veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Viktige arter:<br />
Sølvvier<br />
Lappvier<br />
Myrtevier #<br />
Pors<br />
Myrhatt<br />
Bukkeblad<br />
Myrfiol<br />
NIJOS rapport 5/05<br />
Tepperot<br />
Rome<br />
Bjønnbrodd *<br />
Jåblom *<br />
Fjelltistel *<br />
Svarttopp *<br />
Vanlig myrklegg<br />
* Rikmyr # Kalkmyr<br />
Flekkmarihand<br />
Fjellfrøstjerne *<br />
Engmarihand *<br />
Gulsildre #<br />
Brudespore #<br />
Duskull<br />
Torvull<br />
Myr <strong>og</strong> sump<br />
Bjønnskjegg<br />
Blåtopp<br />
Flaskestarr<br />
Trådstarr<br />
Slåttestarr<br />
Stolpestarr<br />
Stjernestarr<br />
84<br />
Sveltull<br />
Gråstarr<br />
Strengstarr<br />
Kornstarr *<br />
Breiull *<br />
Gulstarr *<br />
Blankstarr *<br />
Myrtust #<br />
Kastanjesiv #<br />
Trillingsiv #<br />
Hårstarr #<br />
Sotstarr #<br />
Utbredelse: Dette er den vanligste av myrtypene <strong>og</strong> finnes over hele landet fra kysten <strong>og</strong> opp i<br />
lågfjellet. Særlig i området opp mot <strong>og</strong> like over sk<strong>og</strong>grensa kan typen danne store,<br />
sammenhengende parti.<br />
Forhold til andre typer: Grasmyrene vil kunne grense mot de fleste andre vegetasjonstypene.<br />
Vanskeligheter kan oppstå ved avgrensing mot bjønnskjeggmyr (se 9b), fukthei i låglandet (se<br />
10c), alpin fukthei (se 2g) <strong>og</strong> høgstaudeeng (se 3b). Kalkmyrene kan ha en diffus overgang mot<br />
lågurteng <strong>og</strong> reinrosehei. Her må preget av typen brukes som hjelpemiddel, sammen med<br />
dominansforholdet mellom fastmarksarter <strong>og</strong> myrarter.<br />
Tolking <strong>og</strong> kartlegging: I kontinentale strøk av landet hører avgrensing av grasmyr til de mindre<br />
problemfylte. På flyfotoet kan grasmyrene variere mye i fargetone fra våte til mindre fuktige<br />
parti. Dette kan vanskeliggjøre tolking av grenser mellom ulike myrtyper. I motsetning til rismyr<br />
så vil strukturen på grasmyrene alltid være jamn der det ikke er busksjikt. I nedbørrike strøk med<br />
bakkemyrer blir forholdene mer kompliserte. Tilleggssymbol for kalkmyr føres på der flere av de<br />
typiske kalkmyrartene forekommer jamt (se artsliste).<br />
Detaljenheter:<br />
K1 <strong>Sk<strong>og</strong></strong>-/krattbevokst fattigmyr (under 25%<br />
kronedekning av trær)<br />
K1a <strong>Sk<strong>og</strong></strong>myr-utf.<br />
K1b Granstarr-utf<br />
K1c Pors-utf.<br />
K1d Vier-utf.<br />
K3 Fattig fastmattemyr<br />
K3a Klokkelyng-rome-utf.<br />
K3b Rundstarr-utf.<br />
L1 Intermediær sk<strong>og</strong>/krattmyr (under 25 %<br />
kronedekning av trær)<br />
L1a <strong>Sk<strong>og</strong></strong>-utf.<br />
L1b Kratt-utf.<br />
L2 Intermediær fastmattemyr<br />
M1 Rik sk<strong>og</strong>/krattmyr (under 25 % kronedekning av<br />
trær)<br />
M1a Or-pors-utf.<br />
M1b Myrtevier-sotstarr-utf.<br />
M2 Middelsrik fastmattemyr<br />
M3 Ekstremrik fastmattemyr (får tilleggssymbol "k")<br />
M3a Brunskjene-nebbstarr-utf.<br />
M3b Sotstarr-blankstarr-utf.
Change language