veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tolking <strong>og</strong> kartlegging: Mens 6a vil okkupere de mest grunnlendte <strong>og</strong> tørre partiene, vil<br />
blåbærfurusk<strong>og</strong> ha sin plass i lier <strong>og</strong> flate parti med bedre vannforsyning. Trærne i bestandet<br />
vil være jamnere <strong>og</strong> tettere.<br />
Detaljenheter:<br />
A4 Blåbærsk<strong>og</strong><br />
A4a Blåbær-utf.<br />
A4b Blåbær-skrubbær-utf.<br />
A4c Blåbær-krekling-utf.<br />
6c Engfurusk<strong>og</strong><br />
NIJOS rapport 5/05<br />
A5 Småbregnesk<strong>og</strong><br />
A5a Småbregne-lågland-utf.<br />
A5b Bregne-skrubbær-utf.<br />
Økol<strong>og</strong>i: I sjeldnere tilfeller vil furu kunne dominere på rik mark, helst på tørr, grunnlendt<br />
mark på næringsrike bergarter, men dette kan <strong>og</strong>så forekomme på frisk grunn. Furu kan<br />
dominere i næringsrike sig, der trea er knytta til næringsfattige tuver. Furudominans på rikere<br />
mark kan ha sin årsak i uth<strong>og</strong>ging av andre treslag eller sterk beiting som har holdt<br />
lauvtreoppslaget nede.<br />
Fysi<strong>og</strong>nomi: På tørre lokaliteter på næringsrike bergarter finner vi ei lågurtutforming<br />
dominert av småvokste grasarter <strong>og</strong> låge urter. På frisk grunn vil undervegetasjonen være<br />
høgstaude- eller storbregneprega som i 4c <strong>og</strong> 7c, mens furu dominerer over bjørk eller gran i<br />
tresjiktet. På slik mark blir furua grov <strong>og</strong> kraftig. I næringsrike sig vil vi ofte ha en mosaikk<br />
av rikmyr i botnen <strong>og</strong> lyngrike tuver med furu. Denne utforminga bør klassifiseres som en<br />
mosaikk mellom lav- <strong>og</strong> lyngrik sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> kalkmyr (6a/9ck).<br />
Viktige arter:<br />
Furu<br />
Bjørk<br />
Gran<br />
Tyrihjelm<br />
Turt<br />
Mjødurt<br />
Kvitbladtistel<br />
<strong>Sk<strong>og</strong></strong>storkenebb<br />
<strong>Sk<strong>og</strong></strong>fiol *<br />
Legeveronika *<br />
Jordbær *<br />
Teiebær *<br />
Engsoleie<br />
Gulsildre #<br />
Svarttopp #<br />
Fjellfrøstjerne#<br />
Kranskonvall<br />
Fjelltistel #<br />
Gulaks<br />
Sølvbunke<br />
66<br />
Engkvein<br />
Fingerstarr<br />
Hengeaks *<br />
* Vanligst i lågurttypen # Vanligst i mosaikktypen (på tuvene vil arter fra 6a dominere)<br />
Utbredelse: Dette er en sk<strong>og</strong>type som forekommer i begrensa omfang, men kan være vanlig i<br />
typiske furusk<strong>og</strong>sområder som øvre deler av Gudbrandsdalen <strong>og</strong> fjordstrøk på Vestlandet.<br />
Engfurusk<strong>og</strong>, lågurtutf. Flora, S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane<br />
(HPK).<br />
Engfurusk<strong>og</strong>, høgstaudeutf. Sel, Oppland.
Change language