Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4) Kunstens autonomi har en tvetydig status. På den ene siden utgjør den moderne<br />
forståelsen av kunst et viktig referansepunkt i dagens kunstfelt. På den andre siden<br />
gjør postmoderne kunstforståelser seg stadig mer gjeldende.<br />
Spørsmålet om <strong>kunsten</strong>s autonomi er imidlertid ikke den overordnede problemstillingen som<br />
er blitt søkt besvart i de ovennevnte studiene. Det kan innvendes at dette langt på vei er et<br />
spørsmål som vanskelig lar seg besvare på noen meningsfull måte. Det er for stort. Det er for<br />
vidt. Det er for ullent. Når jeg likevel har satt meg fore å undersøke hvilken betydning<br />
forestillingen om <strong>kunsten</strong>s autonomi har i norsk scenekunst på starten av 2000-tallet, er det<br />
fordi jeg mener forestillingen om <strong>kunsten</strong>s autonomi er et sentralt referansepunkt for veldig<br />
mye av den meningsproduksjonen som har foregått både i kunstfeltet <strong>og</strong> i de vitenskapelige<br />
disiplinene som behandler <strong>kunsten</strong>. Dette mener jeg <strong>og</strong>så går tydelig fram av min drøfting i<br />
dette kapitlet. La meg derfor spesifisere hva slags ærend jeg er ute i.<br />
Når jeg tar utgangspunkt i forestillingen om <strong>kunsten</strong>s autonomi, er det med sikte på å<br />
undersøke hvorvidt denne forestillingen gjør seg gjeldende i sentrale diskurser i <strong>og</strong> omkring<br />
kunstfeltet, hvorvidt denne forestillingen brytes mot (eller kanskje brytes ned av) andre typer<br />
av forestillinger, <strong>og</strong> eventuelt på hvilke måter denne forestillingen <strong>og</strong> brytningen mot andre<br />
typer av forestillinger virker konstitutivt på prosesser som preger dagens scenekunstfelt. Jeg<br />
har altså til hensikt å studere forholdet mellom ulike måter å betrakte kunst på. I denne<br />
sammenhengen skriver jeg konsekvent forestillingen om <strong>kunsten</strong>s autonomi. Med dette vil jeg<br />
indikere et bestemt analytisk perspektiv. Formuleringen er valgt for å understreke at <strong>kunsten</strong>s<br />
autonomi utgjør kjernen i en bestemt måte å forstå kunst på. <strong>Den</strong>ne forståelsesmåten er vokst<br />
fram som et resultat av historiske prosesser <strong>og</strong> må forstås på bakgrunn av de historiske,<br />
kulturelle <strong>og</strong> sosiale forutsetningene som gjorde den mulig. Kunstens autonomi er ikke en<br />
absolutt eller på forhånd gitt størrelse, <strong>og</strong> forestillingen det her er snakk om, vil i likhet med<br />
andre forestillinger oppfattes ulikt i ulike sosiale <strong>og</strong> historiske kontekster. Ved å forholde meg<br />
til <strong>kunsten</strong>s autonomi på denne måten, ønsker jeg i denne avhandlingen å rette<br />
oppmerksomheten mot meningsdimensjonen ved det feltet jeg studerer. Men hva innebærer<br />
det? Hva er meningsnivået? Og hvordan kan vi stille det analytiske blikket inn mot dette<br />
nivået? I det neste kapitlet vil jeg diskutere ulike teoretiske bidrag med sikte på å etablere et<br />
analytisk rammeverk som kan brukes til å undersøke hvordan scenekunst gis mening med<br />
utgangspunkt i ulike betraktningsmåter.<br />
39
Change language