ofte med henvisning til vegetasjonssoner.<br />
• Forhold til andre typer: Viktige kriterier i avgrensinga mot nærliggende<br />
vegetasjonstyper.<br />
• Tolking <strong>og</strong> kartlegging: Praktiske råd for kartlegging i felt.<br />
• Detaljenheter: For Norge er det laga et landsdekkende system av enheter for <strong>vegetasjonskartlegging</strong><br />
i stor målestokk (1:5 <strong>000</strong> - <strong>20</strong> <strong>000</strong>). Nærmere beskrivelse av disse<br />
finnes i "Vegetasjonstyper i Norge" (Fremstad 1997). For å knytte forbindelsen mellom<br />
dette systemet <strong>og</strong> oversiktskartleggingssystemet, er det under hver type lista opp hvilke<br />
detaljerte enheter som inngår.<br />
Ved oversiktskartlegging av vegetasjon vil trekk ved vegetasjonsdekkets fysi<strong>og</strong>nomi som kan<br />
observeres i flyfoto eller f.eks. ved bruk av kikkert, spille en større rolle ved klassifisering av<br />
enhetene enn ved detaljert kartlegging. Enkelte detaljenheter vil forekomme i to forskjellige<br />
kartleggingsenheter på oversiktsnivå, fordi lett observerbare skiller i vegetasjonsstrukturen deler<br />
enheten i to. I sk<strong>og</strong> deler oversiktssystemet inn etter treslag på første nivå, mens det detaljerte<br />
systemet deles etter vokseforhold. Dette gjør at noen av de samme detaljenhetene vil gå igjen<br />
innen lauvsk<strong>og</strong>, furusk<strong>og</strong> <strong>og</strong> gransk<strong>og</strong> på oversiktsnivå.<br />
25
Change language