Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

1. Innledning
1.1 Kunstens autonomi under press?
Forestillingen om autonomi er omdreiningspunktet for det moderne samfunnets forståelser av
kunsten. Ikke minst er denne forestillingen blitt etablert gjennom den filosofiske estetikken
med Kants estetikk som et av de mest epokegjørende bidragene (Kant 1995 [1790]). Kunsten
blir forstått som en særegen sosial sfære som fungerer i kraft av egne ”lover og regler”.
Autonomiforståelsen kommer særlig til uttrykk i et krav om at kunst må betraktes i kraft av
seg selv og sin egenverdi. Kunsten forstås som en selvinnlysende verdi, en verdi med allmenn
eller universell gyldighet, en verdi som hviler i seg selv. Kunsten forstås som noe som
kommer til oss med en bydende kraft. I tråd med de moderne forståelsene må kunsten
oppleves og vurderes på sine egne premisser og ikke ut fra kriterier som er utviklet for andre
formål. Kunst må ikke gjøres til gjenstand for økonomiske, politiske, juridiske, moralske eller
pedagogiske vurderinger. Kunst gjør krav på å bli møtt med en estetisk betraktningsmåte.
Skal vi tro på mange av de beskrivelsene som gis av endringer i og omkring kunstfeltet, er
imidlertid kunstens autonomi nå under hardt press eller gått tapt.
For det første hevdes det at nyliberalismens økte gjennomslag i politikk og
samfunnsliv utfordrer kunstens autonomi. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu (2001:84)
skriver for eksempel:
Sagen er, at den principielle uafhængighed af økonomiske interesser, det kulturelle felt
med besvær har tilkæmpet sig, er truet i selve sit fundament af en kommerciel logik,
der sætter sig igennem på alle niveauer af den kulturelle produktion og distribution af
kulturelle udtryk.
Det nyliberalistiske evangeliums profeter prædiker, at her – altså på det
kulturelle område – vil markedskræfterne – ligesom på alle andre områder af
tilværelsen – vise sig at være en velsignelse.
I følge Bourdieu er feltene for kulturell produksjon, herunder kunstfeltet, altså i ferd med å bli
gjennomsyret av en markedsøkonomisk logikk som setter profitt høyest av alle verdier.
Generelt framstilles nyliberalismen gjerne som en ideologi som kjennetegnes av motstand
mot omfattende statlig styring av og inngrep i samfunnslivet (Giddens 1999). Mens det
tradisjonelle sosialdemokratiet har tatt mål av seg til å sørge for borgernes velferd gjennom en
bredt anlagt velferdsstat, som også omfatter produksjon og distribusjon av kunst, legger den
nyliberalistiske ideologien vekt på at velferd først og fremst skapes ved markedsstyrt
økonomisk vekst (samme sted).
Innenfor rammene av velferdsstaten er det blitt etablert ordninger som sikrer det
økonomiske grunnlaget for en rekke former for kunstnerisk virksomhet. En av
7