veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NIJOS rapport 5/05<br />
Fukt- <strong>og</strong> sumpsk<strong>og</strong><br />
Myrsk<strong>og</strong> med furu. Åsnes, Hedmark. Myrsk<strong>og</strong> med planta gran. Vega, Nordland (MIA).<br />
fattig sumpsk<strong>og</strong> (8c) settes grensa etter dominans av jordvassindikatorer i forhold til de typiske<br />
artene fra myrsk<strong>og</strong>en. Grensa mot rismyr (9a) settes etter dekning av tresjikt. Ofte finner vi spredt<br />
småfuru som ikke holder kravet til sk<strong>og</strong>. Slike areal føres til myr med tilleggstegn for furu.<br />
Tolking <strong>og</strong> kartlegging: Typisk myrsk<strong>og</strong> har et karakteristisk utseende på flybildet <strong>og</strong> opptrer<br />
gjerne som veldefinerte "øyer" i sk<strong>og</strong><strong>landskap</strong>et. Glissen furu- eller bjørkesk<strong>og</strong> på torv uten<br />
særlig tilsig fra kantene er som regel myrsk<strong>og</strong>. Ofte finner vi myrsk<strong>og</strong> i kanten av åpne rismyrer<br />
med mer glidende overgang til fastmarkssk<strong>og</strong>. Her er tetthet <strong>og</strong> høgde på tresetting viktig ved<br />
grensedraging.<br />
Detaljenheter:<br />
J1 Tre-/sk<strong>og</strong>bevokst ombrotrof sk<strong>og</strong>myr<br />
8c Fattig sumpsk<strong>og</strong><br />
Økol<strong>og</strong>i: <strong>Sk<strong>og</strong></strong> på forsumpa mark i senkninger i fastmarkssk<strong>og</strong> <strong>og</strong> langs kanten av elver, vann <strong>og</strong><br />
myrer. I nedbørrike områder kan typen <strong>og</strong>så opptre i hellende terreng. Næringstilgangen er<br />
moderat til liten. Typen utgjør gjerne en sone mellom fattig/intermediær grasmyr <strong>og</strong> fastmark.<br />
Fattig <strong>og</strong> intermediær myr med tresetting som tilfredsstiller kravet til sk<strong>og</strong>, blir <strong>og</strong>så ført hit.<br />
Fysi<strong>og</strong>nomi: Gran, bjørk <strong>og</strong> gråor er vanlig i tresjiktet. I ytre strøk på Vestlandet forekommer<br />
svartor som dominerende treslag. Tresettinga kan være av varierende tetthet, men trærne vil være<br />
tydelig hemma i vekst. Ofte har vi et ujamt busksjikt av smågran <strong>og</strong> bjørk. Innslag av vierarter er<br />
vanlig i busksjiktet, i nedbørrike strøk forekommer pors. Feltsjiktet varierer mye etter tilgang på<br />
vann <strong>og</strong> næring i jorda. Tørre utforminger vil ha høg dekning av lyng, mens rike <strong>og</strong> fuktige<br />
former får mer starr, gras <strong>og</strong> urter. Vanlige arter er molte, sk<strong>og</strong>snelle, blåbær, blåtopp, trådsiv <strong>og</strong><br />
flere starrarter. Botnsjiktet består av ei tett matte med torvmoser.<br />
76
Change language