veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NIJOS rapport 5/05<br />
Gransk<strong>og</strong><br />
Gransk<strong>og</strong><br />
På grunn av sein innvandring har grana begrensa utbredelse. Gransk<strong>og</strong> finnes som<br />
naturlig bestand på Østlandet <strong>og</strong> fra Nordmøre nordover til Rana <strong>og</strong> Saltdal. Ellers<br />
finnes bare spredte forekomster. På Vestlandet, med unntak av Voss <strong>og</strong> Granvin, <strong>og</strong> i<br />
store deler av Nord-Norge mangler grana naturlig, men etter hvert er store areal blitt<br />
tilplanta med norsk gran <strong>og</strong> sitkagran i kyststrøka. 35% av sk<strong>og</strong>arealet under<br />
barsk<strong>og</strong>sgrensa er gransk<strong>og</strong>. Grana dominerer vanligvis de bedre lokalitetene i barsk<strong>og</strong>,<br />
det vil si blåbærmark <strong>og</strong> rikere.<br />
Snauflater i gransk<strong>og</strong> skal <strong>og</strong>så registreres som gransk<strong>og</strong> sjøl om flata domineres av<br />
lauvkratt. Lauvsk<strong>og</strong> skal bare registreres der bestand er godt utvikla (4-5 m høge<br />
lauvtrær) <strong>og</strong> det er lite som tyder på at planting av gran vil finne sted. I tette plantefelt vil<br />
undervegetasjonen etter hvert bestå bare av moser <strong>og</strong> strø. For identifikasjon av<br />
vegetasjonstype må en søke hjelp i omkringliggende lauvsk<strong>og</strong>, terrengform <strong>og</strong> andre<br />
faktorer som kan gi indikasjoner. I plantefelt under skjerm av lauvtrær registreres arealet<br />
som barsk<strong>og</strong> når plantene begynner å få noe dekning <strong>og</strong> gir inntrykk av å være i god<br />
vekst slik at de med tiden vil ta over. I sk<strong>og</strong>reisningsområder er det lett å overse slike<br />
plantefelt.<br />
7a Lav- <strong>og</strong> lyngrik gransk<strong>og</strong><br />
Økol<strong>og</strong>i: Gransk<strong>og</strong> kan i enkelte tilfeller forekomme på mark som er fattigere enn blåbærsk<strong>og</strong>.<br />
Dette forekommer særlig i fjellsk<strong>og</strong>, men småvokst gran kan <strong>og</strong>så dominere på skrinne areal i<br />
gransk<strong>og</strong>områder. Dette kan være et resultat av at furua er tatt ut ved h<strong>og</strong>st. På godt drenerte<br />
elvesletter kan felt- <strong>og</strong> botnsjikt sammenfalle med lav- <strong>og</strong> lyngrik sk<strong>og</strong> mens tresjiktet kan nå ned<br />
i grunnvannet med røttene <strong>og</strong> være relativt frodig. I sk<strong>og</strong>reisingstrøk på Vestlandet <strong>og</strong> i Nord-<br />
Norge forekommer plantefelt av gran på svært fattig mark.<br />
Fysi<strong>og</strong>nomi: Som regel småvokst, pistrete gran ofte i blanding med furu <strong>og</strong> bjørk. På elvesletter<br />
kan trærne ha bedre vekst. Felt- <strong>og</strong> botnsjikt vil være likt med 4a <strong>og</strong> 6a.<br />
Viktige arter:<br />
Gran<br />
Bjørk<br />
Furu<br />
Dvergbjørk<br />
Røsslyng<br />
Fjellkrekling<br />
Tyttebær<br />
Blokkebær<br />
Blåbær<br />
Smyle<br />
Etasjehusmose<br />
Sigdmoser<br />
Furumose<br />
Torvmoser<br />
Reinlavarter<br />
Kvitkrull<br />
Utbredelse: <strong>Sk<strong>og</strong></strong>type med liten utbredelse. Forekommer i gransk<strong>og</strong>strakter <strong>og</strong> som plantefelt på<br />
Vestlandet <strong>og</strong> i Nord-Norge.<br />
Forhold til andre typer: Lav- <strong>og</strong> lyngrik gransk<strong>og</strong> skilles fra 4a <strong>og</strong> 6a på grunnlag av treslagsdominans.<br />
Overgang mot blåbærgransk<strong>og</strong> (7b) vil være gradvis <strong>og</strong> settes der blåbærsk<strong>og</strong>sindikatorer<br />
som sk<strong>og</strong>stjerne, maiblom, hårfrytle m.fl. forekommer jamt. Ellers kan dominans av<br />
blåbær mot andre lyngarter brukes der bruk av indikatorarter vil medføre mye feltbefaring.<br />
69
Change language