Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

svekket betydning. Har endringer av den statlige støtten til scenekunstinstitusjoner ført
til økt markedsretting?
• For det andre vil jeg undersøke forholdet mellom kunst og moral. Her vil jeg ta
utgangspunkt i kultur- og scenekunstpolitiske dokumenter med sikte på å undersøke
hvilken samfunnsmessig rolle og moralsk status scenekunsten tillegges. I denne
sammenhengen vil jeg stille spørsmålene om hvorvidt scenekunsten i tråd med de
moderne forståelsene av kunst forstås som en særskilt tilgang til erkjennelse, om
scenekunst forstås som noe som er spesielt godt for mennesket, eller om scenekunsten
i tråd med beskrivelser av en postmoderne kultursituasjon snarere forstås som sidestilt
med andre kulturuttrykk.
• For det tredje vil jeg undersøke forholdet mellom kunst og økonomi/administrasjon.
Her er det empiriske utgangspunktet en case-studie av et stort norsk institusjonsteater.
Her vil jeg rette søkelyset mot hvordan forholdet mellom kunst på den ene siden og
økonomi og administrasjon på den andre forstås og håndteres i ledelsen og
organiseringen av teatrets virksomhet. Hvorvidt og eventuelt på hvilke måter
innebærer økt bruk av økonomisk-administrative metoder i ledelsen og organiseringen
av teatret at forestillingen om kunstens autonomi har fått svekket betydning?
Ved å rette fokus mot hvordan kunstens grenser mot andre deler av den sosiale virkeligheten
markeres og reforhandles eller brytes ned og gjøres mindre betydningsfulle, er tanken at de
ovennevnte analytiske inngangene og empiriske nedslagene skal gi meg mulighet til å gi svar
på hvorvidt forestillingen om kunstens autonomi virker konstitutivt i måten scenekunsten
forstås på i våre dager.
1.2 Avhandlingen steg for steg
Denne avhandlingen har tre hoveddeler. I kapittel 2-4 drøfter jeg det analytiske
utgangspunktet for avhandlingen. I kapittel 2 drøfter jeg foreliggende forskningsbidrag som
berører de emnene jeg behandler i denne avhandlingen. For å komme i dialog med det
kunnskapsfeltet denne avhandlingen er et bidrag til, forsøker jeg å tegne et kart over
diskusjonene og posisjonene som preger forskningen og faglitteraturen på området. Jeg vil
sette et særskilt fokus på hva slags antakelser ulike bidrag legger til grunn i spørsmålet om
hvilken betydning forestillingen om kunstens autonomi har i vår tid.
Kapittel 3 er avhandlingens teorikapittel. Ved hjelp av begreper fra Pierre Bourdieu,
Niklas Luhmann og Michel Foucault drøfter jeg og gjør rede for avhandlingens teoretiske
13