veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap

NIJOS rapport 5/05
Snøleie
Forhold til andre typer: Mot grassnøleie (1b) skilles typen best ved negative karakterer, dvs. at i
1b finnes arter som aldri finnes i 1a, mens det er svært få arter fra 1a som ikke også kan opptre i
1b. I oversiktskartlegging er vi avhengig av å bruke kriterier mer knytta til utseende. Det som er
lettest observerbart er fordelinga mellom moser/solifluksjonsjord og karplanter. Grensa bør settes
der mosedekket og solifluksjonsjord ikke lenger gir preget til vegetasjonstypen.
Høg dekning av krypende karplanter som musøre, polarvier, rynkevier og raudsildre, preger
vegetasjonsbildet lite på avstand. Slike areal føres til 1a. Utforminger med frodig vekst av disse
plantene og betydelig innslag av andre karplanter vil komme i 1b. Våtsnøleie med høgt innslag av
karplanter settes i 1b.
Tolking og kartlegging: Høg mosedekning, fuktighet og naken jord gir mosesnøleiene en mørk
fargetone på flyfoto. Sterkt grønnskjær i terrenget tyder på høg dekning av karplanter og arealet
vil da kunne føres til 1b. En må være oppmerksom på at enkelte mosearter også kan få sterkt
grønnskjær ut over høsten. Mye solifluksjon i andre vegetasjonstyper f.eks. i grassnøleier, gir
preg av mosesnøleie på avstand. Ved kartlegging føres disse arealene til mosesnøleie dersom
feltsjekk er tidkrevende.
Snøflekker på flybildene er et nyttig hjelpemiddel ved tolking. Etter å ha slått fast i hvilken grad
snøflekkene dekker mosesnøleia på noen lokaliteter, kan denne viten brukes og ekstrapoleres til
andre, tilsvarende lokaliteter. Typens karakteristiske plassering i terrenget er ellers til god hjelp
ved tolking.
Detaljenheter:
T4 Museøresnøleie
T4a Museøre-utf.
T4b Issoleie-utf.
T4c Frytle-utf.
T5 Fattig mosesnøleie
T5a Snøbinnemose-
snøfrostmose-utf.
1b Grassnøleie
T5b Krypsnømose-utf.
T5c Sotmose-utf.
T5d Rødknoppnikke-utf.
T6 Rynkevier-polarviersnøleie
T5a Rynkevier-utf.
T5b Polarvier-utf.
T7 Rikt mosesnøleie
29
T8 Fattig våtsnøleie
T8a Stjernesildre-fjellsyre-utf.
T8b Fjellbunke-rypestarr-utf.
T8c Jøkelstarr-utf.
T8d Snøull-utf.
T9 Rikt våtsnøleie
T9a Sildre-snøarve-utf.
T7a Snøsoleie-polarsoleie-utf.
T7c Snøgras-utf.
Økologi: Vegetasjonstype i lesider med langvarig snødekke, men smelter tidligere ut enn forrige
type. Utsmelting skjer som regel i slutten av juni eller først i juli. Næringstilstanden i
jordsmonnet er fattig til moderat. De moderate snøleia på næringsrik grunn føres til lågurteng
(3a). Vasstilgangen i vekstsesongen kan variere mye fra rikelig ved utsmelting til god opptørking
ut over høsten. Svak solifluksjon kan opptre.
Fysiognomi: Dette er en vegetasjonstype med flere utforminger. Felles for disse er en artsfattig
vegetasjon dominert av gras og halvgras. Stivstarrdominans er mest vanlig i grassnøleier i
fjellkjeda i Sør-Norge, mens smyledominerte utforminger er mer vanlig i Nord-Norge og på
Vestlandet. Ut mot kysten dominerer finnskjegg ofte i grassnøleia. Årsaken til dette kan være
denne artens evne til å tåle hyppig frysing og smelting i jordsmonnet vår og høst.