veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
veiledning i vegetasjonskartlegging m 1 : 20 000 - Skog og landskap
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NIJOS rapport 5/05<br />
Litt vegetasjonsøkol<strong>og</strong>i<br />
Høgt til fjells kan vi oppleve at både tynt snødekke <strong>og</strong> kort vekstsesong sammen virker<br />
begrensende for planteveksten. Her finner vi derfor ei “pussig” blanding av arter som ellers<br />
vokser på vidt forskjellige lokaliteter, men som har det til felles at de tåler både frost, vindslit<br />
<strong>og</strong> kort vekstsesong. Her kan rabbeartene rabbesiv <strong>og</strong> gulskinn vokse side om side med<br />
snøleieartene moselyng <strong>og</strong> musøre.<br />
2.3.4 Vannet i jorda<br />
Forskjellige arter <strong>og</strong> plantesamfunn setter ulike krav til vanntilgang. Noen arter, bl.a. mjølbær,<br />
rabbesiv, sauesvingel <strong>og</strong> kvitkrull får sin beste utvikling på tørre, skrinne rygger. Andre arter<br />
som tyrihjelm, sølvbunke <strong>og</strong> de fleste bregnene er avhengige av nokså konstant, frisk<br />
vanntilførsel. Røsslyng, blokkebær, finnskjegg <strong>og</strong> dvergbjørk tilpasser seg både tørt <strong>og</strong> fuktig<br />
jordsmonn <strong>og</strong> er dermed dårlige indikatorer på jordfuktighet. Myrplantene tåler permanent,<br />
stillestående jordvann.<br />
Vanntilgangen i jorda reguleres først <strong>og</strong> fremst av nedbørmengde, jordart <strong>og</strong> terrengform.<br />
Vannlagringsevnen i jorda er avhengig av jordarten. Stort innhold av leirpartikler eller humus<br />
gir god vannlagring, mens grovkorna jordarter holder lite vann tilbake. Grunnvannet vil ligge<br />
i forskjellig nivå under jordoverflata avhengig av grunnforhold <strong>og</strong> terrengform. I hellende<br />
terreng vil det foregå kontinuerlig vanntransport høgt i jordsmonnet. Langs bekker <strong>og</strong> vann vil<br />
grunnvannsnivået være påvirka av nivået fra den åpne vannoverflata. I opplendt terreng, på<br />
rabber <strong>og</strong> koller, vil grunnvannet stå lågt eller mangle helt dersom det er grunnlendt. På slike<br />
steder vil mye av vannet fra nedbøren renne bort på overflata.<br />
Langs bekker der vegetasjonen når ned i grunnvannet<br />
får en frodig vegetasjon, mens rabber på<br />
sida er svært fattige. Sør-Fron, Oppland.<br />
I den bratte lisider går grunnvasstrømmen høgt i<br />
jordsmonnet <strong>og</strong> kan gi svært frodig plantevokster.<br />
Målselv, Troms.<br />
I strøk med mye nedbør kan det være godt med vann <strong>og</strong>så på forhøyninger i terrenget <strong>og</strong> på<br />
grove avsetninger, selv om avrenninga er stor. Dette gjenspeiles i vegetasjonstypenes fordeling<br />
i terrenget. Vi kan her finne myrvegetasjon på opplendte terrengformer <strong>og</strong> innslag av<br />
fuktighetskrevende arter i de fleste vegetasjonstyper. I strøk med lite nedbør er vegetasjonen<br />
mer avhengig av sigevannet i jorda. Her vil vi finne fuktighetskrevende arter <strong>og</strong> samfunn<br />
nederst i lier, i forsenkninger <strong>og</strong> langs breddene av elver <strong>og</strong> bekker. Myrvegetasjon finner vi<br />
8
Change language